-
Årsaker til 1 verdenskrig
Imperialisme 1870-1914 og skuddene i Sarajevo 1914 :
Stormaktene konkurrerte mellom koloniene i Afrika. Formålet med koloniene var å hente ut ressurser fra koloniene og bruke dem selv i industrien sin. Konkurransen om koloniene skapte uenigheter og spenning mellom de europeiske landene. Kronprinsen Franz Ferdinans død skapte en internasjonal krise, og var den utløsende årsaken til 1 verdenskrig. Ferdinan ble myrdet av en nasjonalist fra Bosnia som ønsket å løsrive seg fra Østerrike. -
Period: to
1 verdenskrig
1 verdenskrig varte fra 1914 til 1918. -
Period: to
De sentrale aktørene/ de allierte
I 1914 ble det to allianser dannet, disse kaltes entenemaktene og sentralmaktene. I entenemaktetene var Storbritannia, Frankrike, og Russland + USA som ble med i 1917 på samme "lag". Entenemaktene vinner krigen i 1918. I 2 verdenskrig sto verden ovenfor 2 allianser igjen. "De allierte" mot "Aksemaktene". De allierte ble stiftet i 1949. Denne gangen hadde sovjetunionen funnet sin plass i de allierte, så nå var Storbritannia, Frankrike, USA og sovjetunionen på samme side nok en gang. -
Versaillestraktaten
Versaillestraktaten er en fredsavtale mellom De allierte og Tyskland som ble skrevet under i 1919, og iverksatt i 1920 etter Tysklands nederlag. Versaillestraktaten gikk ut på at Tyskland skulle ta all skylden for krigen, og måtte gi fra seg koloniene sine. Itillegg måtte Tyskland betale en stor krigserstatning, som var på ca 130 milliarder gullmark og måtte bli betalt innen 42 år. Dette medførte stor økonomisk ustabilitet for Tyskland, og er en av årsakene til at Hitler kunne gripe makten. -
Period: to
Sovijetunionen
Sovjetunionen ble startet i 30 desember 1922, og ble oppløst i 26 desember 1991. Medlems-landene i Sovjetunionen var :
Armenia
Aserbadjan
Estland
Georgia
Belarus
Kasakhstan
Krigisistan
Latvia
Litauen
Moldova
Russland
Tadsjikistan
Turkmenistan
Ukraina
Usbekistan -
Årsakene til 2. verdenskrig
- verdenskrig er en direkte konsekvens av 1. verdenskrig.
- Nazismen i Tyskland er en av de viktige årsakene. Nazismen er nasjonalistisk, og målet deres var å utvide "rommet" for den ariske rasen.
- Hos Tyskland lå det revansje tanker etter Versaillestraktaten når de mistet alt, inkludert landområder. Tyskland får en ny leder som skal lede de ut av lidelsen, denne lederen heter Hitler. Etterhvert begynte Hitler å kreve land tilbake som de mente at de egentlig hadde krav på.
-
Årsaker til 2 verdenskrig (del 2)
- De europeiske lederne kunne akseptere at Tyskland invaderte Østerrike i 1938 og de tyske delene av Tsjekkoslovakia i mars 1939.
- Tyskland hadde allerede brøytet Munchenavtalen ved å ta resten av Tsjekkoslovakia, men når Tyskland sendte tropper inn i Polen fikk Storbritannia og Frankrike nok. Nå var det erklært krig.
-
Period: to
2. verdenskrig
- verdenskrig varte fra 1939 til 1945.
-
Jalta konferansen
- Jalta konferansen var et møte mellom "de tre store" som var Storbritannia, USA og Sovjetunionen der det skulle bestemmes hvordan det okkuperte Tyskland skulle deles.
- Det ble erklært den 12 februar at de tre stormaktene skulle få hver sin del av Tyskland. Tyskland ble delt i 4 der sovjetunionen skulle få øst-tyskland, mens Storbritannia, Frankrike og USA skulle dele på vest.
