-
Konventikkelplakaten forbød religiøse møter uten prestens tilstedeværelse. Loven ble særlig brukt mot haugianerne og begrenset trosfrihet. Den ble opphevet i 1842, noe som styrket rettigheter og religiøs frihet i samfunnet.
-
Hans Nielsen Hauge grunnla en lekmannsbevegelse i 1796-1804, som utfordret både statskirken og myndighetene. Haugianerne oppfordret folk til selvstendighet, hardt arbeid og personlig tro. De bidro til et mer aktivt og selvstendig samfunn, der vanlige folk fikk større selvtillit og politisk bevissthet. Bevegelsen styrket grunnlaget for demokratiske verdier i Norge.
Tilhengerende/fanklubben til Hauge ble kalt haugianerne. -
Embetsmannsstaten er betegnelsen på perioden etter 1814 da embetsmenn, altså da høyt utdannede jurister, offiserer og andre statsansatte, hadde stor makt i Norge. De styrte både administrasjon og politikk på vegne av staten, og vanlige folk hadde liten innflytelse, noe som har gitt perioden navnet embetsmannsstaten.
-
Grunnloven som ble satt i 1814 ga Norge et av Europas frieste styresett. Den la vekt på maktfordeling, folkesuverenitet og individuelle rettigheter. Den ble et fundament for videre demokratiutvikling og politiske reformer gjennom 1800-tallet. -
På midten av 1800-tallet fikk bøndene flertall i Stortinget. De utfordret embetsmennenes makt og ønsket mer lokalt selvstyre og bedre vilkår for vanlige folk. Dette var et viktig skritt mot bredere demokrati. -
Formannskapsloven av 1837 innførte lokalt selvstyre i kommunene. Folk kunne velge sine egne representanter og øve seg i demokratiske prosesser. Loven styrket politisk deltakelse og bidro til å bygge et mer folkelig demokrati.