-
Period: 500 BCE to
Kvinners "natur"
Opplysningsfilosofen Rousseau – kvinners natur er rettet helt og holdent mot hus, mann og barn.
Kjønnsrollene er bestemt gjennom Gud og naturlovene.
Kvinner innehar ikke samme intelligens og logiske tankeevne som menn.
Kvinner lar seg styre av impulser og følelser.
Kvinner hadde egenskaper innen omsorg og moral som menn manglet. Enighet om at kvinnen dermed kunne utfylle mannen.
Kvinner har ikke fått stemmerett tidligere, men disse tankene stod sterkt hos folk globalt på 1700- og 1800-tallet -
Pioneren Olympe de Gouges
Overklassekvinnene samlet seg i salonger i Frankrike (revolusjonen). Engasjerte seg i kampen for revolusjonen – Endte i giljotinen.
Ideene om kvinners rettigheter som myndige borgere var sådd, men det skulle gå mange, mange år før de fikk reell betydning for kvinners liv. -
Period: to
Bryllupstradisjoner
Bruden overleveres av en far til en ny mann for å bli tatt vare på, og navnebytte var på 1800-tallet pålagt ved lov. Den hvite kjolen er et symbol på brudens seksuelle uskyld og er knyttet til moralsk ærbarhet. -
Period: to
Offentlig prostitusjon i Norge
De prostituerte måtte registrere seg og møte regelmessig til kontroll hos politilegen. I 1876 utarbeidet politiet også strenge forskrifter for de prostituerte. De fikk ikke flytte uten tillatelse, da «de skulle saa lidet som muligt vise sig paa offentlig gade», de fikk ikke gå på konserter, ikke besøke «restaurationer» og ikke benytte sporvognen. De måtte være «anstendigt klædte», de fikk ikke «tiltale mandspersoner» og heller ikke «søge at tiltrække sig opmerksomhed ved deres opførsel». -
Period: to
Tøffe tider i Kristiania
Befolkningsvekst (100000 i 1840, 200000 i 1890).
Mannen i ekteskapet formynder og verge for kona.
Økende klasseskille. I nedgangstider var det jenter som først ble sagt opp i arbeidslivet – prostitusjon ble løsningen for å få en inntekt.
Allment akseptert at menn hadde behov for seksuell omgang før ekteskapet
Dette ble det tilrettelagt for. Norge hadde offentlig prostitusjon. -
Period: to
Sensur i kampen mot kvinners rettigheter
Grunnloven ga trykkefrihet med noen unntak. Ikke lov å uttrykke forakt for religionen, sedeligheten eller statsmakten.
Sensur var likevel svært vanlig i bøker, kunst og aviser.
På slutten av 1800-tallet førte et sterkt press fra sivilsamfunnet til mindre sensur.
Sensur har også blitt praktisert på 1900-tallet. -
Damemissionsforening stiftes
Den første foreningen bare for kvinner. Der lærte de å ta ordet i en forsamling og å organisere arbeidet. -
Kriminalloven fra 1842
Forbød enhver form for sex utenfor ekteskapet – men bare kvinner kunne straffes juridisk og moralsk for dette. -
Kvinnenes Rettigheter forbedrer seg gradvis
Kvinnenes rettigheter gradvis forbedret fra midten av 1800-tallet:
Arverett for døtre på lik linje med sønner
Rett til å bestemme over egen inntekt og eiendom for ugifte kvinner
Dette fordi ugifte kvinner skulle være i stand til å klare seg selv og ikke ligge familien eller fattigklassen til byrde. -
Pioneren Josephine Thrane
Josephine var landets første kvinnelige avisredaktør i Arbeider-Foreningernes blad fra 1851. Hun slapp til kvinner og arbeidere i spaltene, noe som gjorde avisa til et talerør for klassekampen, og et sted for folkeopplysning og politisk debatt. -
Amtmannens døttre - pioneren Camilla Collett
Camilla Collett ga i 1854 ut det som regnes som den første norske samfunnskritiske romanan, Amtmannens døttre. Hun regnes som den første i Norge som gikk ut offentlig med tanker om at kvinner hadde rett til å bestemme over sine egne liv. -
Norsk kvinnesaksforening stiftes
1884 ble Norsk kvinnesaksforening stiftet. Ønsket økonomisk og juridisk myndighet for gifte kvinner.
Hagbart Berner – Første leder i Norsk kvinnesaksforening
LOL -
Albertine - Christian Krohg & realismen
Forfattere og frie kunstnere begynte å tale kvinnenes sak for likesstilling. Christian Krohg, Henrik Ibsen. Dette ved hjelp av realismens "show dont tell" blant annet.
Inspirasjonen var hentet fra USA, Frankrike og England (sistnevnte med sine Suffragetter) -
Lovendring i gifte kvinners favør
Lov som gav gifte kvinner samme råderett over egen inntekt og eiendom som ugifte.
Dette var nemlig kritisert i Ibsens Et dukkehjem (1879) -
Lov om offentlig prostitusjon opphevet
-
Skattebetalende kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg
Fra og med valget i 1909 fikk kvinner, som hadde fylt 25 år og som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene eller levde i formuesfellesskap med en mann som betalte skatt, stemmerett. Det hadde kvinner som oppfylte samme krav hatt ved kommunevalg siden 1901. -
Anna Rogstad ble første kvinne på Stortinget
-
Allmenn stemmerett for kvinner!