-
Vietnamkrigens start
Vietnam var før krigen en del av en fransk union, Indokina, som var satt sammen av de tre franske koloniene : Kambodsja, Laos og Vietnam. Vietnam ble delt i 3, Tonking, Annam og Cochinkina. Gradvis begynte nasjonalismen å vokse i landet, samme med ideen om frigjøring fra Frankrike. På denne tiden hadde Japan og Frankrike en avtale. I 1945 begynte Japanerne å frykte at Frankrike skulle støtte en amerikansk innovasjon. Dermed fjernet japanerne kolonistyret i Vietnam, og gjorde Vietnam uavhengig. -
Uenigheter mellom USA og Sovjetunionen begynner å oppstå
- På slutten av 2. verdenskrig oppsto det uenigheter mellom USA og Sovjetunionen.
- USA hadde et ønske om å bygge et demokratisk og markedsøkonomi Europa, mens Sovjetunionen hadde lyst å bruke de eurobrette landene til å lage en militær base som skulle sikre dem fra mulige angrep i framtiden fra de okkuperte landene. Ved andre ord ville sovjetunionen ha et strengt Europa med planøkonomi som skulle reguleres av sovjetunionen. Denne uenigheten er en av årsakene til at den kalde krigen fant sted.
-
Period: to
Den kalde krigen
Den kalde krigen varte fra slutten av 2. verdenskrig til julen 1991. -
Atombombe over Japan
- I 1945 ble det sluppet verdens første atombombe over hovedstaten i Japan (Hiroshima) som en del av sluttoppgjøret av 2. verdenskrig av amerikanerne . Det ble beregnet at det villa ta et halvt år for å slå Japan i krigen, så målet med bomben kalt "little boy" var å avslutte krigen et halvt år før.
- På denne måten viste USA verden sin militære styrke. Atombomben på Japan hadde blitt en årsak på atomkappløpet som skulle komme i de neste årene.
-
FN
FN er organisasjon som har 193 medlemsland i dag. Organisasjonen ble opprettet i 1945, hvor formålet var å sikre fred i framtiden. Tidlig under 2. verdenskrig begynte de allierte å snakke om hvordan de kan forebygge de store økonomiske og sosiale forskjellene som er i verden, til og med den dag i dag. FN er en konsekvens etter 2. verdenskrig. Siden starten av FN med 51 medlemsland, til i dag med 193, fortsetter FN med å sette mål for fremtiden der alle har menneskerettighetene de har rett på. -
Jernteppet
Jernteppet er et begrep som ble brukt fra 1946 til 1990 ca. Begrepet ble brukt for å vise den store tydelige grensen det var mellom øst blokaden (landene under sovjetisk styre), og vestblokaden (landene støttet av USA).
Begrepet ble først brukt under den berømte talen til Winston Churchill hvor han uttrykte om hvordan Europa og tyskland (Berlinmuren) har blitt delt i 2.
Jernteppet er den kalde krigens viktigste symbol, da det viser de store kontrastene som var mellom de 2 stormaktene. -
Vietnamskrigens start - del 2
Etter kolonistyret falt ble det et makt tomrom før Ho Chi Minh, og en kommunistisk geriljahær kom til makten. September 1945 ønsket Frankrike makten over Indokina tilbake, noe som førte til en krig som endte i fransk favør. Frankrike styrte alle store veier og alle byer, mens Minh dominerte landsbygda. Snart skulle krigen bli en varm krig i den kalde krigen, for nå hadde USA og Kina blitt innlandet. USA ga støtte til Frankrike, og Kina til motstanderen. -
Marshallplanen
- Marshallplanen er en type hjelp fra Amerikanerne til landene som trengte økonomisk støtte. For at man kunne motta denne hjelpen måtte man følge noen krav som var satt av Amerikanerne. Kravene innebar blant annet at landet måtte styres demokratisk, og at de måtte samarbeide med det Amerikanske land.
