-
For å få gjennom skatteøkningene innkalte kongen i 1787 til en notabelforsamling, hvor det møtte representanter for alle stender, men hvor adelen dominerte.
-
Jakobinerklubben var en radikal politisk sammenslutning under den franske revolusjon i 1789–1794. Klubben var i utgangspunktet en «tankesmie» (tankesmie er en organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål.), men skulle gradvis få en avgjørende politisk innflytelse.
-
Stenderforsamlingen 1789 i Frankrike ble sammenkalt av Ludvig XVI i Versailles 5. mai 1789. Dette var den første stenderforsamling i Frankrike siden 1614. Bakgrunnen for møtet var den dårlige statsfinansielle situasjonen, kombinert med en dårlig høst året før, som førte til matmangel og uro på landet og stigende matpriser og opprørsstemning i byene. Møtet var omfatta med stor interesse, og en folk hadde samla seg i Versailles for å se riksstendene innta møtesalen.
-
De vant en viktig seier da kongen 27. juni motvillig beordret resten av adelen og geistligheten til å slutte seg til denne nyskapte grunnlovgivende forsamling.
-
Stenge stenderforsamlingen
Kongen fulgte dronningas råd om å ikke godkjenne en forsamling der det ble stemt pr. hode, og stengte tredjestanden ute fra møtesalen. De deputerte søkte da inn i den kongelige tennishallen, der de den 20. juni avla Ballhuseden. -
Masseopprøret og stormingen av Bastillen 14. juli hindret kongen i å oppløse den nye nasjonalforsamlingen. Fra da av var i praksis eneveldet avskaffet.
-
26.august ble Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Roseaus folkesuverenitetprinsipp.
-
Kvinnenes marsj mot Versailles var en av de tidligste og mest betydningsfulle hendelser under den franske revolusjons tidligste fase. Marsjen fant sted den 5. oktober 1789 og gikk fra Paris til Versailles. Pariserne manglet brød, og i hovedstaden og store deler av Frankrike rådet hungersnød. Kongen gav opp, åpnet sine forråd og ble tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset.
-
Sanskulottene er et begrep som ble skapt av det franske aristokratiet ca. 1790–1792, under den franske revolusjon, for å kunne vise til de fattigere medlemmene av tredjestanden. Dette fordi de fattige brukte langbukser, og ikke knebuksene.
-
Liberté, égalité, fraternité er nasjonalt motto for Frankrike og Haiti. Det er en kortere variant av Liberté, égalité, fraternité, ou la mort!, («Frihet, likhet, brorskap eller døden!»), slagordet for den franske revolusjonen.
-
Noen måneder før september 1791 forsøkte Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette å flykte til Østerrike. De ble arrestert på grensen og ført tilbake til Paris. Dette ble sett på som en konspirasjon mot revolusjonen. Dette ledet til de viderekommende angrepene.
-
I september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. Grunnloven skilte mellom aktive og passive borgere. Stemmeretten var basert på formue og eindom og gjaldt bare menn over 25 år. Derfor kunne bare 4 av 26 millioner kunne delta i den politiske prosessen
-
I april 1792 erklærte den nyvalgte lovgivende forsamlingen krig mot Østerrike og Preussen, de mente at franske emigranter bygde antirevolusjonære allianser. De håpet også å spre sine revolusjonerende idealer over hele Europa gjennom krigføring.
-
Mange revolusjonære fryktet at kongetilhengerne i Paris skulle hjelpe de utenlandske troppene med å erobre byen. De gikk derfor til angrep på prester, adelsmenn og andre motstandere av revolusjonen og drepte over tusen av dem (septembermassakrene).
-
Etter septembermassakrene ble det holdt valg, og for første gang i historien fikk alle menn over 21 år stemmerett. Nasjonalkonventet den nye nasjonalforsamlingen avskaffet kongedømme og innførte republikken.
-
Årene fra 1792 til 1794 var revolusjonens blodigste fase. I disse årene var det terrorstyre. Sommeren 1794 var også fienden drevet på retur og krigssituasjonen kunne ikke lenger i samme grad legitimere terrorstyret.
-
Midt under alt kaoset i 1793 hadde nasjonalkonventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov. Da fikk alle menn på 21 år eller over stemmerett.
-
- januar 1793 ble Ludvig 16. halshugget på skafottet og noen måneder senere fulgte Marie Antoinette samme vei.
-
Etter Robespierres fall vedtok nasjonalkonventet enda en ny grunnlov. De ønsket å gå tilbake til en mer moderat repubikk. Statsapparatet skulle nå bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer (direktoriet). Krav om formue og eiendom for å stemme ble gjeninnført og ekstremisme ble hardt slått ned på. De hadde ikke lyst på revolusjonær republikk basert på jakobinske prinsipper.
-
- november skrev han en erklæring til det franske folk om at han var kommet for å redde fedrelandet. En måned senere vedtok den lovgivende forsamlingen en ny grunnlov som gjorde Napoleon til førstekonsul og republikkens suverene leder.
-
I 1804 erklærte Napoleon seg som keiser og var dermed i realiteten diktator.
