-
Den amerikanske revolusjonen var en kraftig inspirasjonskilde for europeiske intellektuelle som var kritiske til det eneveldige styret i mange land. Filosofen Voltaire var ikke ny til denne tankegangen, og han var svært opptatt av å spre opplysning og visdom. Voltaires moderate opplysning ble i tiårene før revolusjonen utfordret i en mer radikal retning. Diderot og Holbach ville blant annet avskaffe religionen og eneveldet, og denne opplysningen ledet tankegangen under revolusjonen (Heum,2020). -
Inspirasjonskilden for revolusjonen var filosofen Roussea. Han døde 10 år før regimeskiftet, men det var preget av hans ideer. I hans mest kjente bok Samfunnspakten(1762) starter det med sterk kritikk mot det politiske systemet. "Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker". Menneskene lever i samfunn og stater med regler som tar fra dem muligheten til å være fri. Stikkordet for Rousseau er allmennviljen. Folke er suverent og kan bestemme hvilket politisk system det ønsker (Heum, 2020). -
Krigene var kostbare. Kongen måtte skaffe penger kjapt, og det ble tilkallt en stenderforsamling, hvor det satt representanter for frankrikets tre stender (Erik Auen, 2021). Førtestanden (kirkens menn) og andrestanden (adelen) representerte ca. 2% av befolkningen. Tredjestanden var 98%. Forslaget var at Første og andrestanden skulle også skattelegges, men dette nektet de, som bare bygget opp raseriet i folket og 17.juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling (Heum, 2020). -
Beslutningen til Kongen skapte raseri hos folket i tredjestanden. 17.Juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling (Einar Thorsen, 2025). Her ville folket bearbeide en ny grunnlov. Kong Ludgiv den 16, som allerede var under mye press, måtte akseptere erklæringen og godkjente dermed i prinsippet utløsningen av eneveldet. Dette markerte starten på revolusjonen (Heum, 2020). -
Tredjestanden klarte å utforde kongens makt. Til tross for dette ble nasjonalforsamlingen utfordret i flere forstander. Vinteren hadde mye matmangel og den økonomiske krisen skapte uro blant befolkningen. Kongen mobiliserte tusenvis av soldater for å slå ned opprør. Dette ble sett på som et grep fra kongen mot revolusjonen. 14juli sprang det. Tusenvis av demonstranter gikk i angrep mot Bastillen på jakt etter våpen og ammonisjon. Soldater ble drept og flere hundre demonstranter falt (Heum,2020). -
Årene fra 1792-94 var revolusjonens blodigste fase. Krigen gikk dårlig og frykten for at kongen skulle mobilisere sine tilhengere, vokste drastisk (Peter Øsberg, 2025). Sanskulottene og de radikale revolusjonære gruppene angrep folk som de mistenkte støttet kongen. I all denne uroen, ble nasjonalforsamlingen tvunget til å oppløse seg selv og skrive ut nyvalg til det såkalte nasjonalkonventet (Heum, 2020). -
Nasjonalkonvetets første vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre en republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder. Det neste spørsmålet var da-Hva skulle skje med kongen? Med minst mulig flertall fikk "Fjellet" gjennom ett forslag om å henrette kongen og dronningen. 21 Januar 1793 ble Ludvig den16 Halshugget på skafottet. Noen måneder senere fulgte dronningen med antatte utsagn som "La dem spise kake", som førte til stort raseri i folket (Heum, 2020). -
Etter Robespierre fall vedtok nasjonalkonventet enda en ny grunnlov. Revolusjonstrettheten var sterk i landet og de aller fleste ønsket en moderat republikk. Statsapparatet skulle bestå av en lovgivende forsamling med 2 kamre og en utøvende myndighet med 5 personer(Direktoriet) (Peter Østberg, 2025). Krav om formue for å stemme ble gjeninnført. Nye grunnloven fungerte fra 1795-99, men det var preget av mye korrupsjon, og frykten for statskupp var reel. Det var på vei til kaos igjen (Heum,2020). -
I den kritiske situasjonen trådte en ny sterk leder fram. Napoleon Bonaparte (1796-1821), hadde steget kraftig i det militære hierarkiet på grunn av sine personlige evner. Han ledet franriket i flere konflikter, som for eksempel å slå ned britiskstøttet rojalistiske opprør mot revolusjonen i Toulouse i sør-frankriket. 10.November skrev han en erklæring til folket om at han var kommet for å redde fedrelandet. I 1804, erklærte han seg keiser og var dermed i realiteten en diktator (Heum, 2020). -
Situasjonen i Spania og den britiske blokaden økte presset på Frankrike. Tsar Aleksander fulgte ikke Kontinentalsystemet, og Napoleon bestemte seg for invasjon. I april 1812 gikk 600 000 soldater til angrep imot Russland. Napoleon presset og da han nådde Moskva, var byen tom for folk, og byen satt i flammer (Brègaint 2025). Han hadde ikke valg enn retrett, men han møtte på en ille vinter som førte til menneskelig tragedie. Det førte til nederlag og i Mars 1814, måtte keiseren gå av (Heum, 2020).