-
Berlinblokaden
Berlin-blokaden er en blokade som ble satt opp av øst-tyskland. Med blokaden ble alle veier som ble ført transport på sperret. Sovjeterne sitt mål med blokaden var å tvinge de allierte ut av Berlin. Berlin ligger i øst-tyskland, så når Berlin-blokaden blokkerte all transport med nødvendige ressurser som mat og medisin. Dette nektet de allierte. Som et svar på blokaden sendte de fly med resurser over blokaden, som ble kalt "luftbro". Forsyningene fortsatte helt til blokaden sitt nederlag i 1949. -
USA i Vietnamkrigen
I 1967 ble en halv million amerikanske soldater sendt inn i krigen. USA fulgte en utmattelsesstrategi som handlet om å drepe så mange soldater, sånn at nord ikke hadde flere soldater å sende. Denne strategien misslyktes. Når sør-Vietnam fikk en skikkelig regjering begynte også hæren å styrkes etter trening fra amerikanerne. Etter som tiden gikk mistet USA troen på at de kunne vinne krigen, og Johnson lanserte at han ikke ønsket å stille til nytt valg. Den nye presidenten var Richard M. Nixons. -
NATO
- Nato er som settingen " En for alle, og alle for en", da Nato er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprettet tidlig i den kalde krigen, for å sikre at de har muligheten til forsvare seg mot Sovjetunionen hvis det skulle skje noe. Organisasjonen gikk ut på at hvis et av medlemslandene skulle bli angrepet, ville det være et angrep på alle.
-
Sovjetunionens første atombombe
I august 1949, begynte atomvåpen testingen for sovjetunionen. Noe som ville si at USA ikke hadde det overtaket lengre, men at det nå hadde blitt jevnere i makten. At sovjetunionen hadde begynt å teste med atomvåpen, ga en konsekvens til et atomkappløp som ga resten av verden frykt for at en atomkrig skulle bryte ut. Atomvåpnene kunne føre til total ødeleggelse, så da var partene tvunget til å forhandle for å unngå krig. -
Sovjetunionen og Kinas allianse
Sovjetunionen og Kinas allianse hadde en viktig del under den kalde krigen. Når Mao Zedong kom til makten i Kina, ble det signert en allianse i 1950. Kina var et stort kommunistisk land som kunne hjelpe sovjetunionen både militært og økonomisk. I 1961 tok alliansen slutt når Mao anklaget sovjet for svik på idealene som var satt. Dette gjorde at Sovjetunionen måtte håndtere de vestlige landene alene, samtidig som at de senere i krigen måtte håndtere økonomiske problemer. -
Koreakrigen - del 2
Sør ble støttet av USA og FN, mens Nord hadde støtte fra sovjetunionen og Kina. Den 25. Juni 1950 brøyt krigen ut etter at nord angrep sør, etter å ha fått aksept av Stalin og den nye lederen i Kina, Mao Zedong. I 1951 begynte fredsforhandlingene, da USA/FN ikke lenger ønsket å forene de til et land, men heller sikre sør-Koreas nasjonale uavhengighet. Kampene stoppet aldri før våpenhvile avtalen 2 år senere, 27. Juli 1953.
Det har enda ikke blitt skrevet under en fredsavtale mellom sør og nord. -
Koreakrigen
Før 2 verdenskrig var Korea en koloni under Japan, men etter Japans tap mot de allierte skulle Korea bli delt i 2: Sovjetunionen i nord, og Amerika i sør. Planen var i hovedsak å gjenforene Korea som et land gjennom FN, noe som ikke ble mulig å gjennomføre. Nord-Korea ønsket et kommunistisk styresett med planøkonomi, i motsetning til sør som satte mer pris på de vestlige verdiene og markedsøkonomi. Begge partene ble støttet av hver sin stormakt. se del 2 -
Dominoeffekten/teorien
Dominoeffekten er et uttrykk som fant sted etter tidligere USA`s president Eisenhowers lanserte et bildet. Dette bildet var av at en dominobrikke faller og velter alle de brikkene som er stilt opp foran den, og faller helt til siste brikke har falt. Dominobrikkene skal forestille USA`s redsel for at hvis en stat skulle bli kommunistisk, så ville alle nær-landene også bli det. Dermed ble USA tvingt til å støtte flere sørasiatiske stater, slik at de ikke ville bli kommunistisk dominert. -
Geneve konferansen - vietnamkrigen
Etter Frankrikes tap i slaget om Dien, ble en fredsavtale laget. Genevekonferansen kom fram til at de skulle dele Vietnam i 2, sør-Vietnam og nord-Vietnam. Delingen skulle være midlertidig, mens de ventet på at landet skulle gjenforenes. -
Det store spranget framover
Det store spranget framover var en kampanje som ble brukt i Kina av det kommunistiske partiet, og lederen av partiet Mao Zedong. Kampanjen handlet om hvordan de skulle industrialisere Kina, og fokusere mye på landbruk. På grunn av feil beregninger av landbruks strategier og dårlig planlegging, endte opp kampanjen som en katastrofe som tok 40 millioners liv. -
Warszawapakten
- I 1955 opprettet sovjetunionen og landene i øst en forsvarsallianse som de kalte Warszawapakten.
