-
I Saqqara -
3500-1100f.kr
Bygger på myten om Kong Minos
Hadde sin storhetstid 2600-1600f.kr
Palasskultur, ekspansjon, ordentlige bygninger
Sentralmakt, som tar inn skatt fra landsbyene
Knossos den største byen (har vært bosetning der siden 7000f.kr)
Handel med områdene rundt: Egypt, Nord-Afrika og Midt-Østen
Religion:
- Felles idelologi: bygger på at man har rett ved at man representere gudene
språk:
- hieroglyfer, Linear A og B
- sakralt kongedømme (sentralisert makt med religiøst fundament) -
Ligger på fastlandet (Peloponnes) bygget som en borg med murer rundt, kjent løve-port. bygd på et jordskjelvsområde
- handel med tin
- Kong Agamemnon I Iliaden og Odysseen (Mykenenes konge) (dødsmaske)
- Brukte Linear B
- sterkt påvirket av den Minoiske kulturen, men har egne selvstendige trekk -
1400-1200f.kr
blir brukt på Kreta og fastlandet
Er det som senere utvikler seg til gresk -
Skjedde tidligere på Kreta enn Mykene.
Knossos: 1300f.kr
Mykene: 1150 f.kr
Mest sannsynlig en serie med branntilfeller og vanskelige levevilkår
klassisk tolkning: vulkanutbrudd på Santorini, stemmer ikke helt
Mest sannsynlig pga indre uro i samfunnet
Starten på ''the dark ages'' -
Destruction of settlements and collapse of the socioeconomic system
manglende og dårlig materiale
stormenn
mangel på langelinjer
Lefkandi: begravelsessted for en stormann
skjer senere på fastlandet enn på Kreta
Egypt fortsetter som vanlig
kosekvens
- synkende befolkningstall
familie som grunnleggende samfunnsenhet -
Oligarki
9. Arkhonter (embedsmenn)
- hadde utøvende makt i 1 år og satt deretter på livstid i Areopagosrådet (eldsterådet)
- Areopagos var det styrende politiske organet i Athen før demokratiet ble innført
- arkontene kom ble valgt fra adelen -
Gresk forfatter
skrev Iliaden og Odysseen, de to eldste bevarte verkene
Det Homeriske spørsmål: vi vet ikke helt om han har eksitert -
Tiden snur: større bosetninger
Polisstaten:
- bosetning med karaktiristiske trekk
- Embedsmenn, råd, folkeforsamling, kodifisert lov
jern blir brukt i stede for bronse
kultur:
- Delfi
- Olympia
- Homer -
Romulus som mytisk grunnlegger
tvillinger som ble ammet av en ulv. Lik historie som kong sargon av Akkad
Romas konger:
- Romulus 753-717 f.kr
- Numa Pompelius 716-673 f.kr, grunnla Romas viktigste religiøse og politiske institusjoner, introduserte 12 månenders solkalender
- Tullus Hostilius 673-642 f.kr: overvant og ødela Alba Longa, intergrerte de i det romerske aristokratiet
- Ancus Marcius 640-616 f.kr: etablerte havnen i Ostia, beseiret sabinerne
- Tarquinius Priscus 616-579 f.kr -
Grunnalagt 743 f.kr kongedømme
republikk fra 509 f.kr
keiserdømme fra 27f.kr til 1453
delt i vest og øst i 395
Vest-Romerrikets fall i 476 med Romulus Augustus som siste keier
Øst-Romerrikets fall i 1453 etter keiser Constantines XI død i slaget om Konstantinopel mot det Osmanske riket -
Tilpasning av det fønikiske alfabetet -
Kilde: Aristoteles
Demokratiets far
- Gjorde det umulig å ta opp lån med sin egen person som sikkerhet
- Ga folk anledning å føre rettsaker på vegne av andre og å appellere til jurydomstoler
- Definerte roller (og adgangen) til folkeforsamlingen, prosedyre ved valg av embedsmenn etc.
- Inndeling av befolkningen i eiendomsklasser (pentakosiomedimner, riddere, zeugiter, theter) -
Peisistratos:
slutten på tyranniet når sparta angriper i 510 f.kr -
Kongen blir styrtet etter at en av han sønner skal ha forgrepet seg på en adelig kvinne.
Mønstret etter det greske poliset.
Folkeforsamling kalt Kenturieforsamlingen, med valgte embedsmenn som satt ett år av gangen.
styrt av et fåtallig elite, grunnleggende konservativ. Aristokrati?
maktmisbruk og overtramp ovenfor den fattige delen av befolkningen -
- Tilbake til Solon
- Innførte demokratiet i Athen
- Men: ny fylereform, 10 fyler, 30 demer Effekt av denne; Slutt på gamle lojalitetsforhold Demer som miniatyrpolis Radikaldemokrati/ massedemokrati
- Likhet innenfor loven og at alle har samme adgang til politiske embeter
- Ostrakisme (en form for landsforvisning, varte i 10 år) som prinsipp for å begrense enkeltes makt
-
Perserriket strakte seg fra dagens Afghanistan i øst til Egeerhavets i vest
De frie greske byene langs kysten av Lilleasia (Tyrkia) ble tvunget til å betale tributt til perserkongens satraper.
