-
Period: to
Opplysningstiden
Opplysningstiden varte fra slutten av 1600-tallet til år 1800 -
John Locke
John Locke var en britisk opplysningsfilosof som tok jutgangspunkt i naturretten. Alle mennesker var født like, med retten til liv, frihet og eiendom. All makt må utgå fra folket. "An essay concerning human understanding"(1690) -
Montesquieu
Maktfordelingsprinsippet,
"Folket" var kun økononisk uavhengige, opplyste, utdannede menn. Dette mente også de andre opplysningsfilosofene. -
Voltaire
Fransk opplysningsfilosof. Religion-og ytringsfrihet. Fengslet for kampen mot den katolske kirke. Ønsket ikke at uopplyste folkemasser skulle få makt. Forsvarte eneveldet. -
Enevelde
På 1700-tallet var enevelde av Guds nåde en utbredt styreform i Europa. Mennesker levde i stands-og føydalsamfunn uten likhet for loven, og uten tros- og talefrihet. -
Encyklopedien
Verdens første Encyklopedien ble utgitt av Denis Diderot. Boka ble fordømt for å spre vantro, og å ødelegge kongens autoritet. -
Period: to
Sjuårskrigen
sjuårskrigen, en verdensomspennende krig mellom Frankrike og Storbritania. "The French and Indian war". Indianerne støttet Franskmennene, SB støttet sine opprørere med styrker. SB vant, og mange av de tidligere franske koloniene ble britiske. -
Rousseau
Mennesket var opprinnelig godt. Private eiendomsretten førte til tyrannsik styre. "Om samfunnspakten", "mennesket er født fritt, og er over alt i lenker". Mindre samfunn, Alle mennesker skulle føle at de hadde betydning for samfunnslivet. Inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmenvilje. Balanse mellom personlig frihet og plikter. Ble brukt av diktatorer og demokratiforjempere. -
Nytt samfunn
Tidsregningen startet på nytt, og månedene fikk nye navn. Kirker ble templer som hedret opplysningsfilosofene. En ny og langt mer demokratisk grunnlov ble laget. Det brøt ut små opprør mot nasjonalkonventet. -
Boston tea party
"Boston tea party". Kolonistene ønsket ikke skatt på te, så noen kolonister kledde seg ut som indianere og kastet te fra tre britiske skip over bord. -
Uavhengighetskrigen i USA
Når britiske soldater skulle beslaglegge et våpenlager i massachusets, brøt det ut krig. Omtrent 1/3 av amerikanerne ønsket løsrivelse fra SB, og slaver og indianere håpte at SB skulle seire. Kolonistene fikk hjelp av hevnlystne Frankrike og Spania, noe som gjorde at de vant krigen. -
Uavhengighetserklæringen
En uavhengighetserklæring ble laget av de 13 koloniene, der det sto at de var frie fra SB og at alle mennesker var like og hadde rett til frihet og streben etter lykke. -
Frankrike sender tropper til USA
Frankrike godkjente USA som selvstendig stat, og sendte troppestyrker dit. Året etter gjorde Spania det samme. -
SB taper
SB erkjente nederlaget, og det ble sluttet fred i Paris. -
Grunnlov i USA
USA ble en føderasjon, George Washington ble president. Der uavhengighetserklæringen hadde vært idealistisk, ble grunnloven mer et kompromiss mellom ulike interesser. -
Økonomisk krise i frankrike
Mot slutten av 1880-tallet kom Frankrike i økonomisk krise. Utgifter til USA's frigjøringskamp var en viktig faktor i dette. Ludvig 16, eneveldig konge, innkalte til stenderforsamling for første gang på 175 år for å prøve å få gjennom en skattelegging av presteskapet og adelen. Bøndene (98 %) hadde kun 1 stemme i stenderforsamlingen. Ludvig 16. ønsket opplyst enevelde med ytringsfrihet. -
Brødmangel
Arbeidere i Paris måtte bruke 50%-60% av inntektene sine til brød. -
Stenderforsamling
