-
-
James Hargreaves' oppfinnelse satte fart i mekaniseringen av tekstilproduksjon i England, og står igjen som et av symbolene på den tidlige industrielle revolusjonen. -
Koloniene i nord-Amerika ble gradvis mer misfornøyde med britisk styre, som ledende borgere mente nektet dem grunnleggende frihet (som handelsfrihet) og rettigheter (som politisk medbestemmelsesrett). Revolusjonen kan sies å begynne med motstanden mot Stempelloven, og kom til uttrykk i økende spenning og væpnet motstand i årene som fulgte. Denne motstanden gikk gradvis over i Uavhengighetskrigen, med slaget ved Lexington i 1775 som åpning, og endte med kolonienes seier i denne krigen i 1783.
-
James Watts dampmaskin var en stor forbedring fra tidligere versjoner, og den første som kunne drive maskiner i industrien uten for høye drivstoffkostnader. Maskinen frigjorde industriutviklingen fra vannkraft og gjorde industrialisering mulig alle steder som kunne skaffe seg kull til å drive maskinene.
-
Uavhengighetserklæringen var inspirert av opplysningsfilosofien, og viste til prinsipper som folkesuverenitet og samfunnskontrakten. Spørsmål: Hva mener erklæringen med at "alle mennesker er født like"? Hvem er inkludert, og hvem er ikke? -
Den amerikanske grunnloven ble utarbeidet og vedtatt etter at uavhengighetskrigen var over. Den balanserte føderal styring med stor grad av selvstyre for hver av koloniene, nå kalt delstater. -
Den franske revolusjonen var Europas første store moderne politiske revolusjon, selv om både England og Nederland (1600-tallet) og mange mindre samfunn (for eksempel Korsika, 1700-tallet) hadde gått gjennom interne konflikter og politiske endringer tidligere. Revolusjonen gikk gjennom flere faser, men endte med Napoleons statskupp i 1799 og påfølgende keiserdømme.
-
Med stormingen av Bastillen gikk revolusjonen over i en ny fase, med nye, radikale ideer og vedtak. Dagen er fortsatt nasjonaldag i Frankrike.
-
Napoleon brukte sin posisjon i den franske hæren, hvor han hadde steget i gradene gjennom revolusjonskrigene mot det revolusjonære Frankrikes fiender, til å avsette Direktoriet og gjøre seg selv til konsul (i praksis diktator). -
-
Manchester var en av de aller første moderne industribyene, og levekårene til arbeiderne der ble skildret av Engels i 1844. 25 år tidligere hadde byen allerede vært åsted for en av de første store arbeiderprotestene, med opp mot 80 000 deltakere, mot disse levekårene og mot dårlige arbeidsforhold og lønnninger. Engelske soldater ble beordret til å bryte opp protestene, og endte med å åpne ild mot demonstrantene. 18 ble drept og mer enn 700 skadet i det som ble kalt Peterloo-massakren. -
Det første dampdrevne lokomotivet var George Stephensons "The Rocket" som han demonstrerte i 1829. Året etter åpnet den første jernbanelinjen mellom industribyen Manchester og havnebyen Liverpool. Den var ment å frakte råstoffer til industrien og ferdige industrivarer til eksport, men ble raskt en suksess også som persontransport.
-
I 1833 var det for første gang bøndene som var den største gruppen på Stortinget. Dette markerer begynnelsen på slutten av embetsmennenes kontroll over den norske staten. Herfra skulle bøndene gradvis utvikle en egen politisk kultur og bevegelse som førte til utvidelse av stemmeretten og det moderne norske demokratiet. -
På 1840-tallet var forholdene for den nye arbeiderklassen i byene blitt så fryktelige at en kommisjon ble nedsatt for å undersøke barnas levekår i industrien. Dette ble et av vendepunktene for industrisamfunn, med en gradvis vending mot forbedring av offentlige tjenester, og en mer offensiv kamp for rettigheter fra industriarbeiderne, først gjennom isolerte aksjoner, senere gjennom fagforeninger, og til sist gjennom oppretting av egne politiske partier.
