-
Generalstendene blir til nasjonalforsamling
Genrealstendene ble samlet 5 mai i 1789 og det første som opptok representantene var det uavklarte spørsmålet om forsamlingens virkemåte og stemmeordning.
Tredjestanden krevde avstemning med 1 stemme per hode. Kongemakten og flertallet av de privilegerte insisterte på at hver stand skulle stemme for seg og at det bare skulle være en stemme per stand for forsamlingen under ett. Men 17 juni tok tredjestanden saken i egne hender og erklærte seg ensidige som nasjonalforsamling. -
stenderforsamlingen samles
Ludvig 16 kalte inn til stenderforsamling for første gang på 175 år. Det betyr at representanter for de tre forskjellige standene kom sammen og hadde et stort møte i Paris. Fordi kongen ville skrive ut nye skatter og det kunne han ikke gjøre uten å få samtykke fra en generalforsamling. Kongen håpet at at stenderforsamlingen skulle bestemme at første standen og andrestanden også måtte betale skatt. Men det skjedde ikke. -
Stormingen av Bastillen
Stormingen av Bastillen er i dag blitt oppfattet som startpunktet for revolusjonen og det er enighet om at den representerte et viktig vendepunkt Stormingen av Bastillen skjedde i Paris i Frankrike morgenen den 14 juli 1789. Middelalderfestningen og fengselet i Paris var kjent som Bastillen og representerte den kongelige autoritet i sentrum av Paris. -
Privilegiene oppheves
-
Menneskerettighetene vedtas
26 august be erklæringen om menneskets og borgerenes rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseau folkesuvirenitetsprinsipp. Sentrale punkter i denne var at hvert menneske var født med naturlige rettigheter, og at all myndighet i samfunnet skulle utgå fra folket. Menneskerettighetserklæringen ble siden tatt inn som innledning til grunnloven av 1791 -
Kvinnetoget til Versailles
Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles. Det var mangel på brød i Paris og prisene var høye. En mengde mennesker dominert av kvinner toget ut fra Paris 5 oktober. Målet var Versailles der kongefamilien holdt til.
Deretter tvang de kongen til å godkjenne nasjonalforsamlingens beslutninger og førte hoffet og nasjonalforsamlingen til Paris. Kongen og familien bodde fra den gang i slottet Tuileriene i Paris, og var Paris befolkningens fanger. -
Nasjonalforsamlingen vedtok ny grunnlov
-
kongen og dronningen arrestert og fengslet
Konge Ludvig 16 og dronningen Marie Antoinette ble oppdaget av soldater idet de gikk utkledd som borgerskap prøvde å flykte til Østerrike -
Frankrike erklærer krig mot Østerrike
Krigen hadde utgangspunkt i revolusjonen på den måten at det var krig mellom dem som støttet revolusjonen og ville spre ideene og dem som fryktet revolusjon og ville stoppe den. -
Kongen blir henrettet
Kong Ludvig den 16 ble anklaget for landsforræderi og dømt til døden. Han ble henrettet 21 januar . 16 oktober samme år etter ble også tidligere dronning Marie Antoinette henrettet. Frankrike er dermed en republikk. -
Velferdskomiteen blir opprettet
-
skrekkveldet begynner/terroren
Skrekkveldet eller terroren var en periode under den franske revolusjon karakterisert av brutal undertrykkelse. Fra juni 1793 til juli 1794 gjennomførte den franske revolusjonslederen Maximilian de Robespierre et jernhardt diktatorisk styre. Nærmere 17 000 mennesker ble henrettet med giljotinen og blant dem var dronningen av Frankrike , Antoinette. Skrekkveldet tok slutt med henrettelsen av Robespierre den 27 juli 1794. -
Period: to
direktoriet
Etter flere ytterlige grunnlover vedtok man nå at en skulle ha en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med 5 personer. Krav om formue og eiendom for å stemme ble gjeninnført og myndighetene slo hardt ned på alle former for ekstremisme. Den nye grunnloven fungerte , men den økende misnøyen slo kraftig ut i valget i 1799. Jakobinerne kom inn med mange representanter i den lovgivende forsamlingen, og mange fryktet statskupp fra kongetro/jakobinere. Det var kaos. -
Napoleon gjør statskupp og tar makten
Napoleon 1 Bonaparte var en fransk keiser og i 1799 gjennomførte han et statskupp som satte sluttstreik på revolusjonen.
