-
Den 8. juni 793 angrep vikinger klosteret på Lindisfarne i Nord-England, plyndringen regnes som starten på vikingtiden. Under plyndringen drepte de norske vikingene munkene, stjal med seg verdisaker som gull og sølv fra klosteret og ødela bygningen. Hendelsen var starten på en 250-årig periode med Skandinavisk ekspansjon i Europa
-
Han er fremstilt som den første kongen over hele Norge. I følge sagaene samlet han Norge til et rike etter slaget i Hafrsfjord i år 872 ved å beseire småkonger og høvdinger langs Vestlandet og Sørlandet. Han kontrollerte områdene rundt Viken og hadde maktbase i Vestfold. Harald Hårfagre overlot makten til sønnen Eirik Blodøks før han døde.
-
Slaget stod utenfor Stavanger og Harald Hårfagre vant over flere småkonger og høvdinger fra Agder og Vikene. Dette er kjent som sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene, og dermed slaget der Norge ble samlet til ett rike. Det samlede riket inkluderte i hovedsak kun et område på Sør-Vestlandet, men rollen hans som rikssamler ble fra 1100-tallet etablert i historieskrivingen.
-
Håkon Sigurdsson var ladejarl og var av ladejarlens ætt og hadde maktbase i Nidaros. Håkon la store landsdeler under seg, fra Trøndelag og til Agder.
-
Olav regnes som en av de mest sentrale og innflytelsesrike kongene fordi han bidro til samlingen og kristningen av landet. Han grunnla Trondheim i år 997. Han bygget Norges eldste kirke på Moster i 995.
-
Omkring år 1000 dro Leiv Eiriksson til det de kalte Vinland, som viste seg å være Amerika, noe som gjorde han og hans følge til de første europeerne som oppdaget Amerika. ifølge Eirik Raudes saga kom Eiriksson ut av kurs på vei hjem til Grønland fra Norge, og oppdaget et land med selvsådde hveteåkrer og vintrær. Der kom navnet Vinland fra.
-
Eirik og Svein var halvbrødre, og sønner av Håkon Sigurdsson og var styrte som jarl under danskekongen. Eirik ble kalt til England av Knud den store i 1015, og han fikk jarledømme i Northumbria. Etter dette hadde Svein jarledømmet alene i Norge. Palmesøndag i 1016 tapte Svein i slaget ved Nesjar, da overtok seierherren Olav Haraldsson makta og Svein flyktet til Sverige.
-
Født Olav Haraldsson, vant over Ladejarl Svein i 1016, og ble konge i Norge etter dette. Han var etterkommer av Harald Hårfagre, han krevde at småkongene skulle omvende seg til kristendommen, og skaffet seg på denne måten mange fiender. Han måtte flykte til Kiev, men kom tilbake for å forsøke å ta makten en siste gang. Danskekongen Knut hadde samlet en hær mot Olav, og i slaget på Stiklestad falt han for Tore Hund. Ett år etter hans død ble han kåret helgen og plassert i Klemenskirken.
-
Den 29. juli 1030 mistet kong Olav Haraldsson livet. Han var den første som innførte kristendommen i lovverket til Norge, og ble helgen 1 år etter sin død. Da ble kisten gravd opp, og man så at hår og negler hadde vokst etter hans død. Han ble lagt i et skrin og plassert i Klemenskirken, i Nidaros, men senere flyttet til Nidarosdomen og ble erklært helgen i Kristendommen.
-
Magnus Olavsson, sønn av Olav Haraldsson, men var bare 6 år da faren falt ved Stiklestad. Da det danske herredømmet ved Nordsjøen kollapset i 1035 ble Magnus satt på tronen, dette var mulig fordi Svein Alfivasson hadde gjort danskestyret upopulært. Magnus sin regjeringstid styrket det norske riket, hans styre ble regnet som rettferdig, derfor tilnavnet "den gode"
-
Norsk konge og grunnlegger av det norske konge dynastiet, den siste vikingkongen og hans regjeringstid avsluttet vikingtiden. Bidro til å styrke og konsolidere riket, og kvadene forteller om store bragder da han tjente under keiseren i Konstantinopel. Delte makten med Magnus den gode til 1047, som enekonge styrte han med en hard hånd, derav navnet Hardråde. Sturlasson forteller at han brukte vold for å vinne makt og ære, i motsetning til Olav den hellige som ønsket rettferdighet.
