-
Kolonikappløpet i Afrika
Kappløpet om Afrika er når dei europeiske stormaktane i tida frå 1870 til 1914 forsøkte å sikre seg styrst mogleg område over Afrika. Desse områda blei erobra til kolonier igjennom blodige kamper mot dei lokale innbyggjarane i området. Igjennom kolonikrigen klarte dei ulike stormaktane i Europa å få politisk, økonomisk og militær makt over det meste av det afrikanske kontinentet. Dette skapa ein spenning imellom landa. -
Flåtekappløpet
Styresmaktene prøvde å ha større og sterkare militære enn dei andre dette resulterte i at alle styresmaktene økte flåta deira større og større som svar på kva dei andre gjorde. Dette skapa ein ond sirkel. Den stadig økande rivaliseringa og endrande maktforhold sate preg på internasjonale avtalar. -
Militær opprustning
Alle stormaktane bygga opp hærane og flåtane deira. Dette kunne ein lettast sjå hos Tyskland, der dei var for fult for å bygge opp den militærske kapasiteten. Men og Storbritania bygde opp den militærske hæren med å feks vere med i flåtekapløpe med Tyskland. -
Tripelententen
Tripelententen:
Storbritania, Frankrike, Russland
Avtalane mellom dei tre stormaktane Russland, Storbritannia og Frankrike utgjorde ikke noen allianse, som trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia, men var eit laust samarbeid. -
Maktbalansa forstyrrast
Tyskland blei samla av Otto von Bismarck (Jernkansleren) som gjorde Tyskland til ein veldig sterk makt, dette forstyra maktbalansa. -
Trippel aliansen
Trippel aliansen:
Tyskland, Austerike-Ungarn, Italia
Danna 1882 -
Krigen på Balkan
Den første balkankrig blei utkjempa imellom Det osmanske rike og ein koalisjon med Serbia, Montenegro, Hellas og Bulgaria. Krigen varte frå 8. oktober 1912 til 18. mai 1913, då ein fredsavtale blei undertegna i London. -
Marne-slagene
Kampane ved elva Marne utgjorde to sentrale hendelsar under første verdskrig. Båe gongane skulle utfallet av slagane føre til tysk nederlag og få konsekvensar for krigens utvikling. I 1914 markerte det overgånga frå rørsle krigsføring til skyttergravskrig, mens det tyske nederlaget i 1918 blei etterfulgt av den allierte storoffensiven som skulle føre til krigens slutt. -
Myrd i sarajevo
Skuddane i Sarajevo den 28. juni 1914 der den austerrisk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg blei myrda, blei det som kom til å utlause julikrisen som førte til utbruddet av første verdenskrig. -
krigen startar
Austerike-Ungarn erklærte krig mot Serbia i 1914. Dette utløpte ein kjedereaksjon med at mange av dei andre landa også starta krigføring, som då starta 1. verdskrig. -
Tyskland erklærer krig mot Russland og Frankrike
Tyskland erklærte krig mot Russland 1 august 1914, dette betydde og krig på Frankrike på grunn av at Russland og Frankrike var i allianse. -
USA inn i krigen på ententens side
USA erklærte seg nøytralt då fyrste verdenskrig braut ut i august 1914, men produserte ammunisjon og krigsmateriale til vestmaktene (ententen). Etter mange episoder som feks Tysklands ubåtkrig der dei senka Lusitania, kom USA i mars 1917 åpent med i krigen på ententens side. -
1. verdskrigen sluttes
Den allierte framgången på slagmarken sammanfalt med intern uro i Tyskland, og 11. november 1918 blei det undertegna ein våpenstillstandsavtale mellom dei to alliansene. I 1919 ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Avtalen er senere kjent som Versaillestraktaten. -
Versailletraktaten
Versailletraktaten var ein fredsavtale som ga Tyskland heile ansvaret for 1. verdskrig og skapte massiv økonomisk og politisk ustabilitet.