-
Grunnloven
Riksforsamlings hovedoppgave var å vedta en grunnlov. Noen representanter for unionpartiet diskuterte om Norge i det hele tatt var egnet til å være selvstendig. Grev Wedal Jarlsberg hevdet at Norge ville være i en vanskelig situasjon før de kunne bli selvstendig. I tillegg mente han at statsinntekten var små og statsgjelden stor. Selvstendighetspartiets menn var imot dette og fikk bla. et flertall. Det ble raskt satt i gang en komité som skulle utarbeide grunnlovsforslagene. -
Opprør
Da kronprins Kristian Fredrik fikk beskjed om å overgi Norge til svenskene, arbeidet han i stedet med å sette i gang et opprør i Norge. Folk strømmet til for å høre på kronprinsen. Men mange mente det beste for Norge var en forening med Sverige, dette sto sterkt blant trelasthandlere på Østlandet. Andre ønsket selvstendighet og ingen union, særlig kjøpmenn på Vestlandet og i Trondheim. Noen ønsket også å forbli i union med Danmark, men det var ikke en mulighet i den politiske situasjonen. -
Kielfreden
- januar 1814 ble det undertegnet en fredstraktat mellom partene i Kiel. Hovedinnholdet i avtalen var at Danmark avsto Norge og Sverige. Norge skulle være et eget kongerike i union med Sverige og ikke innlemmes i den svenske staten.
-
Stormannsmøtet på Eidsvoll
- februar innkalte Kristian Fredrik til et stormannsmøte på Eidsvoll. Han ville drøfte situasjonen i Norge og hva han som stattholder i Norge burde gjøre nå. Deltakere var medlemmer av handelseliten, embetsmenn og offiserer.
-
Riksforsamlingen
Riksforsamligen fant sted på Eidsvoll i 1814, og der møtes til sammen 112 representanter. Her hadde kjøpmenn, jernverkseiere, bønder, embetsmenn og folk fra hæren møt opp. I mange sentrale spørsmål ble riksforsamlingen delt i to grupper, "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Selvstendishetspartiet ønsket at riksforsamlingen skulle opprette en norsk stat, og den besto for det meste av embetsmenn. Unionspartiet mente at de burde gå i union med Sverige. -
Grunnloven blir vedtatt
Mai la komiteen frem sitt forslag om grunnloven. Den var inspirert i fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske grunnloven. Hovedprinsippet var: Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Grunnloven skulle også blant annet bygges på: folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter. Kun 15- 20% av befolkningen som hadde stemmerett og komiteen foreslo begrenset relgionsfrihet. 17. mai ble loven vedtatt. -
Forsøket på en ny union
Kristian Fredrik sitt nye mål var å få stormaktene til å anerkjenne norsk selvstendighet og å forsvare landet mot et ventet svensk angrep. Det var mye uenigheter rundt dette. Kronprins Karl Johan og stormaktene sto for at Norge skulle tilhøre Sverige. Forsøket på norsk selvstendighet startet en krig. Ganske snart erobret svenskene store deler av Østlandet. Nordmennene innså at de var sjanseløse. -
Mossekonvensjonen
I august inngikk Norge og Sverige våpenhvile etter en kort krig. Og Karl Johan lovet å godkjenne grunnloven fra Eidsvoll. Den slo fast at Norge skulle få selvstyre som en egen stat i union med Sverige dersom nordmennene overga seg, og Kristian Fredrik forsvant fra Norge. 14.august 1814 ble mossekovensjonen undertegnet. 4. november 1814 undertegnet de en revidert grunnlov på Stortinget.