-
Sønn av Harald Hardråde og hans regjeringstid var preget av fred, hvilket har medført at Olav Kyrres saga i Heimkringla bare er på noen få sider. Det er altså lite å si om han, men han var fortsatt en viktig konge for veksten i Norge. Olav sin sønn overtok tronen da Olav døde i 1093.
-
Uekte sønn av Olav Kyrre, tilnavnet "berrføtt" har et uklart opphav, men Snorre Sturlasson hevder det kom av at han gikk med bare legger under en kort kjortel. Saxo Grammaticus hevder det kom av at han måtte flykte barbent fra et slag en gang. Under Magnus sin regjeringstid ble Norge formet mer etter europeisk mønster enn landet tidligere hadde vært, der kirkelige organisasjoner ble bygd ut og det kongelige styret ble mer definert.
-
Nidaros ble til et eget erkebispesete og en egen kirkeprovins for Norge, som tidligere hadde vært underlagt erkebispesetet i Lund i Sverige. Eget erkebispesete ga Norge større kirkelig selvstendighet og styrket kirkens makt og økonomi i landet, blant annet kunne erkebiskopen "bannlyse" enkeltmennesker og det ble også innført tiendeskatten, som utgjorde en tidel av landets kornproduskjon
-
Han var den første kongen som ble salvet og kronet av kirken, han var ikke kongssønn, men ble valgt av Inge Kroksrygg fordi han mente Magnus var best ættbåren i riket. Han styrket kirken og innførte enekongedømme som Nordens første kronede konge, han samarbeidet tett med erkebiskop Øystein Erlendsson.
-
Sverre Sigurdsson ledet birkebeinerne fra 1177 og ble deres konge. Han tok over lederansvaret etter at birkebeinerne led nederlag i slaget på Re, der deres forrige kongsemne, Øystein Møyla, falt. Under Sverre utviklet birkebeinerne seg til en sterk og organisert hær som til slutt sikret ham makten i Norge.
-
Sverre er den kongen man kommer tettest på gjennom kildene, fordi han bidro til å ha sin egen saga skrevet om ham. Han hevdet å være kongssønn, og ble akseptert som det av Birkebeinerne, han styrte landet under borgerkrigene og la grunnlaget for en kongsætt, nemlig Sverre-ætten, som styrte landet inntil den døde ut på mannssiden i 1319. Under Sverre sin regjeringstid var baglerne, med støtte fra kirken, hans største motstandere.
-
kong Sverre ble bannlyst av pave Innocens III i 1198, som en del av den langvarige konflikten mellom kongemakten og kirken. Bannlysningen ble utvidet til et interdikt over de delene av Norge som støttet ham, men Sverre beholdt makten til sin død i 1202. Etter Sverres død forlikte sønnen Håkon seg med kirken og landet ble løst fra både bann og interdikt.
-
Konge i bare to år, men på den korte tiden klarte han å komme langt i arbeidet med å skape fred. Han inngikk et forlik med kirken, etter hans far hadde blitt bannlyst, noe som førte til at alliansen mellom kirken og baglerne ble brutt. Baglerne ble nærmest oppløst gjennom resten av hans regjeringstid, fordi Håkon klarte å få støtte i hele landet.
-
Han var baglerkonge i Viken og hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson. Baglerne benyttet Håkon Sverressons plutselige død til å fremme sitt kongsemne, derfor ble han konge av baglerne. Tilnavnet kom fra at han var innesperret på Visingø og tårnet han satt i ble kalt "steinveggen". Han var konge for baglerne, samtidig som Inge Bårdsson var konge for birkebeinerne, frem til sin død i 1207.
-
Da Håkon Sverressønn døde plutselig, ble Inge hyllet av hirden som ny konge. Baglerne hadde begynt et nytt opprør med Erling Steinvegg som kongsemne, men hirden hadde tillit til Inges fredelige vesen, da de allierte seg med erkebiskop Eirik Ivarsson, ble Inge konge. I 1206 meldte Håkon Håkonsson sin ankomst gjennom Inga fra Varteig, han ble godt tatt imot av Inge og sendt til katedralskole frem til han var gammel nok, dette viser Inges fredelighet.
