-
Kielfreden
Denne fredsavtalen ble inngått i Kiel og gikk ut på at Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige etter Napoleonskrigen. Danmark måtte gi fra seg Norge som en straff for å ha støttet Napoleon, som tapte krigen. -
Opprør
Kristian Fredrik fikk i slutten av januar beskjed om fredsavtalen i Kiel. Kongen befalte han om å overlevere Norge til Sverige. Dette nektet Kronprinsen å gjøre og arbeidet i stedet systematisk for å sette i gang et opprør i Norge. Han forberedte den norske hær på krig imot Sverige. Han reiste rundt i Norge og satte igang et effektivt nasjonal propaganda. -
Stormannsmøtet
Kristian Fredrik som kalte inn til et stormannsmøte 16 februar Der ville han drøfte situuasjonen og hva han som statholder burde gjøre. de som deltok i dette møtet var medlemmer av handelseliten, embetsmenn og offiserer. På dette møtet uttalte Kristian Fredrik at han nektet å godta at Kongen av Danmark kunne gi bort Norge på den måten han hadde gjort. -
Riksforsamlingen
i riksforsamlingen på Eidsvoll møtte til sammen 112 representanter. 25 var fra byene, 33 fra hæren og flåten og 54 fra amtene. Av dem var 18 kjøpmenn, jernverkseiere og andre fra handelsliten, 37 bønder og 57 embetsmenn. Riksforsamlingen kom i mange sentrale spørsmål og ble delt i to løse grupper. Selvstendighetspartiet og unionspartiet. Der unionspartiet mente at den klokeste veien å gå var i en union med sverige. Mens de andre mente motsatt. -
Riksforsamlingens første store diskusjon
Riksforsamlingens hovedoppgave var å vedta en grunnlov for Norge. Den første store diskusjonen kom etter åpningen til en representant fra unionspartiet, som krevde at forsamlingen også måtte diskutere om Norge kunne være selvstendig med tanke på økonomi og politisk grunnlag. -
Uenighet i forsamlingen
Unionspartiet mente at Norge sin statsinntekt var så små og at statsgjelden var så stor at dette ikke var mulig.
Dette ble diskutert og selvstendighetspartiets menn sa imot at slike spørsmål ikke vedkom forsamlingen, og at andre politiske spørsmål måtte overlates til en ny regjering. Selvstendighetspartiet var flertall og vant derfor fram disse sakene. Det ble raskt satt ned en komitee som skulle utarbeide et grunnlovsforslag. Komiteen hadde representanter fra begge sider. -
Grunnloven blir vedtatt
