-
La grunnlaget den klassiske tid gjennom samfunnsorganisering og kultur. Preget av polisenes fremvekst. Befolkningsvekst
-
En assosiasjon mellom flere greske bystater. Athen sto foran. Sjøforbund.
-
en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta. Fra 431 f.v.t. Konflikten endte med at Athen overga seg til Sparta i 404 f.v.t. Bakgrunn: Sparta ville ikke akseptere at Athen fikk større makt. Oligarki (Sokrates) mot demokrati.
-
Hellenismen er betegnelsen på en epoke i antikk historie som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 fvt. til Egypt ble en del av Romerriket i 30 fvt. samt den kulturformen som preget den greske verden og de hellenistiske rikene på denne tiden.
-
Ptolemeerne var en egyptisk kongeslekt som styrte Det gamle Egypt fra Aleksander den stores død i 322 fvt. til Egypts innlemmelse i Romerriket i 30 f.v.t (Etter Kleopatras død). Etter Aleksander den store ble Makedonia delt i tre.
-
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Karthago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya. Måtte forplikte seg for å ikke føre krig uten Romas samtykke. Hannibal. Bakgrunn: Romernes misunnelse på Karthagernes krigføring og suksess.
-
Romas krig mot de italiske forbundsfeller (socii) 91–88 fvt. Krigens utgangspunkt var et ønske om anerkjennelse for den krigsinnsatsen forbundsfellene nedla for Roma og en rettferdig andel av inntektene som fulgte av krigene og erobringene. Dette utløste et krav om romersk borgerrett. Det lokale aristokratiet ville ha innpass i det politiske livet i Roma og tilgang til den lukrative næringen romerske riddere var engasjert i som skatteoppkrevere og annen statlig entreprenørvirksomhet (publicani).
-
Tremannsråd. Cæsar, Crassus og Pompeius
-
Et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr. og fram til 192 e.Kr. Disse keiserne var Nerva, Trajan, Hadrian, Antoninus Pius, Lucius Verus, Marcus Aurelius, og Commodus
-
Er rekken av iranske konger, som regjerte det tredje iranske rike fra 224 e.Kr. til 651. Første hersker grunnla det nye persiske riket (nyperserne). Erobret Jerusalem i 614.
-
Diokletian var romersk keiser i perioden 284–305. Han var født i Dalmatia, og bar navnet Diocles som sønn av en frigitt slave. Han gjorde karriere som hærfører under Probus og ble senere konsul.
-
Den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324). Innført av Diokletian (293-305). Er en betegnelse på et regjeringsstyre hvor fire regenter styrer samtidig.
-
Ble avholdt i 325 i Nikea i Bithynia. Det var det første økumeniske konsil, der biskoper fra hele den kristne kirke var samlet og det første forsøket å få enighet i kirken i en forsamling som representerte hele kristenheten. Konstantin innkalte, han var også ledet – ville ordne opp i striden med Arius.
-
Var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453. I løpet av sitt styre var han en av de mest fryktede fiendene til både Vestromerriket og Østromerriket. Han krysset Donau to ganger og plyndret på Balkan, men var ikke i stand til å erobre Konstantinopel.
-
-
Var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland. (482-751). Regjerte fra slutten av 600-tallet til 751, da Pipin den lille avsatte den siste merovinger og utrope seg selv som konge.
-
Keiser fra 527 til 565. I løpet av hans styre søkte Justinian å gjenskape imperiets storhet og gjenerobre den tapte vestlige delen av det klassiske Romerriket.
-
Var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed. Dynastiet ble til fordi Kalif Utman ble myrdet, guvernøren i Syria gjør opprør, som en følge av dette blir Ali drept. Muawiya blir kalif. Flytter hovedsetet fra Medina til Damaskus, og her oppstår
-
Er en betegnelse på den kristne gjenerobringen av Den iberiske halvøy fra maurerne mellom 718 og 1492. I 711 invaderte maurerne Den iberiske halvøy og seiret i slaget ved Guadalete.