Stenderforsamling i Versailles. Offiserer fra USA's uavhengighetskrig, samt andre, prøvde å drive gjennom at stenderforsamlingen skulle erstattes med en nasjonalforsamling som representerte folket. Kongen stengte da stenderforsamlingen, men tilhengere av nasjonalforsamlingen laget en grunnlov som måtte bli fjærnet med makt. Det kom rykter om at kongen ville bruke militær makt mot nasjonalforsamlingen, og våpenlagre ble plyndret. -
Stormingen av bastillen
Stormingen av bastillen. -
Føydalsystemet avskaffes
Det ble opprør på landsbygda. På en nasjonalforsamling fraskrev adelen seg serrettighetene sine. Noen uker etter kom en menneskerettighetserklæring. "Frihet, likhet og brorskap". -
Stormingen av versailles
Høsten 1789. Ludvig 16. ville ikke skrive under på menneskerettighetserklæringen, så versailles ble stormet, og kongefamilien ble fraktet til Paris, slik at opprørerne kunne lettere styre det kongen gjorde. -
Grunnlov til Frankrike
Frankrike ble et konstinusjonelt kongedømme, med maktfordeling. Alle skulle betale skatt, de som betalte nok skatt, fikk stemmerett. Kirken måtte gi fra seg eiendom, noe mange (bønder og geistelige) mente var et angrep mot kirke og religion. -
Krig mot eneveldige stater
Frankrike gikk til angrep på de eneveldige statene østerike og preyssen. SB gikk inn mot Frankrike året etter. -
Sanskulottene
Krigen mot de eneveldige statene gikk dårlig, og mange trodde at kongen støttet Frankrikes fiender. Sommeren 1792 stilte radikale jakobinere seg i spissen for sankulottene, og arresterte kongen og avskaffet nasjonalforsamlingen. Deretter drepte de tusenvis av kongetilhengere i det som kalles septembermassakren. -
Kongen henrettes
Sankulottene lager en ny nasjonalforsamling, nasjonalkonventet. Frankrike blir republikk. Kongen blir henrettet. Menn mellom 18 og 25 blir innskrevet i en hær, og Frankrike driver ut motstanderne sine. -
Maximillien Robespierre
Maximillien ledet et terrorstyre som gjorde at 30 000 mennesker ble drept. I 1794 begynte jakobinerne å anklage hverandre for å være i mot revolusjonen. Danton ble drept fordi han ønsket å stanse terroren, og lederen av sankulottene ble drept fordi han ønsket lokalt selvstyre. Nasjonalkonventet ble redde for Maximillien, og dømte han til døden. -
1795
Nasjonalkonventet lager en ny grunnlov, mye basert på den fra 1791. Landet skulle styres av 5 direktører. -
Napoleon
Napoleon gjorde statskupp -
Pakt med paven
Napoleon ingikk en pakt med paven som endte den lange striden mellom kirken og den franske stat. -
Napoleon blir keiser
Napoleon bli keiser i Frankrike, og setter sinne brødre og søstre inn som konger i land han erobrer. -
Flåteranet
Frankrike hadde mistet sin flåte under slaget ved Trafalger. SB var redde for at Frankrike skulle tæsje den norske krigsflåten. Derfor bøffa de den. Da allierte den Fredrik 6. seg med Napoleon. -
Finnland bli russisk
-
1813
Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan) , tidliegere offiser i den franske hæren, skulle få Norge mot at han hjalp til å bekjempe Napoleon. På høsten ble napoleon slått i slaget ved Leipzig -
Kieltraktaten
Karl Johan tvingte Fredrik 6. til å avstå Norge til Sverige. -
Opprør mot kielfreden
Norge gjør opprør mot Kielfreden. Noen trelasthandlere som hadde tjent seg rike på handel med SB var motstandere av dette, lederen av Herman Wedel Jarlsberg, som ønsket union med Sverige og fullt indre selvstyre. -
Krig mellom Norge og Sverige
Sverige godtok norsk indre selvstyre, men krevde å befeste norske grensefestninger. Kristian Fredrig gikk til krig, mye på grunn av den patriotiske stemningen i Norge. Det ble fred etter to uker. KF måtte forlate Norge, Karl Johan godkjente en norsk nasjonalforsamling. -
novembergrunnloven
Norge går inn i union med sverige, men har grunnlov, nasjonalforsamling, og mer til. Karl 13 blir konge i Norge.