- Med denne alliansen kunne også sovjetunionen skaffe seg mer kontroll over øst-Europa.
- Warszawapakten ga mange fordeler til sovjetunionen , som for eksempel under Cubakrisen. Under Cubakrisen kunne sovjetunionen få hjelp av Warszawapakten til å være i fult militært beredskap, og klare med atomvåpenet sitt hvis krigen skulle bryte ut.
-
Period: to
Romkappløpet
Romkappløpet er nok en gang et eksempel på rivaliseringen mellom USA og sovjetunionen. Romkappløpet sitt formål var å vise sin teknologiske styrke. Så da tenkte de, hvordan kan man gjøre det? Lande på månen vell, kom de fram til. USA fikk overtaket når Neil Armstrong ble det første mennesket til å gå på månen i 1969. Men kappløpet var ikke ferdig. I 1975 ble et samarbeidsprosjekt satt i gang, der romfartøyene Apollo og Sojus ble koblet sammen. Dette prosjektet symboliserer slutten på kappløpet. -
Sputnik 1
- Sputnik er en satellitt som ble sendt ut i verdensrommet av sovjetunionen 1957.
- Da sovjetunionen sendte opp sputnik fikk verden se hvor langt teknologisk utviklet de var, itillegg fikk de muligheten til å skremme USA. Hvis de kunne sende ut satellitter, så kunne de vel også sende atomraketter mot dem?
- Konsekvensene av dette var blant annet ett enda større våpenkappløp .
-
Våpenkappløpet/atomkappløpet
- I enden av 2. verdenskrig hadde USA brukt 2 atombomber over Japan. Da begynte sovjetunionen å lage sin egen atombombe, og i 1949 var det prøvelse av den første atombomben. Begge sidene truet hverandre mye med atombombene. "Hvis du gjør det, så avfyrer vi atombomben vår".De 2 stormaktene brukte flere milliarder penger på kappløpet, og i 80 tallet måtte Sovjetunionen gi seg.
(vet ikke dato) -
USA i Vietnamkrigen
Ngo Dinh Diem, den nye lederen av regjeringen i sør-Vietnam fikk avsatt statssjefen ved en folkeavstemning, og gjorde seg selv til den nye presidenten. Den nye presidenten beordret Frankrike til å forlate landet, da de heller hadde et ønske om å lene seg på USA. I 1960 ble en sør kommunistisk frigjøringsfront opprettet, kalt FNL. Denne gruppen ble støttet av det kommunistiske styret i Nord-Vietnam som igjen ble støttet av sovjetunionen og Kina. Nå ble skip med utstyr og soldater sendt sørover. -
Fidel Castro
Fidel Castro er en av nøkkelpersonene for innovasjonen av Cuba i 1962. I 1959 styrtet Castro og geriljastyrkene hans det USA-støttende styre i Cuba. Castros styresett var kommunistisk, noe som gjorde at USA isolerte dem med en økonomisk blokade. Dette gjorde Cuba økonomisk ustabil, men naturligvis kom sovjetunionen "to the rescue". Castro fikk nå støtte av sovjet først økonomisk, og så militært etter invasjonen av Grisebukta. Castro var helt avhengig av støtten, for å holdet castro-styret oppe. -
Berlinmuren
- Berlinmuren var en mur som skulle stoppe øst-Berlins innbyggere fra å flykte til vest- Berlin.
Muren gikk gjennom øst-Berlin og vest-Berlin, og det var store konsekvenser for de som prøvde å rømme fra øst-Berlin. Øst soldater hadde blitt beordret om å skyte på de som prøvde å rømme. - Muren er i dag sett på som et symbol av hvordan Europa var delt under den kalde krigen.
- Berlinmuren var en mur som skulle stoppe øst-Berlins innbyggere fra å flykte til vest- Berlin.