-
Er ødelegging av religiøse bilder og andre symboler eller monumenter på grunn av religiøse eller politiske motiv. Denne betegnelsen er mest brukt om ødeleggingen av bilder i Det bysantinske riket (Øst-romerske riket), men brukes også om andre billedødeleggelser i andre epoker og perioder. 726-843.
-
-
Var sønn av Pipin den lille. Karl den store var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800. Han forente det meste av Vest-Europa i tidlig middelalder. Han var den første anerkjente keiser som styrte fra Vest-Europa siden Vestromerriket falt sammen tre århundrer tidligere. Den ekspanderte frankiske stat som Karl den store grunnla er kalt for det karolinske rike.
-
Harald Hårfagres seier i slaget ved Hafrsfjord omkring år 900 regnes som den første rikssamlingen.
-
Hovedsakelig kontroll over områdene rundt Paris. Etter at slektens hovedlinje døde ut, regjerte slekten videre i sidegrenen Valois. Tok over Normandie i 1204. I 1285 sendte paven et korstog til Champagne-distriktet og etter han hadde kontroll over området "gav" han distriktet til Capet-familien. Det kapetingske miraklet: de regjerte i SÅ mange år fordi de alltid klarte å bare få én mannlig etterkommer.
-
Ville skille kirkelige og verdslige funksjoner fra hverandre. Den vestlige kristenhet stadig mer samlet under pavedømmet. Samtidig ble samfunnsstrukturen i Europa stadig mer fragmentert og desentralisert. Dermed oppstod behovet for en mer enhetlig kirke, som i større grad var avsondret fra samfunnet. Dette behovet kom til uttrykk blant annet gjennom en reformbevegelse med utgangspunkt i klosteret Cluny i Burgund
-
En betegnelse på splittelsen mellom øst- og vestkirken i 1054. En naturlig fraglidning etter mange års utvikling hver sin vei.
-
En strid om hvem som skulle ha retten til å utnevne biskoper.
-
Sysle var i Norge i middelalderen navn på forvaltningsdistrikt. Sysle ble også brukt om embetet til en syslemann. Syslene ble innført i Norge på 1100-tallet. I unionstiden ble de avløst av len, senere av amt og fylke.
-
Borgerkrigene regnes ofte fra Sigurd Jorsalfars død i 1130, da det oppstod åpen konflikt mellom Sigurds sønn Magnus og Harald Gille
-
Forbydde samkongedømme.
-
Den berømte håndfestningen som den engelske kongen Johan uten land måtte avgi 15. juni 1215 i Runnymede, vest for London, etter at aristokratiet gjorde opprør mot kongen. Håndfestningen erklærer politiske rettigheter for frie menn og kirkens frihet i valg av biskoper og juridiske spørsmål, mens kongens utøvende makt blir regulert og begrenset. Motvekt til kongen i England (skulle ikke få så mye kraft).
-
-
Habsburg er et tysk og spansk fyrstehus som opprinnelig kommer fra Alsace. Rudolf 1273. På 1600- og 1700-tallet ble habsburgernes rike utvidet på Tyrkias og Polens bekostning. Ungarn kom under habsburgerne, mens Schlesien gikk tapt til Fredrik den store. Den østerrikske grenen døde ut på mannssiden i 1740, men fortsatte gjennom kvinneledd; Maria Teresia ble gift med Franz Stephan av Lothringen, som innehadde keiserverdigheten fra 1745, og fyrstehuset skiftet navn til Habsburg-Lothringen.
-
Var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa.
-
Var en overenskomst inngått mellom kongemakt og kirke i Norge, representert ved kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. Sættargjerden betegner høydepunktet for kirkas makt i Norge i middelalderen. Kongen ga nå avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester, også ved de kongelige kapellene. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg. Bakgrunn: Landsloven.
-
Med agrarkrisen henvist til den alvorlige nedgangen som rammet europeisk jordbruk i middelalderen. Krisen førte til et fall i prisen på korn. Begynnelsen av 1300-tallet. Antakelig på grunn av kaldere klima. Samme skjedde under svartedauden.
-
Lensvesen var det lokale forvaltningssystemet i Norden som var fremherskende fra 1300-tallet til innpå 1600-tallet, da det ble avløst av et embetsstyre.
-
-
-
Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle i 1356.