-
Den siste baglerkongen i Norge. Fra 1208 var han formelt jarl med makt over Opplandene og Viken under Inge Bårdsson, men han brukte kongsnavn helt fram til sin død, og hadde full styringsrett i alle saker. Han var en lojal jarl og deltok i en rekke trefninger med birkebeinerne. Han mistet sin makt da Håkon Håkonsson ble konge, men det ble aldri noe voldelig opprør mot kongen.
-
Var 12 år da han ble kronet til konge, han fikk på plass en revidert kristenrett sammen med erkebiskop Sigurd. Han styrket kongemakten og rettssystemet, noe som la grunnlaget for et met organisert og rettferdig rike. Handelen og utenrikspolitikken utviklet seg også mye under Håkon, noe som ga Norge et godt rykte i verden. Skapte fred etter en lang borgerkrig i landet.
-
Håkon 4. Håkonsson var norsk konge fra 1217 til 1263. Han satt på tronen i Norge i 46 år, og er den norske kongen som har regjert over det største landområdet. Han kom som den første til å personifisere det riksomfattende enekongedømmet som etter utløpet av borgerkrigstiden gjorde Norge til en stat. Historikere og diktere har vurdert hans personlige innsats og betydning forskjellig, men han spilte utvilsomt en retningsgivende politisk og kulturell rolle i «storhetstiden» i norsk historie.
-
Magnus Håkonsson var konge i Norge fra 1263 og til sin død. Tilnavnet "Lagabøte", som betyr lovforbedreren, fikk han fordi han gav hele Norge en felles lov til erstatning for de eldre landskapslovene. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, som var felles for hele landet, utarbeidet og vedtatt i 1274. Denne landsloven er hva som la grunnlag for bla. grunnloven fra 1814
-
Magnus Lagabøters landslov, ofte berre kalt Landslova, er ei tidlegare lovbok for Noreg. Ho tredde i kraft i 1274 under kong Magnus Lagabøte. Landslova avløyste dei fire landskapslovene (Frostatingslova, Gulatingslova, Eidsivatingslova og Borgartingslova). Dimed fekk landet for første gong ei felles lovbok. Lovboka vart òg nytta på Orknøyane, Shetland og Færøyane, medan Island fekk ei eiga lovbok, Jónsbók. Landslova vart nytta i over 400 år.
-
I 1319 fikk Norge og Sverige felles konge, nemlig Magnus Eriksson. Han var norsk konge fra 1319 til 1355 og svensk konge fra 1319 til 1364. Magnus Eriksson var et resultat av at Norge og Sverige fikk en personalunion da den norske kongen Håkon 5 Magnusson døde barnløs.
-
"Det kom et skip til Bjørgvin..." pesten kom med rotter fra skipet og spredte seg raskt i landet. Opp til halve befolkningen døde og kongemakten ble betydelig svekket av pesten. Pesta ble en landskjent skikkelse, og de som overlevde stod for svakt til å organisere seg selv, derfor gikk Norge inn i union med Danmark kort tid etter.
-
Hansaforbundet var en mektig handelsallianse av tyske kjøpmenn og byer fra middelalderen som dominerte handelen i Nord-Europa. Forbundet hadde betydelig innflytelse i regioner som Baltikum og Nordsjøen og et viktig kontor i Bergen. Hansaen var også navnet på en tysk nasjonalistisk organisasjon som ble stiftet i 1909, men den historiske, middelalderske handelsalliansen er mest kjent.
-
Kalmarunionen er navnet på den politiske foreningen som formelt bestod mellom de tre nordiske rikene Danmark, Norge og Sverige i perioden 1389/1397–1521. Sverige stod imidlertid reelt utenfor unionen i lange perioder etter 1434. Kalmarunionen var et kongefellesskap der de tre rikene hadde felles monark og felles utenrikspolitikk, men ellers styrte seg selv og hadde sine egne lover.
-
I Norge kom reformasjonen ovenfra. Både i Sverige og i Danmark fantes det folkelige lutherske bevegelser, men i Norge var reformasjonen et rent resultat av Kristian 3 politikk. De viktigste motstanderne hans hadde vært den geistlige eliten, og da først og fremst erkebiskopen selv, Olav Engelbrektsson.
Den 30. oktober 1536 utstedte kong Kristian en forordning om den nye kirkeordningen. Her er det tydelig at trosskiftet og maktskiftet hang tett sammen.