-
Fra 1945 til 1961 hadde Arbeiderpartiet rent flertall i Stortinget. Den ledende politikeren i disse årene var Einar Gerhardsen. Begrepet «arbeiderpartistaten» brukes for å beskrive den perioden i norsk historie da Arbeiderpartiet hadde svært stor politisk makt og innflytelse over både samfunnet, staten og organisasjonslivet – særlig fra 1945 til 1965. -
Norge ble medlem av NATO den 4. april 1949, som et av de 12 opprinnelige medlemslandene. Medlemskapet var et brudd med den tidligere utenrikspolitikken, og ble besluttet ut fra frykt for Sovjetunionen og ønsket om kollektiv sikkerhet. -
Stavanger ble en oljeby fordi politikere, spesielt ordfører Arne Rettedal, la til rette for oljeindustrien ved å opprette baseområder, boliger og annen infrastruktur i forkant av det første oljefunnet i 1969. Byens eksisterende industri, som skipsverft, spesialiserte seg også på leveranser til oljeproduksjonen, noe som førte til etablering av forsyningsbaser og et stort antall oljearbeidere i byen -
Opprettelsen av velferdsstaten i Norge skjedde i faser, med røtter i sosial lovgivning fra begynnelsen av 1900-tallet og en akselerert utbygging etter andre verdenskrig. En viktig milepæl var innføringen av Folketrygden i 1967, som samlet og systematiserte de ulike velferdsordningene og la grunnlaget for dagens velferdsmodell, med mål om å sikre alle borgere et økonomisk sikkerhetsnett gjennom hele livet. -
"1968-opprøret" i Norge refererer til en bred kulturell og politisk protestbevegelse som var inspirert av globale hendelser, spesielt studentopprørene i Paris og protestene mot Vietnamkrigen. I Norge var det ikke voldelige gateopptøyer som i andre land, men snarere en lang rekke hendelser som utfordret tradisjonelle autoriteter, satte i gang en motkultur, og la grunnlaget for den moderne kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. -
Det norske oljeeventyret startet da Ekofisk-feltet ble funnet i desember 1969, som ble det avgjørende gjennombruddet for norsk petroleumsaktivitet. Funnet var det største til havs da det ble oppdaget og markerte starten på et nytt kapittel i Norges historie og økonomi. -
Avstemningen om EF/EU i Norge fant sted i 1972 og resulterte i at flertallet sa nei til medlemskap. Dette var en rådgivende folkeavstemning, der flertallet i folket sa nei til medlemskap i det europeiske samarbeidet. En ny avstemning fant sted i 1994 og endte i samme resultat. -
Likestillingsloven ble vedtatt i 1978, formålet var å fremme likestilling mellom kjønnene med særlig vekt på å bedre kvinners situasjon i arbeidsliv, utdanning og samfunnsdeltakelse. Loven trådde i kraft 15.mars 1979. -
Alta-saken var en politisk konflikt fra rundt 1968 til 1982, hvor samiske interesser og miljøverninteresser gikk mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Saken fikk stor betydning for utviklingen av norsk samepolitikk. -
Høyrebølgen er betegnelsen på en periode på om lag ti år fra 1975, da partiet Høyre opplevde sterk vekst, samtidig som norsk politikk og norske velgere mer allment lot til å bevege seg mot høyresiden.
Begrepet forstås gjerne som del av en internasjonal tendens, der partier på høyresiden i mange land opplevde oppsving og politisk gjennomslag. Høyrebølgen i Norge knyttes fremfor alt til Kåre Willochs regjeringstid fra 1981 til 1986. -
Sametinget ble opprettet i 1989, basert på sameloven som ble vedtatt i 1987. Det første valget ble avholdt høsten 1989, og Sametinget ble offisielt åpnet av Kong Olav V den 9. oktober 1989 i Karasjok. Sametinget ble etablert som et folkevalgt organ for å styrke samenes politiske stilling og fremme deres interesser i Norge. -
Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, ble opprettet av Stortinget i 1990 som et «Statens petroleumsfond». Formålet var å forvalte inntektene fra norsk petroleum for å sikre fremtidig velferd og unngå overoppheting av norsk økonomi. Fondet fikk sin første kapitalinnskudd i 1996 og investerer i utlandet. Fondet fungerer som et "sikkerhetsnett" for Norge. -
EØS-avtalen ble vedtatt i 1992, og trådde i kraft 1. januar 1994. Dette er en avtale som gir Island, Liechtenstein og Norge tilgang til EUs indre marked, som innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Avtalen trådte i kraft i 1994 og bygger på et felles regelverk for å sikre like konkurransevilkår og rettigheter for borgere og bedrifter i EØS-området. Den omfatter også samarbeid på områder som miljø, utdanning, forskning og sosialpolitikk.