-
Barndom som egen livsfase fantes knapt. Barn ble sett på som små voksne og begynte å arbeide fra 7–8 års alder. Arbeid = oppdragelse og læring – luke, mate dyr, hente vann.
-
innførte skoleplikt, men lærerne vandret fra gård til gård, og mange barn måtte prioritere gårdsarbeid.
→ Barnets rolle: bidra til husholdningen, ikke leke eller hvile. -
Barnearbeid flyttes fra gårder til fabrikker og verksteder.
Barn blir sett på som billig, fleksibel og nyttig arbeidskraft. -
-
Staten ønsket å bygge en opplyst og selvstendig nasjon.
Nye syn på barnet: uskyldig og beskyttelsesverdig. -
Historikeren Ellen Schrumpf (i Barnearbeid – plikt eller privilegium?) fant:
Mange barn opplevde arbeid som meningsfullt og sosialt.
Arbeid var del av fellesskapet, ikke bare tvang.
→ Barnearbeid ble sett som deltakelse, ikke nødvendigvis utnyttelse. -
Den gamle omgangsskolen tilpasset seg gårdsarbeidet.
Barna fikk fri under potetinnhøstingen – “potetferien”.
→ Ble senere til høstferien, et minne fra bondesamfunnet. -
fast skolegang, utdannede lærere. -
Flest i tobakks- og fyrstikkindustrien (opptil 43 % barnearbeidere).
→ Arbeidet var farlig, med lange dager, dårlig luft og lav lønn. -
Alle kommuner måtte bygge skolehus, skole for alle.
Skolen skulle utjevne forskjeller og beskytte barn mot utnyttelse. -
Første lov som skulle beskytte barn i arbeidslivet:
Forbød arbeid for barn under 12 år.
Begrenset arbeidstiden for barn 12–14 år til 6 timer daglig.
Mange fabrikker omgikk loven – skjulte barna under inspeksjon.
→ Starten på barnerettigheter i arbeidslivet. -
Synet på barndom endres – barn skal læres, ikke arbeide. -
barn har rett til
lek, fritid og hvile
utdanning
vern mot utnyttelse
→ Markerer slutten på en 200 år lang utvikling fra plikt til rettigheter og verdighet.