-
-
-
-
Kongen i Sverige, Karl 13., er barnløs og landet trenger en tronfølger. De velger Jean-Babtiste Bernadotte, en fransk general. Han takker ja, og tar navnet Karl Johan. Han blir ikke konge før 1818, men tar styringen i utenrikspolitikken med en gang.
-
Fordi britiske krigsskip hindrer skipstrafikken mellom Danmark og Norge, er det vanskelig for kong Fredrik å styre Norge slik han vil. Han sender derfor kronprins Kristian Fredrik til Norge med ordre om å skaffe mer mat til nordmennene og bevare unionen med Danmark .
-
Russland, Østerrike, Prøyssen og Sverige går sammen mot Napoleon. Utenfor Leipzig i dagens Tyskland møttes ca 600 000 soldater, og ca 140 000 av dem døde. Dette var det hittil største slaget i historien, og ble et avgjørende tap for Napoleon.
-
Etter slaget ved Leipzig tok Karl Johan og hæren hans strake veien til Danmark. I Kiel tvang han kong Fredrik til å gi fra seg Norge.
-
-
-
-
-
På denne dagen var unionsforhandlingene over, og Norge og Sverige var offiselt samlet til én stat. Det var en personalunion, det vil si at begge landene var likestilte riker, men hadde felles konge (som "tilfeldigvis" var svensk). På samme dag gikk Kristian Fredrik i land i Danmark, og kom aldri tilbake til Norge.
-
-
John Neergaard hadde ledet an i kampen for å få flere bønder inn på Stortinget. Hensikten med dette var å svekke embetsmennenes makt og styrke folkestyret
-
Formannskapslovene som ble vedtatt i Stortinget denne dagen delte Norge inn i kommuner som skulle ha begrenset selvstyre. Dette førte til at vanlige mennesker ble engasjert i politikk, og demokratiet ble styrket.
-
Norges Grunnlov var en moderne grunnlov som gav innbyggerne i Norge gode rettigheter. Men på ett punkt sviktet den. Paragraf 2 i grunnloven sa blant annet: "....Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Mange ønsket å fjerne dette fra Grunnloven, og Henrik Wergeland kjempet helt til sin død for denne saken.
-
Grunnloven sa ingenting om kongens rett til å stoppe grunnlovsendringer vedtatt av stortinget. Noen mente han ikke hadde denne retten i det hele tatt, andre mente han hadde utsettende veto, dvs at han kunne be stortinget om å tenke seg om. Selv mente kongen at han hadde absolutt veto, dvs at han enkelt og greit kunne la være å skrive under.
-
Etter at kongen for tredje gang nektet å sanksjonere (underskrive) grunnlovsendringen som gav regjeringen oppmøteplikt i Stortinget, mente Sverdrup at kongen hadde brukt opp sitt utsettende veto, og at vedtaket derfor var gyldig.
-
Venstre hadde sitt utspring i en bred politisk bevegelse som arbeidet for å styrke demokratiet. Viktige saker var utvidelse av stemmeretten, at Stortinget skulle kunne kontrollere regjeringen og lokalt selvstyre. I tillegg ville de ha en allmenn offentlig grunnskole for alle.
-
Etter lang tids strid ble medlemmene i Selmer-regjeringen fradømt embetene sine i riksrett og tvunget av den dømmende makt til å gå av. Kongen utnevnte nå i stedet Johan Skjeldrup til statsminister.
-
Høyre ble grunnlagt som en reaksjon på Venstre. De som var medlemmer av Høyre var i stor grad embetsmenn og byborgere. Frem til 1905 støttet Høyre unionen med Sverige.
-
Bøndene ville at vanlige folk skulle få mer makt, også i domstolene. I 1850-årene ble jury-saken reist. Den gikk ut på at vanlige folk skulle avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker. De skulle gi uttrykk for sunt folkevett. Regjeringen mente derimot at dette var en jobb for eksperter. Etter en lang strid ble juryordningen innført i 1887.
-
Etter at kongen nektet å godta en lovendring som opprettet et eget norsk konsulatvesen, gikk Michelsen-regjeringen av i protest. Motstanden i Stortinget gjorde at han ikke maktet å samle en ny regjering, noe han var forpliktet til i Grunnloven. I 7. juni-vedtaket erklærte Stortinget derfor at han ikke lenger var Norges konge.
-
-
