-
For første gang på 175 år, kaller kong Ludvig 16. en stenderforsamling. Frankrike på denne tida sto på kanten av et økonomisk sammenbrudd. Økte skatter var et forslag som måtte godkjennes av stenderforsamlingen. Førstestanden og andrestanden representerte ca. 2% av befolkningen, og var fritatt fra skatt. Det var tredje standen som betalte skatter. Tredjestanden krevde større politisk innflytelse. Dette viste en tydelig misnøye blant folket over hvordan landet var styrt. -
Kongens beslutning i stenderforsamlingen skapte raseri i tredjestanden. 17. juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De ville lage en ny grunnlov. Erklæringen ble akseptert av Ludvig 16. og oppløsningen av eneveldet. Som en erstatning for eneveldet ville de har et konstitusjonelt monarki der kongen måtte høre mer på folket.
-
Rykter om at kongen planla en militæraksjon mot folket, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet for våpen og ammunisjon. Denne uroen spredte seg til andre deler av landet der bøndene gjorde opprør. De stormet godsene og brente arkiver som dokumenterte gjeld og forpliktelser. -
- august blir Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Rettigheter som frihet, eiendom, likhet og makt skal komme fra folket.
-
Oktober 1793 innførte Frankrike en helt ny tidsregning og en ny kalender. Kristendommen avskaffes og erstattes med en offentlig tilbedelse av Det høyeste vesen.
-
Midt under kaoset i 1793 vedtok nasjonalkonventet stemmerett for alle men på 21 år.
-
Nasjonalkonventets første store vedtak var å innføre republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder. Med et flertall skulle kongen og dronningen bli henrettet. 21. januar 1793 ble Ludvig 16. halshugget på skafottet. Noen måneder fulgte Marie Antoinette. -
Robespierres knallharde linje var i ferd med å skape en reaksjon. I Juli 1794, krevde han utrenskninger av politiske motstandere. Da ble det slutt. Han ble arrestert og giljotinert sammen med 60 andre.
-
I 1793 slo Napoleon ned et britiskstøttet rojalistisk opprør mot revolusjonen. Fire år senere hadde han ledet franske styrker til seier mot Østerrike i Italia. Etter valget i 1799, vendte politikerne seg til Napoleon, som hadde avansert til general. 10. november skriv Napoleon et brev til folket der han erklærte at han var kommet for å redde fedrelandet. En måned senere ble Napoleon gjort til førstekonsul og republikkens suverene leder. I 1804 erklærte han seg selv som Keiser.