Den franske revolusjonen

  • Årsaker - økonomisk og politisk

    I tiårene før revolusjonen opplevde Frankrike politisk og økonomisk krise. Syvårskrigen var svært kostbar.
  • Period: to

    Stendersamfunn

    Frankrike hadde et Stendersamfunn. 3 sosiale klasser. Adelen (andrestanden), kirken og prester er geistlige (øverst), tredjestanden (bønder, bankeier). Tredjestanden hadde ikke samme rettigheter og kunne ikke bli politikere.
  • Period: to

    Ludvig XVI

    Ludvig XVI var konge i Frankrike og landet var eneveldet. Men de siste 100 årene hadde parlamentet (adelen) fått mer og mer makt.
  • Økte skatter

    Grunnet økonomiske problemer, ville kongen øke skattene. Skatten måtte godkjennes av stenderforsamlingen. Førstestand (kirkens menn), andrestanden (adelen) og tredjestanden (alle andre). Første- og andrestanden var fritatt for skatt.
  • Stenderforsamlingen

    Det ble kalt inn til stenderforsamling, da kongen måtte få godkjent skatteleggingen. Hver stand hadde en stemme.
  • Nasjonalforsamlingen

    1. juni 1789 erklærte tredjestanden seg Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De skulle lage ny grunnlov. Kongen ble presset, og godkjente oppløsningen av eneveldet. Som erstatning for eneveldet, ønsket de et konstitusjonelt monarki.
  • Stormingen av Bastilles

    1. juli 1789 ble fengselet Bastillen stormet av pariserne etter rykter om at Ludvig planla en militæraksjon mot folket. Folket slapp fri fanger, stjele våpen og soldater ble drept. Dette ble startskuddet på den franske revolusjonen.
  • Erklæring om menneskets rettigheter

    1. august avskaffet de privilegiesamfunnet, og 26. august ble Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp.
  • Ny grunnlov

    2 år senere, i september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med utdøvende kongemakt og egen lovgivende nasjonalforsamling. Stemmerett gjalt kun menn over 25 år med formue og eiendom.
  • Period: to

    Krigens blodigste fase

    Krigen gikk dårlig. Sanskulottere angrep folk de mistenkte støttet kongen. Nasjonalforsamlingen oppløste seg selv, med skrev ut nyvalg tik nasjonalkonventet. Konventet avskaffet den konstitusjonelle kongedømme og innførte republikk. Både kongen og dronning ble henrettet i 93, som følge av deres forræderi etter fluktforsøk.