-
Cubakrisen
Cubakrisen var den mest anspente tiden gjennom den kalde krigen der hele verden satt å ventet på at en atomkrig skulle brytes løs, og den varte fra 16-18 oktober. I 1961 hadde sovjet begynt å transportere militære resurser til Cuba, noe som USA kunne akseptere så lenge det ble brukt som forsvarsvåpen, og ikke offensive våpen. Etterhvert var det ikke bare selv forsvarsvåpen lagret i Cuba, men nå var det også snakk om racketer som ble laget i Cuba, snart klar til å fyres mot store byer i USA. -
Cubakrisen - del 2
Etter at USA fant ut av rakettene på Cuba, ble et hemmelig møte satt igang der John F. Kennedy og sine rådgivere diskuterte om hva de skulle gjøre. Luftangrep, blokade av skipstrafikk, eller innovasjon av Cuba? Etter et par dager med møter landet de på skipstrafikk blokade, itillegg til at de krevde at sovjetunionen skulle ta tilbake rakettene. Disse kravene ble avvist fra sovjet. Dermed ble blokaden satt i gang noen dager senere, samtidig som rakettene på Cuba hadde blitt klare til utskytning. -
Cubakrisens ende
Etter et par intense dager ble et hemmelig møte startet, der det ble fremforhandlet en avtale. Den 28. oktober erklærte sovjetunionen at alle rakettene lagret på Cuba skulle sendes tilbake, så lenge USA holdt sin del av avtalen som var å ikke invadere Cuba på nytt. Den 11. november var alle raketter trukket tilbake. -
USA i Vietnamkrigen
John. F Kennedy fryktet at sør-Vietnam skulle falle i dominoeffekten, og endte opp med å si ja til et militærkupp. Kuppet førte til at presidenten Diem og hans bror ble myrdet. USA tok nå krigføringen i egne hender. Etter Kennedys død, tok viserpresidenten Lyndon B. Johnson over. Johnson valgte å trappe opp krigen, men føre den mot nord-Vietnam. I 1964 ble det ført bombeangrep mot nord i håp om at det skulle presse dem til å ikke sende soldater sørover. Bombene hadde motsatt effekt. -
USA i Vietnamkrigen
Nixon ønsket at sør-Vietnam skulle handle bakkekrigene alene og vitaminisere krigen, så da ble alle amerikanske tropper trukket ut av Vietnam. Itillegg ville han fokusere på å bombe FNL baser i Kambodsja. De fant aldri basene, og bombene ble mislykket. Nord-vietnam kjørte et offensiv angrep mot sør, noe som ga fart i forhandlingene. I 1972 ble en våpenhvile satt i stand, der det ble diskutert om det neste som skulle skje, og i oktober lå en avtale klar til underskrivelse. Thiue nektet. -
USA i Vietnamkrigen
Når Thieu nektet, ble det spurt om de kunne gjøre endringer om avtalen. Når Hanoi sa nei, bombet Nixon Nord-Vietnam. Denne bomingen var den største under hele krigen. Da godtok nord små endringer i avtalen. Nixon lovte at hvis FNL og Nord-Vietnam skulle bryte avtalen ville han gripe inn. I 1974 ble Nixon nødt til å gå av, på grunn av Watergate-skandalen. Den nye presidenten Gerald Ford følgte ikke det Nixon lovte, når Nord-vietnam begynte å utføre små angrep for å sjekke om USA ville gripe inn. -
Vietnamkrigens ende
Når USA ikke greip inn, kjørte nord-Vietnam et stort angrep mot sør. Sør endte med å kapitulere. I 1975 tok nord makten over hovedstaden, og i 1976 ble nord og sør forent. Nå het Vietnam : Den sosialistiske republikken Vietnam. Dette var den første krigen USA hadde tapt, noe som skaffet flere diskusjoner. Kunne USA ha vunnet krigen? (Jeg skriver mer om dette i en annen kolonne.) -
Afghanistan-krigen
