-
Konventikkelplakaten var en ordning som forbød private, religiøse samlinger utenfor kirken og uten godkjenning fra sognepresten. ordningen møtte sterk motstand, bland annet fra haugianerne.
-
Hans Nielsen Hauge var en norsk vekkelsesleder og lekpredikant som grunnla en stor religiøs lekmannsbevegelse, og hans tilhengere ble kalt haugianere. Bevegelsen understreket et nytt syn på omvendelse, helliggjørelse og praktisk arbeid, og hadde en enorm innflytelse på norsk samfunnsliv ved å folkeliggjøre kristendommen, politikken og næringslivet. Haugianerne var primært bønder og ble etablert som et folkets opposisjon mot myndighetene, spesielt etter at Hauge selv ble fengslet i 1804.
-
Embetsmannsstaten var en periode i norsk historie fra 1814 til 1884 der embetsmenn dominerte landets politikk og samfunn
-
Grunnloven av 1814 ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll og var Norges første moderne grunnlov, basert på prinsipper som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter
-
Bondestortinget er et tilnavn på det sjuende ordentlige stortinget i Norge, som var samlet i 1833. Det fikk dette navnet fordi det for første gang var et flertall av bønder (45) sammenlignet med embetsmenn (35).
-
Formannskapslovene var to norske lover fra 1837 som innførte lokalt selvstyre og folkevalgte organer i kommuner og fylker. Disse lovene, som trådte i kraft i 1838, er nå opphevet og erstattet av mer moderne lover. Formannskap ble opprettet i både byer og landdistrikter for å styre lokale anliggender, og dette markerte et viktig skritt mot overgangen fra embetsstyre til folkestyre. Lovene er ansett som en hjørnestein for det norske demokratiet og kommunale selvstyret.
-
-
Fornorskingspolitikken var en assimileringspolitikk ført av norske myndigheter, hovedsakelig fra 1850-tallet til rundt 1960-tallet, som hadde som mål å fornorske samer og andre minoriteter som kvener
-
Kautokeinoopprøret var et voldelig, religiøst og politisk opprør i Kautokeino i 1852, drevet av en gruppe samer tilhørende den læstadianske vekkelsesbevegelsen som motsatte seg brennevinshandelen og de lokale myndighetene. Opprøret eskalerte til et angrep hvor handelsmannen og lensmannen ble drept, og presten ble pisket. Opprøret ble slått ned av andre samer, og to av opprørslederne, Mons Somby og Aslak Hætta, ble senere henrettet i 1854.
-
-
Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget i andre halvdel av 1800-tallet, ble betegnelsen «venstre» og «høyre» mye brukt. Partiene Venstre og Høyre ble imidlertid ikke stiftet før i 1884. I motsetning til Høyre og Venstre ble ikke Arbeiderpartiet dannet med utgangspunkt i grupper som allerede var representert på Stortinget.
-
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er en tverrpolitisk organisasjon som jobber for likestilling og jenters og kvinners menneskerettigheter. Organisasjonen ble grunnlagt i 1884 og arbeider for å motvirke diskriminerende holdninger og lover, og for å fremme likestilling innen blant annet politikk, utdanning og arbeidsliv. NKF er Norges eldste politiske organisasjon etter Venstre, grunnlagt i 1884.
-
Allmenn stemmerett for menn ble innført i Norge i 1898, noe som betydde at alle menn over 25 år fikk stemmerett, med unntak av fattige og kriminelle. Før dette var stemmeretten begrenset til embetsmenn, selveiende bønder, leilendinger på matrikulert jord og handelsborgere. Denne endringen var et viktig skritt mot et fullere demokrati, og banet vei for at også kvinnene etter hvert fikk innført allmenn stemmerett i 1913.
-
Allmenn stemmerett for kvinner i Norge ble innført i 1913, etter over 30 års kamp fra kvinnebevegelsen. Dette innebar at alle voksne kvinner, uavhengig av status eller inntekt, fikk stemmerett på lik linje med menn. Tidligere, fra 1901, hadde enkelte kvinner en begrenset kommunal stemmerett hvis de betalte skatt, eller var gift med en som gjorde det.