Opprør mot perserkongen i 499 f.kr som ble slått ned av perserne.
De greske bystatene ba Athen om hjelp og fikk tilsendt en flåtestyrke. -
-
konsekvenser:
kodifisert lov
Comitia trubuta
Concilium Plebis -
Perserne invaderer Marathon med en flåtestyrke. Athenerne sto klar og ventet på dem.
Athenere vant (maratonløp). Marathon blir et symbol på kampen mellom øst og vest.
Perserkongen dør like etter og det kommer en ny konge -
kombinert persisk invasjon, både til lands og til sjøs
Athen og Sparta i allianse under ledelse av den spartanske generalen Themistokles
Alliansen bygde flåte ut av triremer som utmanøvrerte Perserne
konsekvens: Athen utvikles som sjømilitær makt -
Herodot (ca. 484-425f.kr)
Gresk historieskriver fra Halikarnassos i Lilleasia
Historiens far
skrev 9 bøker om motsetningene mellom Hellas og Perserne, om persernes fremvekst og perserkrigene -
Delos - deretter Athen
- Athen blir den ledende militære makten
- eksportering av athensk ideologi
- medlemmene betalte for medlemskap til Athen
- besto av Athen og statene rundt
- det som egentlig skulle være et forbund ledet av Athen utviklet seg til et imperium med Athen i spissen
Strateger = feltherre, hærfører -
Gjaldt for offentlig og privat romersk rett
fundamentet for romersk lov,
inneholder:
oppgaver til domstolen
støld og skyld
eiendomsrett
familierett
vold
profane og hellige anliggender
om kvinner:
tavle V: om verger
tavle VI: om ekteskap
tavle X: om opptreden ved begravelser
tavle XI: ekteskap mellom forskjellige samfunnsklasser -
Serie kriger Mellom Athen med allierte mot Sparta med allierte.
Athen hadde fått for mye makt i forhold til Spartanerne og de følte seg truet. Athenerne utgjorde også en ideologisk trussel ettersom det politiske systemet ble mer og mer radikalisert .
Athenerne var overlegen på sjøen, mens spartanerne var overlegen på land
Byen Pireus med lange murer
Perikles
- Nederlang for Athen i 404
Sparta hadde støtte fra perserriket -
Thukydid (ca 460-400 f.kr)
Gresk historiker fra Athen
Skrev om Peloponneskrigen
8 bøker -
Akhmeniderriket (550-330 f.kr)
- persisk dynasti
- de greske bystatene langs kysten ble plutselig konfrontert av det persiske riket, fører til Perserkrigene
Assyriske riket (600 f.kr)
- hadde problematisk naboskap
- Phrygia (erobret av lydierne ca. 620 f.kr
- Lydia erobret av perserne 546 f.kr
Midas og Kroisos, mytologiske historiske personligheter. konger av Phrygia og Lydia
Kilder Herodot -
Det andre sjøforbundet blir grunnlagt
-
Theben vs. Sparta
konsekvenser:
- Spartas nedgang: tap av Messenia (område rundt Sparta)
- inspirasjon for Makedonia
- Pelopidas: Thebanenes leder -
Philip II blir konge av Makedonia
Modernisering
Ekspansjon -
utdeling av fult romersk borgerskap: Municipia. eller civitates sine suffragio = Borgerskap uten stemmrett
- erobringre av mellom-Italia, kriger mot Etruria, fred 280 f.kr
- Samnitterkrigene: 343-341 f. første kontakt, 326-404f. invasjonsforsøk fra begge sider, 298-290f.: strid om Lucania: Definitiv seier for Romerne
- Erobring av Sør-Italia: Tarentum 282 f.kr
- 264 f.kr: roma full kontroll over Italia -
Fillip av Makedonia beseirer en allianse av greske stater og grunnlegger det Korintiske forbund
-
Konge fra 359 f.kr
Fillip av Makedonia blir snikmyrdet av en av sine livvakter på et teater -
Dør i Babylon
Markerer starten på Hellenismen
Riket blir delt i mellom hans generaler fordi han ikke har en arving.
Ptolemaios: Egypt
Seleukos: Seleukiderriket
Lysumachos: Thrakia (blir den kongedømmet Pergamon 282 f.kr også kjent som det anatoliske riket
Kassander: Makedonia -
Mellom Alexander den stores død og fremveksten av Romerriket i det østlige delen av Middelhavet som betegnet med slaget ved Actium i år 31f.kr
-
264-241 f.kr
På Sicilia
italienske leiesoldater kalt memertinerne, hadde gjort seg upopulær på Sicilia. Ba romerne om hjelp
Senatet sa nei, mens folkeforsamlingen stemte for å intervenere.
