-
Opplysningstiden, også kjent som "The Enlightenment," var en epoke på 1600- og 1700-tallet preget av en sterk tro på fornuft, vitenskap og individets rettigheter. Denne perioden la grunnlaget for mange moderne samfunnsidealer. Fornuft og vitenskap. demokrati, likhet, sekularisering
-
De fire hovedårsakene som bidro til fremveksten av opplysningstiden var renessansen, den protestantiske reformasjonen, den vitenskapelige revolusjonen og monarkisk absolutisme.
-
Enevelde er et styresett der én person – kongen eller monarken – har all politisk makt. Kongen styrer uten folkelig medbestemmelse og lovgivende forsamling, og makten blir ofte sett på som gitt av Gud («guds rett»). Eneveldet preget mange europeiske land før demokratiske reformer på 1700- og 1800-tallet.
-
var en europeisk idéstrømning som la vekt på fornuft, vitenskap og menneskerettigheter. filosofer som Montesquieu, John Locke og Rousseau mente at kunnskap og frihet skulle erstatte tradisjonell autoritet. Viktige ideer varMaktfordelingFolkesuverenitet (folkets rett til selvstyre) Naturlige rettigheter (liv, frihet, eiendom) Religionsfrihet og ytringsfrihet
Opplysningstiden påvirket demokratiutviklingen, blant annet Den amerikanske uavhengighetserklæringen og Grunnloven i Norge. -
Ludvig XVI var konge av Frankrike fra 1774 til 1792. Han ble sett på som svak og økonomisk uforsiktig, og hans styre endte under Den franske revolusjonen. Han ble dømt for forræderi og henrettet ved giljotin i 1793.
Marie Antoinette var dronning av Frankrike, gift med Ludvig XVI. Hun ble upopulær fordi hun ble sett på som et symbol på luksus, sløseri og utenlandsk innflytelse, og fikk kallenavnet «Madame Deficit». Hun ble også henrettet under revolusjonen. -
Sjuårskrigen (1756–1763) var en stor europeisk krig mellom flere stormakter, blant annet Storbritannia, Frankrike, Østerrike og Preussen. Den kjempet både i Europa, Nord-Amerika og Asia, og kalles ofte «verdens første verdenskrig». Krigen endte med britisk seier, og Storbritannia fikk store kolonier, spesielt i Nord-Amerika og India. Tapet førte til økt britisk skattlegging av koloniene, som var en viktig årsak til den amerikanske uavhengighetskrigen.
-
Boston Tea Party (16. desember 1773) var en protestaksjon i Boston, USA, mot britisk skattlegging. Amerikanske kolonister kastet te fra britiske skip i havnen som svar på The Tea Act. Hendelsen ble et symbol på motstand mot britisk styre og bidro til at konflikten mellom koloniene og Storbritannia eskalerte til den amerikanske uavhengighetskrigen.
-
Den amerikanske revolusjonen ble utløst av en kombinasjon av politiske, økonomiske og sosiale faktorer, inkludert høy beskatning, manglende representasjon og ønsket om selvstyre.
-
- juli 1776 er dagen da Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble vedtatt av de 13 amerikanske koloniene. Dette markerte deres formelle løsrivelse fra Storbritannia og etableringen av USA som en selvstendig stat. Dagen feires som USAs nasjonaldag.
-
Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter (1789) ble vedtatt under Den franske revolusjonen. Den proklamerte at alle mennesker er født frie og like i rettigheter, og understreket prinsipper som frihet, likhet, eiendomsrett, religionsfrihet og rettssikkerhet. Erklæringen ble et viktig grunnlag for moderne menneskerettigheter.
-
Bastillen var en festning og fengsel i Paris, brukt av kongen til å holde politiske fanger. Den 14. juli 1789 ble Bastillen stormet av folket i Paris, en hendelse som regnes som starten på Den franske revolusjonen. Bastillens fall ble et symbol på kampen mot enevelde og undertrykkelse.
-
George Washington (1732–1799) var leder for de amerikanske kolonistenes styrker under den amerikanske uavhengighetskrigen og den første presidenten i USA (1789–1797). Han regnes som en sentral grunnlegger av USA og et symbol på frihet og demokrati, og hans lederskap bidro til å sikre landets uavhengighet og stabilitet i starten av republikken.
-
Skrekkvelde/Terrorvelde (1793–1794) var en periode under Den franske revolusjonen preget av vold, frykt og massehenrettelser. Revolusjonslederne, særlig Robespierre og Jakobinerklubben, brukte giljotin for å eliminere motstandere og beskytte revolusjonen. Omtrent 16 000 mennesker ble henrettet, og mange tusen satt fengslet uten rettssak.
-
Maximilien Robespierre (1758–1794) var en ledende skikkelse under Den franske revolusjonen og leder for Jakobinerklubben. Han støttet folkesuverenitet, likhet og revolusjonære reformer, men er mest kjent for å ha ledet Skrekkveldet (1793–1794), hvor tusenvis ble henrettet. Robespierre ble til slutt arrestert og henrettet, noe som markerte slutten på terrorveldet.