-
-
Fyrstehus i Europa. I det tolvte og trettende århundre. Hovedsete i Sveits. Spansk- og østtysk gren. Rudolf av Habsburg ble tysk konge. Karl V var fra babsburgfamilien.
-
Inkariket hersket over store områder i Sør-Amerika fra begynnelsen av 1400-tallet til spaniernes erobring i 1532. Det var på denne tiden et av verdens største imperier og strakte seg fra elven Maule sør i dagens Chile, til den nåværende grensen mellom Ecuador og Colombia.
-
-
-
På 1500-tallet førte de europeiske kolonierobringer til en ny epoke i slaveriets historie. I Sør-Amerika ble den amerikanske urbefolkningen utnyttet som slaver, men da disse omkom i stort antall hentet Portugal og Spania slaver fra Afrika til sine plantasjer og gruver. Mest omfattende ble slaveriet fra slutten av 1600-tallet, da plantasjedriften startet for fullt på de franske og britiske plantasjer i Karibia.
-
Avlatshandelen er også kjent som en underliggende årsak til reformasjonen, fordi dette var kilde til Martin Luthers kritikk som han festet i 95 teser i 1517. Han ble etterhvert bannlyst av kirka.
-
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen den 31. oktober 1517. Dette førte til at den vestlige kirke ble delt i tre, den lutherske, protestantiske og den reformerte kirke. Bidro i mange land til at fyrstene fikk mer makt over kirke og religion. Inspirert av humanisme og renessanse, nå var hver enkelt ansvarlig for sitt religiøse liv.
-
Reformasjonen kom i veien for han. Arvet MYE land. Fra Habsburgfamilien. Forsøkte seg på en storhetstid med tysk-romerske riket. Underla seg enda mer land, men hans rike manglet nasjonalisme. Så på sin egen regjeringstid som mislykket. Delte riket mellom hans bror og sønn.
-
Olav Engelbrektsson var Norges siste erkebiskop fra 1523 til han flyktet fra landet 1537. Olav stod på god fot med erkebiskop Erik Valkendorf og ble hans official, dvs. han ledet den kirkelige rettergangen i bispedømmet
-
Orden i den katolske kirken. Ideen oppsto i 1534, men fikk formelt godkjent sin forfatning av paven i 1550. Målsetningen til ordenen var "å hjelpe sjelene". Ordenen vokste raskt og fikk betydelig innflytelse både innenfor religion, politikk og økonomi. På grunn av dette var paven tvungen til å oppheve ordenen i 1773.
-
-
Gjennom motreformasjonen fikk katolisismen det preget den har hatt helt fram til 1960-årenes dyptgående forandringer. Motreformasjonen som historisk periode avløser 1520- og 1530-årenes reformkatolisisme og er et motstykke til reformasjonen. Den startet cirka 1540 og varte til Trettiårskrigens utgang i 1648. Viktige hendelser: opprettelse av jesuittorden, religionskrigen i Frankrike og opprettelsen av universell inkvisisjon.
-
-
Merkantilismen er en form for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Begrepet brukes også om tenkningen som lå til grunn for politikken.
-
Religionsfreden i Augsburg var en fredsavtale som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og de lutherske stendene som var knyttet sammen i det såkalte schmalkaldiske forbund. De ulike fyrstene innenfor Det tysk-romerske riket nå fritt skulle kunne velge om deres territorium skulle være katolsk eller luthersk. Den tysk-romerske riksretten åpnet for første gang for at to ulike konfesjoner kunne leve side om side i riket. Men det enkelte territorium skulle være enten katolsk eller luthersk.
-
Trolldomsprosessene, eller hekseprosessene, var rettslige undersøkelser av beskyldninger om trolldom. Dette ble ansett som en meget alvorlig forbrytelse i den vestlige verden i senmiddelalderen og tidlig nytid. Det vil si fra 1400-tallet og fram til om lag midten av 1700-tallet. Perioden fra 1570 til 1680 blir regnet som kjernetiden for den store hekseforfølgelsen i Europa
-
Forordning gitt av konge Henrik 4 i Nantes til beskyttelse av hugenottenes rettigheter. Gav trosfrihet, rett til å holde gudstjenester og rett til å holde synoder. Statlig prestelønn, rett til å inneha embeter. Katolikkene oppfattet ediktet som en fare for staten, og gikk til krig mot sikkerhetsstedene og gjorde ende på protestantenes politiske makt i 1629. Ediktet ble opphevet av Ludvig 14. Mange hugenotter emigrerte. Etter den franske revolusjon gikk hugenottene fulle borgerrettigheter.
