-
Frankrike var i en dyp økonomisk og politisk krise etter å ha vært innblandet i en rekke kriger på 1700-tallet. Frankrike trengte penger, men kongen kunne ikke øke skattene og avgiftene uten samtykke fra stenderforsamlingen. Kongen hadde da ingen andre valg og kalte derfor inn stenderforsamlingen i mai 1789, for første gang på 175 år.
-
Tredjestanden er misfornøyd med maktfordelingen i stenderforsamlingen og ønsker mer makt. Den 17.juni 1789 erklærer tredjestanden seg som nasjonalforsamling, og de ønsker nå et konstitusjonelt monarki og ny grunnlov.
-
Stormingen av Bastillen i 1789 regnes for mange som starten på fransk revolusjonen. Matmangel og økonomisk krise hadde ført til stor uro blant befolkningen. Bøndene nektet å betale skatt og angrep godseiere/kriken. Panikken spredte seg også inn til byene, der prisen ble høyere samtidig som arbeidsløshet spredte seg. Rykter spredtes om at kongen gikk imot revolusjonen og planla en militæraksjon mot folket. Dette førte til stormingen av Bastillen.
-
Sommeren 1789 la nasjonalforsamlingen frem "erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter". Denne bygde på tankene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rosseus folkesuverenitetsprisnipp. Statens oppgave skulle være å beskytte enkeltmennesket.
-
i september 1791 vedtar nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike har ennå blitt et konstitusjonelt monarki. Prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var innarbeidet i grunnloven, men ikke like mye som mange hadde ønsket. Stemmeretten gjaldt kunn menn som var over 25 år og som eide eiendom.
-
På den ene siden sto en stadig mer revansjelysten konge, støttet av rojalister+monarker i Europa. På den andre siden murret det blant radikale som mente revolusjonen ikke hadde gått langt nok. Mange var skeptiske til kongen, selv om han hadde godtatt flere av kravene deres. Frykten var at han ville skaffe seg utenlandsk støtte til å slå revolusjonen tilbake. Preussen og Østerrike truet med å invadere dersom noe skjedde med kongen. I april vedtok Frankrike krig og opprettet en nasjonal garde.
-
Krigen gikk dårlig og frykten for at kongen skulle greie å mobilisere sine tilhengere vokste. Flere grupper angrep folk som de mistenkte støttet kongen. Nasjonalforsamlingen måtte oppløses, men nasjonalkonventet ble nyvalgt. Nasjonalkonventets ville avskaffe kongedømmet og innføre republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder og politikerne fikk gjennom forslaget om å henrette kongen. I januar 1793 ble Ludvig 16. ble halshugget. Marie Antoinette ble senere også henrettet.