Fra bønder og husmenn til industri og klassesamfunn

Arbeideren Ole Witloch finner kobolt i Modum.

1772

Kongen av Danmark-Norge oppretter Det Kongelige Modumske

1776

Blaafarveværk – statlig bedrift under merkantilismen.
→ Staten kontrollerer handel og eksport; kobolt brukes til blåfarging av porselen og glass.

Union med Sverige – slutten på eneveldet.

1814

Verket kjøpes av tyske investorer Wilhelm Christian Benecke og Benjamin Wegner.

1822

Liberalistiske ideer om frihandel og privat eierskap.

Teknologiske og sosiale endringer

Period: 1830 to 1840

Gruvesjef Karl Friedrich Böbert forbedrer forholdene: Jernbaneskinner i gruvene.
Nye gruveganger og bedre helseforhold.
Bedriftslege, skole, boliger og apotek.
Økonomisk effektivitet, men fortsatt store sosiale forskjeller.

Blaafarveværket står for 80 % av verdens koboltproduksjon.

1840

Nye maskiner, jernbaneskinner, moderne drift – men økende klasseskille mellom eiere og arbeidere.

Fremmedgjøring og arbeiderbevegelse

Period: 1840 to 1850

Arbeidsforhold:
10–12 timers dager, seks dager i uka.
Farlige forhold, lav lønn og lite innflytelse.
Karl Marx beskriver dette som fremmedgjøring – arbeideren mister kontroll og mening.

Blaafarveværket går konkurs.

1848

Marcus Thrane stifter norges første arbeiderbevegelse

1849

Inspirert av februarrevolusjonen i 1848 i Europa – krav om demokrati og rettferdighet.
Over 30 000 medlemmer kjemper for bedre kår og mindre makt til kapitalistene.

Industrisamfunnets framvekst

1890

Industrialisering skaper økonomisk vekst, urbanisering og nye sosiale klasser.
Norge går fra bondesamfunn til industri- og klassesamfunn.
Økende politisk bevissthet blant arbeidere → begynnelsen på moderne organisert arbeidsliv.