-
Skyldeie innebar utbredt partseie, det vil si at flere jordeiere eide andeler i én og samme gård. Systemet ble grunnlagt i takt med at stadig flere bønder ble leilendinger. På 1600- og 1700-tallet gikk det norske skyldeiesystemet langsomt i oppløsning som følge av at kronen, adelsmenn, borgere og embetsmenn søkte å sikre seg hele gårder og tilliggende herligheter (skog, fosser, fiskesteder) ut fra næringsinteresser, til erstatning for tradisjonelle renteinteresser – leieinntektene.
-
Trettiårskrigen er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa i perioden 1618–1648. I årene før utbruddet eksisterte det i Europa en rekke uløste konflikter og politiske aspirasjoner som inneholdt kimen til krig. Delingen av Tyskland i en katolsk og en protestantisk del var blant årsakene til krigene, men knapt den viktigste, selv om den hadde ført til at både den katolske liga og den protestantiske union var væpnede organisasjoner.
-
Solkongen. Fransk konge fra 1643-1715. Under Ludvig 14 nådde absolutt monarki sitt høydepunkt, og kjempet mot de fleste andre europeiske land i fire store kriger. Var overbevist over eneveldets nødvendighet. Hadde mistro til høyadelen og parlamentsadelen etter Fronden. Han hentet sine ministre fra den nye adelen eller borgerskapet. Sto for religiøse forfølgelser, deriblant av hugenottene – dette gjorde han upopulær i utlandet.
-
Freden i Westfalen er en fellesbetegnelse på to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden). Fredsavtalen ble proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.
-
Kongeloven var en lov som ble gitt av Frederik 3 og inneholdt Danmark-Norges statsforfatning under eneveldet. Kongeloven er det nærmeste vi kommer en grunnlov for det dansk-norske eneveldet. Den ble undertegnet av kongen 14. november 1665 etter flere års forberedelser.
-
Christian 5. utstedte denne. Etter innføringen av det eneveldige styre (1660) var flere av adelens privilegier fjernet. Han opprettet en ny tittel- og embetsadel og etablerte et helt nytt sosialt hierarki. Det eneveldige styre fikk rett til å gi kongelige utnevnte embetsmenn rang og status over adelsmennene. Kongen ønsket å fjerne den gamle fødselsadel, knytte en ny rangadel tettere til kongemakten og få mulighet til å gi embetsmennene av borgerlig opprinnelse - høy sosial posisjon i samfunnet.
-
Vilhelm 3 var konge av England, Skottland og Irland. Hans politiske mål var å motarbeide Ludvig 14. i Frankrike (redd for katolisismens inntokt). Da Jakob 2. fikk en sønn med hans katolske kone, følte Vilhelm seg truet. I 1688 inviterte den protestantiske opposisjonen Vilhelm til England for å styrte Jakob. Dette klarte Vilhelm (Jakob rømte),-Parlamentet tok Vilhelm og Maria til konge og dronning. Denne maktovertakelsen og den påfølgende politiske utviklingen er kjent som den ærerike revolusjon.
-
begynte med stridene om arvefølgen til Spanias trone etter Karl 2s død. Striden sto mellom to tronkandidater: hertug Filip (senere Filip 5) av Anjou og erkehertug Karl (senere Karl 6) av Østerrike. Krigen endte med at Filip ble anerkjent som spansk konge.
-
Spanske arvefølgekrig i 1701–1714 var en krig som begynte med stridene om arvefølgen til Spanias trone etter Karl 2s død. Striden sto mellom to tronkandidater: hertug Filip (senere Filip 5) av Anjou og erkehertug Karl (senere Karl 6) av Østerrike. Krigen endte med at Filip ble anerkjent som spansk konge.
