-
Kongen Ludvig XVI innkalte alle tre stender (geistlige, adel og tredjestanden) i Versailles for å løse en økonomisk krise. Da de ble uenige om stemmereglene, erklærte Tredjestanden seg som Nasjonalforsamling. Dette ble starten på revolusjonen. https://snl.no/Generalstendene -
Tredjestanden føler seg utelukket fra stenderforsamlingen og samles i et innendørs tennisanlegg (ballhuset) eller "serment du jeu de paume" . Her lover de at nasjonalforsamlingen ikke vil oppløses før Frankrike har fått en grunnlov. Christensen, P. P. (2011, Juni 20). Ballhuseden. Hentet fra Liberaleren: https://www.liberaleren.no/2011/06/20/ballhuseden/ -
Bastillen var en festning i Paris. Den ble stormet 14. juli 1789 da folket ville ha våpen. Angrepet regnes som starten på den franske revolusjonen. I dag feires 14. juli som Frankrikes nasjonaldag. Østberg, K. P. (2024, November 25). Bastillen. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Bastillen -
Natten til 4. august 1789 ble de siste restene av privilegene fjernet. Nasjonalforsamlingen vedtok å fjerne adelens og kirkens privilegier. De forbød hoveri, tok bort skattefordeler og kirkens tiende. Nå skulle alle være like for loven, uansett stand. Daria.no. (2011, Juli 11). Årsaker til den franske revolusjonen. Hentet fra https://www.daria.no/skole/resonnerende/arsaker-til-den-franske-revolusjonen-7825 -
Nasjonalforsamlingen vedtok Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, som fastsetter prinsipper om frihet, likhet og folkesuverenitet. Dette dokumentet ble grunnleggende for Frankrikes nye politiske system, også i Norge. «Menneskene fødes og forblir frie og med like rettigheter. Sosiale forskjeller kan bare begrunnes med den felles nytte». Sanvik, H. (2015, November 25). Menneskeretter i standssamfunnet. Hentet fra Norgeshistorie -
Kongefamilien forsøkte å rømme fra Paris, men ble arrestert i Varennes. Hendelsen svekket deres troverdighet og gjorde at folket mistet mye av støtten til monarkiet. Llewellyn, J., Thompson, S. (2019, September 20). FLYTUREN TIL VARENNES. Hentet fra Alfahistorie -
Monarkiet avskaffes, og Frankrike blir republikk. Dette var en dramatisk vending og starten på republikkens første år. Østberg, K. P., Tønnesson, K. (2024, November 26). den franske revolusjon - betydning og historie. Hentet fra Store norske leksikon -
Henrettelsen av Kong Ludvig XVI 21. januar 1793 handlet om at kongen ble dømt for forræderi mot det franske folket. Revolusjonen hadde allerede svekket kongens makt og legitimitet, og mange mente han hadde forsøkt å støtte fiender av revolusjonen og angripe den nye republikken. Østberg, K. P. Ludvig 16. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Ludvig_16.
Østberg, K. P., Tønnesson, K. (2024, November 26). den franske revolusjon - betydning og historie. Hentet fra Store norske leksikon -
Under ledelse av Robespierre og revolusjonsstyrkene ble statsterror brukt. Henrettelser og revolusjonsdomstoler var i høy aktivitet, og mange ble straffet som “fiender av revolusjonen”. Broström, N. (2024, Juli 14). Den franske revolusjon: Få det store overblikket her. Hentet fra Historienet.
-
Napoleon Bonaparte tar makten i et kupp, avslutter den franske revolusjonen og starter Konsulatet, som markerer begynnelsen på hans tid som leder. Broström, N. (2024, Juli 14). Den franske revolusjon: Få det store overblikket her. Hentet fra Historienet.
Nistad, A. (2023, Mars 28). Brumaire-kuppet. Hentet fra Store norske leksikon.