-
Sigurd Jorsalfare var en Norsk konge som døde i 1130. Døden hans førte til at Norge ble kastet ut i en intern strid som handlet om hvem som skulle ha retten til å styre landet. En viktig årsak til at det oppstod konflikter i starten var tronfølgeregelen som gjorde at alle kongesønner kunne kreve kongemakt. Denne striden varte i ca. 100 år og beskrives som en sentral periode i Norges overgang til å bli en fungerende stat av historikere.
Kilde: Alle tiders historie s. 69-70 -
Norge ble en egen kirkeprovins i 1152-53. Da hadde de erkebispesetet i Trondheim (tidligere kalt Nidaros). Tidligere var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen. Kirkeprovinsen var direkte underlagt Romas Pave, og det var 11 bispedømmer. Fem av disse bispedømmene var i Norge og de seks andre lå ute på øyene vest i havet.
Kilde:
Alle tiders Historie s. 71 -
Erling Skakke var en lendmann, dette betyr at han var en lokal stormann som inngikk en allianse med kongen for å få tildelt kongsjord. I 1155 gikk Erling seirende ut av striden som på nytt hadde oppstått. Denne striden var konflikter og indre spenninger mellom partier av stormenn og samkonger.
Hans sønn Magnus Erlingsson ble konge når han var omtrent 5 år gammel, derfor var Erling Norges riksstyrer mens sønnen var mindreårig.
Kilde:
Alle tiders Historie s.72
SNL- Erling Skakke -
Magnus Erlingsson var sønnen til Erling skakke, og var egentlig ikke kongesønn. Han hadde kongeslekt på morssiden, siden hans mor var datteren til Sigurd Jorsalfare. Magnus sin far, Erling inngikk en allianse med kirken for å styrke rettsgrunnlaget for kongedømmet til Magnus. Det var denne alliansen som førte til at Erlingsson ble konge.
Kilde:
Alle tiders historie s.72 -
Magnus Erlingsson ble kronet og slavet til konge på et allting i Bergen i 1163. ''Slavet til konge'' betyr at han fikk kirkens velsignelse og støtte til kongsgjerningen. Når han fikk kirkens velsignelse love han at han skulle styre landet rettferdig og være lydig mot både gud og kirken. Magnus ble dermed en Rex Dei Gratia som betyr konge av Guds nåde.
Kilde:
Alle tiders historie s.72 -
Tronfølgeloven av Magnus Erlingsson i 1163 tilsa at alle kongesønner kunne kreve kongemakten. Det var også tillat med samkongedømme, som betyr at flere konger kunne styre landet samtidig. Dette viste seg å bli en viktig årsak til borgerkrigene etter Sigurd Jorsalfare sin død i 1130. Kilde:
https://www.norgeshistorie.no/kilder/hoymiddelalder/K0943-To-tronf%C3%B8lgelover.html -
I 1217 ble Håkon Håkonsson kronet til eneveldig konge i Norge. Dette førte til at borgerkrigstiden var over og det ses på som innledningen til storhetstiden i norsk middelalder historie.
Håkon Håkonsson var Sverres sønnesønn. -
I 1260 kom Kong Håkon Håkonsson med en ny tronfølgelov. Denne tilsa at det var den eldste sønnen av kongen som kongearven gikk til. Dette førte til uenigheter og konflikter i kongefamiliene. Det kan være at det var flere sønner i familien og noen hadde egnet seg bedre, men tronfølge loven tilsa at eldste sønn skulle arve kongetittelen. Når denne loven kom slapp man å sloss for å vinne tittelen.
Kilde:
https://www.norgeshistorie.no/kilder/hoymiddelalder/K0943-To-tronf%C3%B8lgelover.html -
Magnus Lagabøte var sønn av Håkon Håkonsson. Magnus var konge fra 1263-1280, men fikk kongsnavnet i 1257. I 1261 ble han kronet i Bergen og ble regjerende konge da faren døde i 1263.
Kilde:
https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8te -
Når borgerkrigstiden var over formet Norge seg til en mektig og stor stat i europeisk sammenheng. Norge var den største staten i Europa. På denne tiden var Norge på sitt største i landareal og det ble kalt norgesveldet. Håkon Håkonsson styrte over Norge, Grønland, Island, Orknøyene, Færøyene og Suderøyene. -
Når Magnus Lagabøte ble konge ville han innføre en felles lov for hele landet. Denne lovboken kalles ''Magnus Lagabøtes Landslov'' (Landslova). Denne loven skulle erstatte de gamle regionale landskapslovene og tredde i kraft i 1274. Den nye lovboken kan man tenke seg til at den gjorde det lettere for landet, slik at det var likt for alle. Siden folketallet i Norge vokste, ble det et større behov for felles lover.
Kilde:
https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8te -
Befolkningen i Norge vokste kraftig under høymiddelalderen og det var ca. 300 00- 450 000 innbyggere i Norge. Denne befolkningsveksten førte til at det ble mindre resurser og flere måtte dyrke på dårligere og mindre jord. Innbyggerne slet i denne perioden med å få god nok boplass og nok mat. -
Når kong Håkon V Magnusson døde i 1319, etterlot han seg ingen sønn som kunne ta over for han. Han hadde en datter som het Ingebjørg. Det var en revisjon av tronfølgeloven i 1302 som gjorde at ble det tillat at en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter fikk arve kongeretten og bli konge. Magnus Eriksson ble da konge i Norge, gjennom arven til moren. Hans far var av svensk kongeslekt og ble han ble valgt til konge i Sverige. Sverige og Norge inngikk union og fikk felles konge. -
August 1349 er det som regnes som starten på svartedauden i Norge. Svartedauden var en pest-pandemi fra 1346-1353 som rammet Europa og deler av Asia. I Norge døde omtrent halvparten av befolkningen av svartedauden i denne perioden.
Selv om de umiddelbare konsekvensene som mye lidelse blant folket og stort befolkningstap var forferdelig, førte det på lengre sikt til at de som overlevde fikk bedre levevilkår. -
Det sies at det kom et handelsskip kom fra England til Bergen i august 1349, der de som jobbet der døde under lossingen på grunn av at de var smittet av pesten. Det finnes flere forklaringer på hvordan og når pestsmitten kom seg til Norge, men vi vet ikke sikkert akkurat når den kom.