-
Kieltraktaten
Det som satte i gang revolusjonsåret 1814 var den såkalte Kielfreden 14.januar. Avtalen innebar at Norge skulle ligge under den svenske kongens herredømme, og løste Norge fra det danske eneveldet ‒ en triumf for Carl Johan. Et opprør mot traktaten ble anført av Danmarks arveprins, Christian Frederik, stattholder i Norge. Dette opprøret, godt gjennomført på det gamle enevoldsmaskineriets strukturer, ble starten på det uforutsigbare året 1814. -
Kielfreden
Svenskene truet med å gjenoppta krigen og presset dermed de danske forhandlerne til å gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten ble underskrevet 14. januar og slo fast at Norge skulle gå inn i en personalunion med Sverige. Norge og Sverige skulle være selvstendige stater, men med en felles konge. -
Stormannsforsamlingen
Christian Frederik kalte inn de 21 fremste menn på Østlandet for å rådføre seg videre om Norges skjebne. På dette stormannsmøtet 16.februar fikk han støtte for prosjektet om et selvstendig Norge, men forsamlingen krevde at prinsen skulle konsultere det norske folk gjennom valg og riksforsamling. -
Grunnloven
Den 10. april samlet 112 valgte menn seg på Eidsvoll for å lage en grunnlov. Prosessen åpnet for bred meningsutveksling, særlig mellom to fraksjoner i forsamlingen, kalt «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». -
Riksforsamling på eidsvoll
Representantene møtte for første gang i den store salen på Eidsvoll Verk til det om var den egentlige åpningen av riksforsamlingen. Forsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker. Representantene var enige om å utarbeide en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. -
Riksforsamlingen signerer Grunnloven
Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig, og riksforsamlingen kunne signere den. Deretter ble Christian Frederik enstemmig valgt til Norges konge, men 14 unionstilhengere fikk protokollført at de stemte under tvang. De 112 representantene hadde nok likevel en følelse av fellesskap, uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!» -
Krig mellom Norge og Sverige
Med støtte fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike krevde Karl Johan at Norge oppfylte Kieltraktaten. Da man ikke kom til enighet, gikk den svenske hæren til angrep på kong Christian Frederik og Norge. Etter noen korte uker med krig og norsk tilbaketrekning ble det innledet forhandlinger om våpenhvile. -
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen avsluttet krigen med Sverige. Konvensjonen innebar at Karl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for å gå i union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. -
Det første overordentlige Storting samles
Christian Frederik skriver ut valg til et overordentlig Storting. Det ble kalt et "overordentlig" (ekstra, uvanlig) fordi det møttes på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte. Stortingets oppgave var å revidere Grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge Karl Johan som ny konge. Tidsnød og lange avstander førte til at representanter fra Nord-Norge heller ikke denne gangen kom fram. -
Ny grunnlov
Den nye grunnloven var ferdig den 4. november 1814. Den viktigste endringen var at Norge skulle gå inn i en union med Sverige, men som selvstendig rike. Representantene valgte deretter Karl 13. av Sverige til ny konge i Norge.
