-
Konventikkelplakaten var en forordning fra 1741 som forbød private, religiøse samlinger uten godkjenning fra sognepresten. Loven ble innført for å bekjempe den pietistiske bevegelsen og sikre statskirkens enhet, men møtte sterk motstand fra legmannsoppbyggelige bevegelser, som haugianerne. Den ble opphevet i Norge i 1842, noe som la grunnlaget for forsamlingsfriheten. -
Fremmet folkelig bevissthet, etablerte nettverk utenfor det etablerte systemet, og ga en folkelig protest mot embetsmannsstaten, noe som la grunnlaget for en mer inkluderende samfunnsutvikling. Bevegelsen utfordret makteliten, fremmet personlig ansvar, og oppmuntret til næringsvirksomhet blant allmuen, spesielt bønder, som senere fikk politisk innflytelse.
-
Embetsmannsstaten var perioden i norsk historie fra 1814 til 1884 der embetsmenn (utdannede menn i statlige stillinger) dominerte det politiske systemet. Demokratiutviklingen på 1800-tallet var preget av en gradvis overgang fra dette «halvdemokratiet», der et mindretall styrte, til et moderne demokrati med parlamentarisme i 1884 og utvidelse av stemmeretten til å gjelde gradvis flere grupper utover på 1900-tallet.
-
Startet demokratiutviklingen i Norge ved å innføre en maktfordeling og gi et relativt bredt stemmeantall for menn basert på eiendom. 1800-tallet var preget av gradvis demokrati, med reformer som utvidet stemmeretten for menn, innføringen av parlamentarismen i 1884, og til slutt allmenn stemmerett for kvinner i 1913. -
Bondestortinget i 1833 markerte et viktig gjennombrudd for bondeopprøret på 1800-tallet, selv om de bare fikk et mindretall av representantene på Stortinget. Deres viktigste politiske gjennomslag var gjennomføringen av Formannskapslovene i 1837, som ga lokalt selvstyre til landsbygda og svekket embetsmannsveldet. -
Formannskapslovene fra 1837 innførte grunnlaget for lokalt selvstyre i Norge og var en viktig del av demokratiutviklingen på 1800-tallet ved å etablere folkevalgte organer (formannskaper og representantskap) i bygd og by. Dette ga borgerne større politisk innflytelse på lokalt nivå, i tillegg til den representative styringen som Grunnloven av 1814 etablerte. Lovene førte til opprettelsen av kommuner og fylkeskommuner (amtsformannskap) med egne folkevalgte organer. -
Thranebevegelsen eller thranittbevegelsen var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. Thranitterne argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget og slik kunne endre lovene. Arbeiderforeningene mente også at skolen måtte bli lik for alle, og de ivret etter å opprette sparebanker som kunne lære småkårsfolk å spare og få orden på økonomien sin.
-
Fornorskingspolitikken var en assimileringspolitikk ført av norske myndigheter, som hadde som mål å fornorske samer og andre minoriteter som kvener. Politikken ble begrunnet med nasjonsbygging og «hjelp» til samene, og den medførte undertrykking av samisk språk og kultur, spesielt gjennom skolen, noe som har hatt langvarige negative konsekvenser for mange.
-
Kautokeino-opprøret var et samisk opprør i Kautokeino prestegjeld den 8. november 1852 da en gruppe samer gikk til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, satte fyr på huset til handelsmannen og pisket sognepresten og husstanden hos presten og handelsmannen. -
V (Venstre): Liberalt parti som vektlegger klima, utdanning, gründerskap og individets frihet. (1884) H (Høyre): Konservativt parti som fokuserer på økonomisk ansvarlighet, lavere skatt, næringsliv og valgfrihet i velferd. (1884) Ap (Arbeiderpartiet) Sosialdemokratisk parti som prioriterer velferdsstat, arbeid til alle, omfordeling og sterke offentlige tjenester. (1887) -
Parlamentarisme er et styresett hvor regjeringen må ha Stortingets tillit for å kunne styre. Dette innebærer at regjeringen utgår fra parlamentet, som er nasjonalforsamlingen, og må gå av hvis den mister flertallets støtte. Parlamentarismen har vært i praksis i Norge siden 1884 og ble innlemmet i Grunnloven i 2007. Johan Sverdrup var en venstre politiker og statsminister (1884-1889) som ble sett på som parlamentarismens far. -
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er en norsk tverrpolitisk organisasjon som arbeider for et likestilt samfunn og alle kvinners menneskerettigheter. Den ble etablert i 1884 og er landets eldste politiske organisasjon etter Venstre. NKF tilhører en internasjonal bevegelse som står i en bred og inkluderende, progressiv, liberal og borgerlig kvinnesakstradisjon forankret i menneskerettighetene og det liberale demokratiet, og som arbeider holistisk for jenter og kvinner i all sin mangfoldighet.