På slutten av 1970-tallet fikk en kommunistisk regjering som var støttet av Sovjetunionen komme til makten etter et kupp. Regjeringen prøvde å endre landets styresett, men befolkningen likte ikke dette og var i mot disse nye endringene. Dette førte til opprør mot regjeringen. Sovjetunionen var redd for at kommunistene skulle tape, så da valgte
sovjetunionen å innvandrere landet i 1979. Etter innovasjonen ble en motstandsgruppe dannet for å kjempe kampen mot okkupasjonen, denne ble kalt mujahedin -
INF avtalen/nedrustnings avtalen
INF avtalen gikk ut på at sovjetunionen og USA måtte kvitte seg med raketter og atombomber, og ikke kunne lage flere lignende våpen. Avtalen innebar også at partene hadde rett til å inspektere områder hvor missilene ble produsert. Avtalen ble holdt selv etter sovjetunionens oppløsning. USA ønsket å trekke seg fra avtalen i 2019, etter at de mistenkte at Russland hadde laget og utplasert rakketer som kunne være en fare for «den euro-atlantiske sikkerhet». I august 2019 trakk USA seg fra avtalen. -
Mujahedin - Afghanistankrigen
Mujahedin fikk mye støtte internasjonalt, særlig fra de vestlige landene. Det var viktig for særlig USA å støtte Afghanistan, da krigen var et ledd i den kalde krigen. Gjennom Pakistan ble våpen og penger sendt til Afghanistan fra USA, noe som var viktig for at bevegelsen skulle holdes i live gjennom krigen. Når den nye sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1986, ble den sovjetiske aktiviteten i krigen trappet ned. Da de heller ønsket å fokusere på å støtte kommunistene. -
Berlinmurens fall
Mot slutten av den kalde krigen slet Sovjetunionen veldig økonomisk. De hadde mistet masse penger under våpenkappløpet og av den vanskelige krigen i Afghanistan. Planøkonomien var heller ikke til noe hjelp og fungerte svært dårlig. Når den nytenkende Mikhail Gorbatsjov ble den nye lederen for Sovjetunionen, kunne den kommunistiske epoken være over, fra nå av skulle det være demokratisk. Snart var muren revet, og øst og vest kunne forenes. Murens fall symboliserer den kalde krigens ende. -
Sovjetunionens oppløsning
Sovjetunionen besto av 15 medlemsland som var misfornøyde med styringen av unionen. Jeg synes de 2 viktigste årsakene til oppløsningen er:
- Økonomien. Planøkonomien i landet var basert på at staten skulle kontrollere produksjonen av varer, men produksjonen ble mer egnet militært bruk, enn befolkningens behov. Sovjet hadde også mistet masse penger med å prøve å følge opp med USA i våpenkappløpet.
- Nasjonalisme. De 15 forskjellige republikkene begynte å ønske mer selvstyre eller uavhengighet. -
Finnes den kalde krigen i dag?
I mitt synspunkt så tok den kalde krigen aldri slutt. Selv om sovjetunionen gikk i oppløsning, har Russland og USA fortsatt en stor rivalisering, og ikke kommet helt overens. Den kalde krigen var aldri en direkte krig mellom sovjet og USA, men de støttet motsatte parter i andre kriger, noe som fortsatt gjelder i dag. Landene har lignende allierte i dag som de hadde da. USA har fortsatt støtte fra de vestlige landene, mens Russland har sine allierte i østen. Kampen om makt tar aldri slutt. -
Afghanistankrigens ende
Selv om sovjetunionen hadde trukket seg ut, fortsatte krigen mellom kommunistene og mujahedin. Kommunistene ble mye svekket etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, noe som gjorde at mujahedin kunne ta makten i Kabul 1992. Partiene klarte ikke å bli enige om hvordan makten skulle bli delt, noe som førte til en borgerkrig. Borgerkrigen varte til 1996, fram til at Taliban tok makten. -
Er USA en av grunnene til at al-qaida har blitt stor?