Karatgenerne svarer med å sende hærstyrker til Sicilia.
Sjøslag, Kartagenerne best.
utholdenhetskrig
kartagenern ber om fred -
3 kriger.
- 1. krig (264-241f.kr) på Sicilia. Sicilia blir en romersk provins
- 2. krig (218-201f.kr) i Spania og Italia. Hannibals (247-182f.kr) marsj over alpene. ødeleggelse av Italia. Hannibal til Saguntum.
- 3. krig (149-146f.kr) I Nord-Afrika, ødeleggelse av Kartago, Scipio Africanus. -
218-201 f.kr
Hannibal over Alpene men en hær på 40 000 + ryttere og elefanter, blir redusert til 20 000.
prøver å ødelegge alliansene til Roma for å svekke dem
slaget ved Cannae 216 f.kr. Hannibal overvinner en romersk hær på 48 000
Roma i ferd med å bli isolert fra sine allierte
vendepunkt i 210 f.kr mår romerne erobrer de kartagiske postene i Spania, mister sine resurser.
Scipio til Afrika med en hær på 25 000
Hannibal kalt hjem av sine ledere -
168 f.kr: Makedonia mister sin selvstendighet, det regjerende dynastiet og Makedonia deles i 4 klientrepublikker.
150-148-146: 4 Makedoniske krig + fortsettelseskrigene
146 f.kr: ødeleggelsen av Korint -
149-146 f.kr
Ødeleggelsen av Kartago
150 f.kr blir Karthagenerne provosert til å angripe den numidiske kongen Massinissa som er romersk alliert
Bryter med betingelsene om at Karthago ikke skulle angripe noe andre
En Romersk hær blir derfor sendt til Karthago og ødelegger byen
Scipio Aemilianus
Konsekvenser
Karthago ødelagt i år 146 f.kr -
En av flere lover fra 300tallet f.kr
regulerer bruken av ager publicus (stateid jord) begrenset til 125 hektar
prøver å begrense enkeltindividets adgang til alt for store jordområder -
Gaius Marius 157-86 fkr
Lucius Cornelius Sulla 138-78 f.kr
- diktator 82-79 fkr
- egen rolle under forbundsfellekrigen i 88f.kr
- forgjenger fro Caesar
ambisjoner
Forbundsfellekrig/ borgerkrig 91-88-86 f.rk
Strid mellom sentrum og periferi
avskaffe imperiet? -
73-71 f.kr
- opprør blant slaver og gladiatorer i Roma
- Spartacus
- Sosial uro og dens fortolkning -
Seleukiderriket taper innflytelse i Lilleasia
-
Besto av Caesar, Pompeius og Crassus
- Var en rent privat sammenslutning hvor disse i kraft av sin oppslutning kunne neglisjere senatet og samarbeide om fordeling av embeter og kommandoer seg imellom.
- Endte med Crassus død i 53 f.kr, selv om Pompeius og Caesar fortsatt støttet hverandre -
Blir valgt til konsul og diktator på livstid
belønner sine gamle soldater f.eks gjennom kolonisering av Hellas og Nord-Afrika
Reorganiserer kalenderen: den julianske kalenderen
utvider senatet til 900stykk
Skrev om sine 8 år i Gallia
50-49 f.kr
nekter å gi fra seg makten over hæren i Gallia
7. januar 49. f.kr. Caesar erklært statsfiende, Pompeius får oppgave om å bekjempe ham
borgergkrig
Caesar marsjerer over Rubicon, Alia acta est
48 f.kr, slaget ved Farsalos
- drar til Hellas -
Caesar blir drept av medlemmer av senatet ledet av Brutus
ønsket å redde republikken -
Octavian (Augustus), Antonois og Lepidus
- organisert som en statsrettslig ordning, hvor konstitusjonen ble satt til side og triumvirene gitt fullmakter til å fordele makten seg i mellom
- formelt avsluttet 28f.kr
- konflikt mellom Octavian og Antonius: Actium 31f.kr -
Octavian mot Marcus og Antonius og Kleopatra
sjøslag
Marcus Antonius taper -
Augustus første keiser
Theodosius I (347–395) siste keiser før deling
Romerriket delt i øst og vest etterpå -
-
Første keiser av Romerriket
-
Vespasian 69-79 e.kr
Ødeleggelse av Jerusalem 70 e.kr
Hans sønner Titus og Domitian
- Titus keiser 79-81
triumfbue
- Domitian 81-96
siste Flaver -
Romerriket deles i Øst og Vest -
Vest-Romerriket faller.
Øst-Romerriket fortsetter