-
Direktoriet (1795–1799) var styreformen i Frankrike etter Skrekkveldet og Robespierres fall. Det bestod av en gruppe på fem direktører som styrte sammen med et tokammerparlament. Perioden var preget av politisk ustabilitet, økonomiske problemer og korrupsjon, noe som førte til misnøye og banet vei for Napoleons maktovertakelse i 1799.
-
Thomas Jefferson (1743–1826) var en amerikansk statsmann, forfatter av Den amerikanske uavhengighetserklæringen og USA’s tredje president (1801–1809). Han var inspirert av opplysningstidens ideer om frihet og menneskerettigheter, og la vekt på demokrati, likhet og begrenset statsmakt.
-
Montesquieu påvirket Norge gjennom Grunnloven av 1814. Eidsvollsmennene hentet inspirasjon fra hans prinsipp om maktfordeling:
• Stortinget fikk den lovgivende makt.
• Kongen (senere regjeringen) fikk den utøvende makt.
• Domstolene fikk den dømmende makt.
Dette gjorde at ingen én institusjon kunne samle all makt, og det la grunnlaget for folkestyre og senere demokratisering i Norge på 1800-tallet. -
Napoleonskrigene (1803–1815) var en serie kriger ledet av Napoleon Bonaparte mot ulike europeiske koalisjoner. Krigene spredte revolusjonens ideer om frihet, likhet og lovverk over Europa, men førte også til omfattende ødeleggelser. Napoleons nederlag i Slaget ved Waterloo (1815) førte til hans avgang og slutten på Napoleons æra.
-
Code Napoléon (1804) var Napoleons lovbok som samlet og systematiserte lover i Frankrike. Den sikret prinsipper fra opplysningstiden, som likhet for loven, religionsfrihet og rettssikkerhet, men begrenset politisk frihet. Code Napoléon påvirket lovgivning i mange land og er et av Napoleons viktigste bidrag til Europa.
-
Embetsmannsstaten (ca. 1814–1884) var perioden i norsk historie da staten ble styrt av embetsmenn (folk med høy utdanning, ofte jurister) som hadde stor politisk makt. Stortinget og folket hadde begrenset innflytelse, og embetsmennene styrte mye etter egen vurdering. Dette førte til krav om mer folkestyre og ble en viktig årsak til innføringen av parlamentarisme i 1884.
-
Eidsvoll 1814 var stedet der Norges grunnlov ble utarbeidet og vedtatt 17. mai 1814. 112 representanter samlet seg for å sikre Norges selvstendighet etter Napoleonskrigene. Grunnloven la vekt på folkestyre, maktfordeling og borgerrettigheter, og regnes som en av verdens mest demokratiske grunnlover på den tiden.
-
Mossekonvensjonen (14. august 1814) var en avtale mellom Norge og Sverige etter Napoleonskrigene. Den innebar at Norge gikk inn i en personalunion med Sverige, men fikk beholde sin grunnlov (med noen endringer) og stor grad av selvstyre. Mossekonvensjonen markerte slutten på Norges korte forsøk på full uavhengighet i 1814.
-
Novembergrunnloven (4. november 1814) var en revidert versjon av Norges grunnlov fra Eidsvoll samme år. Den ble vedtatt som en del av Mossekonvensjonen med Sverige. Novembergrunnloven ga Norge union med Sverige, men sikret fortsatt Norges selvstendige grunnlov, storting og indre styre.
-
Napoleon Bonaparte (1769–1821) tok makten i Frankrike, ble keiser og ledet Napoleonskrigene. Han ble til slutt slått i 1815. Han spredte revolusjonens ideer om likhet og lovverk (Code Napoléon) og bidro til nasjonalisme i Europa. For Norge førte Napoleonskrigene til at unionen med Danmark brøt sammen, og at Norge fikk Grunnloven i 1814.
-
Napoleon Bonaparte (1769–1821) tok makten i Frankrike, ble keiser og ledet Napoleonskrigene. Han ble til slutt slått i 1815. Han spredte revolusjonens ideer om likhet og lovverk (Code Napoléon) og bidro til nasjonalisme i Europa. For Norge førte Napoleonskrigene til at unionen med Danmark brøt sammen, og at Norge fikk Grunnloven i 1814.
-
Parlamentarisme er et styresett der regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen (parlamentet) for å kunne styre. Hvis regjeringen mister denne støtten, må den gå av. Parlamentarisme sikrer at makten er forankret hos folkevalgte representanter, og er en viktig del av demokratiet i Norge og mange andre land.
-
Johan Sverdrup (1816–1892) var en norsk politiker og leder for Venstre. Han regnes som «parlamentarismens far» i Norge, fordi han kjempet for at regjeringen skulle være avhengig av Stortingets flertall. Hans arbeid førte til at parlamentarismen ble etablert i Norge i 1884, og han ble landets første statsminister etter dette systemet.