Jeg mener at USA har litt skyld i blomstringen av Al-qaida. USA gjorde hva som helst for å svekke sovjet under den kalde krigen, inkludert å gi støtte til islamistiske grupper i den afghanske krigen. USA ga blant annet våpen og trening til mujahedin, hvor kunnskapen har gått videre til al-qaida. Når Afghanistankrigen var over ble oppfølingen av USA dårlig, noe som ga al-qaida muligheten til å blomstre. Dette slo tilbake på USA i 2011, og nå er al-qaida en av de farligste terrorgruppene i verden. -
Vietnam refleksjon
hvordan hadde Vietnamkrigen gått hvis sør-Vietnam ikke hadde fått støtte fra USA? Jeg mener at hvis sør-Vietnam ikke hadde fått støtte fra USA, hadde krigen vart utrolig mye kortere. Itillegg ville mye liv blitt spart, det ble jo tross alt 3 millioner sivile drept under krigen. Men samtidig så skjønner jeg hvorfor USA greip inn, og jeg skjønner frykten for dominoeffekten som vokste i Asia. Jeg tror nok at dominoeffekten hadde gått videre hvis USA ikke hadde blitt innblandet. -
Taliban kriger mot USA
Etter terrorangrepet på USA i 2001, var det en ny krig i vente. Oktober samme år sendte USA soldater inn i landet etter at Taliban hadde nektet å gi dem lederen av terrorangrepet, Osama bin Laden. Det tok ikke lenge før USA hadde nedkjempet Taliban med hjelp fra blant annet Storbritannia og Taliban-motstandere. Selv om Taliban hadde tapt krigen, klarte de å bygge opp organisasjonen igjen. Etter USA hadde drept Laden, var de åpen for forhandlinger. Se del 2 -
Syria
Syriakrigen er også enda en krig hvor rivaliseringen mellom USA og Russland har påvirket krigen. Russland har støttet syrias regjering Bashar al-Assad, mens USA har støttet blant annet støttet grupper som ønsker å fjerne Assad gjennom programet "train and equip". Men USAs støtte har endret seg gjennom tiden.
- Tidlig støtte 2011–2015: Fokus på å styrte Assad gjennom støtte til opprørsgrupper.
- Nåværende støtte 2015–i dag: Fokus på å bekjempe ISIS, med mye støtte til kurdiske styrker som SDF. -
USA og Ukraina
Joe Biden og Kamala Harris har lovd Ukraina støtte fram til seieren er i boks, men 20. Januar 2025 skal en ny president innsettes. Donal Trump har uttalt seg om at han vil sikre fred for Ukraina, men dette kan bety dårlig nytt for Ukraina. Han har blant annet beskyldt Zelenskyj for å ha startet krigen. Trumps neste trekk vil tyde på å sette et utrolig stort press på Ukraina til å akseptere umulige krav under forhandlingsbordet med Russland. Vil USA redde Ukraina, eller ødelegge dem? -
Taliban
Taliban ble opprettet i 1994 som en konsekvens av borgerkrigen. Afghanistan ble styrt av Taliban fra 1996-2001, før de tok makten igjen i 2021. Taliban har strenge regimer, særlig for kvinner som mister nesten alle rettighetene sine. Kvinner i Afghanistan har ikke rett på utdannelse, de kan ikke vise hud eller snakke i offentligheten. Ikke nok med det, så har Taliban latt al-qaida oppholde og trene i Afghanistan. Al-qaida som senere skulle gjøre et terrorangrep på USA, og starte en ny krig. -
Taliban kriger mot USA
Forhandlingene innebar at alle styrker skulle trekke seg ut av landet, imot at Taliban lovte å ikke føre flere terrorangrep. Etter at NATO og USA hadde trekt ut styrkene sine ut fra Afghanistan, begynte Taliban å legge press på afghanske myndigheter, fram til de inntok makten på nytt i 2021. Dette fikk konsekvensen av blokkering fra statsbanken i USA og Europa. Det er fortsatt 2 land som gir støtte, Kina og Russland. Dette viser oss at skillet mellom Russland/Kina og USA fortsatt finnes i dag. -
Ukraina
I februar 2022 gikk Russland til krig mot sin nabo Ukraina. Ukraina har hatt lenge et ønske om å bli medlem av NATO, noe Russland fant uakseptabelt. Russland sendte krav til NATO om å ikke la flere land i øst-Europa bli en del av Nato, sammen med at NATO ikke plasserer angrepsvåpen i østen. Russland mente at disse kravene bare var basert på "sikkerhet". Nato avslo disse kravene med argumentet: alle suverene stater har lov til å bestemme selv hvilke allianser de vil bli med i. se del 2 -
Ukraina
Siden Joe Biden ble president i 2021, har båndet mellom USA og Ukraina blitt sterkere. Det og NATOS forbindelse med Ukraina er hovedgrunnen til Russisk invasjon av Ukraina. For Ukraina støtten de har motatt fra USA og Nato helt nødvendige for at de har klart å holde ut krigen. Dette minner oss om den kalde krigen, da man kan se likheter i partene, øst mot vest. Reaksjoner på krigen har blant annet vært FN`s krav mot Russland, som nesten alle land stemte for bortsett fra land som India og kina.