-
Flåteranet
Britene sendte en flåte inn i Kattegat. Britene krevde at Danmark-Norge skulle enten gå med i krigen på britisk side eller utlevere flåten. Kronprins Fredrik varte ikke og den britiske flåten angrep København uten varsel. Byen ga seg og britene tok med seg hele flåten. Dette angrepet tvang Danmark-Norge til å starte en allianse med Frankrike. -
Krig mellom Danmark-Norge og Sverige
Gustav 4. Adolf, den svenske kongen, allierte seg med Storbritannia. Det innebar en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i mars 1808. Ingen av statene ønsket denne konflikten, men omstendighetene tvunget dem til å starte den. Svenske soldater krysset grensen til Norge. Krigen var en suksess for de norske styrkene. I desember ble det inngått en våpenhvile og i 1809 en fredsavtale. -
Kristian August døde og Riksdagen måtte velge en ny tronfølger
Valget av tronfølger falt på Jean-Baptiste Bernadotte. Han var en franskmann og en av Napoleons generaler. Han tok det svenske navnet Karl Johan. Han ble raskt den reelle herskeren i Sverige. -
Kronprins Kristian Fredrik blir sendt til Norge som stattholder
Fra 1812 forverret situasjonen for det norske folket, bl.a. nye innskrenkninger i handelen, nød og sult. Krisen og kongens mislykkede utenrikspolitikk svekket Norges lojalitet mot det svenske styret. Norge var på den eneste gjenværende allierte til Frankrike. Det var snakk om å erklære Norge selvstendig under britsik beskyttelse. Mens andre ville være i union med Sverige. Kronpris Kristian Fredrik ble sendt til Norge som stattholder. Prinsen klarte å få Norge på sin side. -
Kielfreden
Karl Johan tvang Fredrik 6. til forhandlingsbordet. Der ble det undertegnet en fredstraktat mellom partene i Kiel. Avtalens innhold var at Danmark avsto Norge til Sverige. Norge skulle være et eget konerike i union med Sverige og ikke innlemmes i den svenske staten. -
Stormannsmøtet
Etter opprøret til Kristian Fredrik, der han holdt taler om å be folk om å slutte opp om kampen mot Kieltraktaten, innkalte han et møte på Eidsvoll. På møtet sa han at han nektet å godta at kongen av Danmark kunne gi Norge bort. Han ville styre som eneveldig konge etter kongeloven av 1665. Han møtte protester. Geprg Sverdrup mente at retten til å styre landet hadde blitt overført til det norske folket. Stormannsmøtet besluttet med at de skulle utarbeide en ny grunnlov. -
Riksforsamling
Det møtes til sammen 112 representanter på Eidsvoll. Det ble delt inn i to - "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Selvstendighetspartiet ønsket at riksforsamlingen skulle opprette en norsk stat. Dette partiet besto av embetsmenn og bøndene. Unionspartiet ønsket å være i union med Sverige. De besto av rike kjøpmenn. -
Grunnloven
Det ble satt ned en komité som skulle utarbeide et grunnlovsforslag. Komitéen var dominert av embetsmenn. Mange av forslagene var basert på den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. De var enige om noen grunnprinsipper: Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Så kom også andre verdier inn - folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter. Det var også allmennverneplikt. -
Sverige mot Norge
Kronprins Karl Johan nektet å akseptere Grunnloven og avviste at Kristian Fredriks maktovertakelse var lovlig. Han angrep Norge med den overlegne svenske hæren sin. Svenskene erobret store deler av Østlandet og nordmennene var sjanseløse. Etter en kort krig inngikk partene en våpenhvile. Karl Johan ville godkjenne Grunnloven. Norge skulle gå serlvstyre som en egen stat i union med Sverige. -
Mossekonvensjonen
Massekonvensjonen ble undertegnet. Innebar at Karl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven - med endring om Norge i union med Sverige. I oktober valgte de Karl Johan som konge. -
Novembergrunnloven
Stortinget vedtok en revidert grunnlov. Flere svenske forslaf om å gi kongen mer makt på bekostning av Storinget, ble avvist.
