-
Stenderforsamling
I et land i dyp økonomisk krise var nye inntekter helt nødvendig. men da de nasjonale kredittmarkedene sa nei til å gi Frankrike flere lån, hadde kong Ludvig 16. ikke annet valg enn å kalle inn til stenderforsamling, for første gang på 175 år. -
Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling
Da tredjestandens utsendinger møtte til stenderforsamling i Paris hadde de med seg lange lister med klager og misnøye.Da kongen ikke møtte tredjestandens krav om representasjon i forsamlingen, brøt den ut i raseri. Tredjestanden, som bestod av 98% av befolkningen, erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De ville begynne å lage en ny grunnlov. En presset Ludvig 16. aksepterte erklæringen, og da egentlig også oppløsningen av eneveldet. Revolusjonen var i gang. -
Stormingen av Bastillen
Etter nasjonalforsamlingen var utropt mobiliserte Ludvig 16. tusenvis av soldater for å slå ned på opprør og demonstrasjoner. Mistanken om at kongen ville vende seg mot revolusjonen steg. Ryktet om at han planla en militæraksjon mot folket i Paris, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen på jakt etter våpen og ammunisjon. -
Menneskerettigheter
Rystelsene sommeren 1789 ga de radikale i stenderforsamlingen mer innflytelse. Snart ble Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den inneholdt mange av opplysningstidens ideer, og bygde på mange av de samme prinsippene som den amerikanske uavhengighetserklæringen. -
Den nye republkken
Midt under kaoset som nå var Frankrike, hadde nasjonalkonventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov. Alle menn over 21 fikk nå stemmerett, og alle borgere var garanter full ytrings- og trosfrihet. Alle skulle tiltale hverandre med "du". De innførte en helt ny tidsregning og kalender. Kristendommen ble avskaffet. Alle spor etter det gamle regimet skulle vekk, gatenavn etter kongelige personer ble endret. -
Henrettelsen
Nasjonalforsamlingen ble etter hvert tvunget til å oppløse seg selv og nasjonalkonventet ble valgt. Deres første store vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Med en stemmes overvekt ble det vedtatt at kongen skulle henrettes. Noen måneder senere fulgte hans kone, Marie Antoinette. -
Napoleon blir keiser
Etter mange år med svulmende uro uten å klare å fastsette en stabil republikk, trådte offiser Napoleon Bonaparte fram. Da den politiske krisen toppet seg, vendte de ledende politikeren i Paris seg til Napoleon. 10. november skrev han en erklæring om at han var kommet for å redde fedrelandet. En måned senere vedtok den lovgivende forsamlingen en ny grunnlov som gjorde ham til republikkens suverene leder. Fem år senere erklærte han seg selv som keiser og var dermed i realiteten diktator.