-
I 1848 gikk en bølge av revolusjoner over Europa. Noen siktet mot utvidet stemmerett og andre borgerretter, mens andre siktet mot selvstyre eller uavhengighet for etniske grupper uten egne nasjonalstater. Noen var preget av begge trekkene. I samme år gav Karl Marx ut "Det kommunistiske manifest", hvor han skildret utviklingen med ordene "Et spøkelse går gjennom Europa - kommunismens spøkelse." Marx' arbeid skulle få stor betydning for utviklingen av sosialisme og sosialdemokrati i Europa. -
Stålet revolusjonerte byggebransjen og muliggjorde skyskrapere, broer, demninger, interkontinentale toglinjer og andre gigantkonstruksjoner som tidligere ikke hadde vært mulige. Stålet endret storbyene totalt, og gjorde menneskenes byggverk til monumentale inngrep i den naturlige verden. -
Oppdagelsen og temmingen av elektrisitet og senere elektromagnetisme - formulert av James Clerk Maxwell i 1876 - muliggjorde nye former for kommunikasjon og kraftoverføring. I 1866 ble den første telegraflinjen mellom Europa og USA åpnet, og over natten ble det mulig å kommunisere øyeblikkelig over en avstand som tidligere hadde tatt dager og uker å krysse. På dette tidspunktet var også utbyggingen av elektrisitetsnett som kunne overføre strøm til områder uten lokale kraftkilder i gang.
-
Etter at bonderepresentantene hadde tatt over flertallet i Stortinget forsøkte embetsmannsklassen å utøve makt gjennom regjeringen i stedet. De utgjorde den utøvende makt som utførte de vedtakene som Stortinget gjorde, og kunne forme den praktiske politikken slik de ønsket. For å motvirke dette vedtok bøndene årlige Storting som kunne kontrollere regjeringens politikk i periodene mellom valg.
-
I 1861 hadde Italia blitt samlet. I 1871 var det Tysklands tur. Etter den tysk-franske krigen ble Preussen så dominerende i det tyske forbundet at samlingen snart var et faktum. Samme år ble Paris-kommunen - et forsøk på sosialistisk revolusjon - slått ned i Frankrike. Nasjonalismen var på fremmarsj i Europa, mens sosialismen måtte skifte taktikk. Nå ble sosialdemokratene, som søkte politisk makt ved valg, den dominerende sosialistiske gruppen.
-
Med forbrenningsmotoren ble det mulig å utnytte olje som energikilde i områder der det før ikke hadde vært praktisk, spesielt i landbruket, hvor maskiner som traktorer, slåmaskiner, treskere og annet nå kunne erstatte store mengder arbeidskraft og øke urbaniseringen og tilgangen på arbeidere i industrien, i tillegg til å øke matproduksjonen mer enn noen gang tidligere i historien.
-
Maktkampen mellom Stortinget (med flertall av selveiende bønder) og regjeringen (utgjort av kongens allierte embetsmenn) ble avsluttet med innføringen av prinsippet om at en regjering måtte ha støtte hos et flertall i Stortinget, og kunne kastes av et tilsvarende flertall. Dette systemet kalles parlamentarisme, og gjelder fortsatt i Norge i dag. 21 år senere skulle dette prinsippet føre til oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige.
-
Svenskekongen kunne ikke opprettholde kontrollen over Norge når Stortinget nektet å godkjenne hans regjeringer. Stortinget hadde presset kongen til å godta stadig mer norsk selvstyre, og da han nektet å gå med på videre krav, stemte de ned alle regjeringer han utnevnte og erklærte at styret hans ikke lenger kunne fungere. I praksis var dette en selvstendighetserklæring av Stortinget. -