-
Borgerkrigstiden startet i 1130 og varte til 1240. Målet for de stridende gruppene var å få sin mann plassert på tronen. Dette begynte da Sigurd Jorsalfare døde i 1130. -
I 1152-53 ble Norge en egen kirkeprovins, som hadde erkebispesetet i Nidaros. Kirkeprovinsen omfattet 11 bispedømmer. Det var fem i Norge og seks ute på de vestlige øyene i havet.
-
Magnus ble valgt og hyllet til konge på et allting i Bergen, og senere i Trøndelag. Han var ikke sønn av kongen, men han var av kongeslekt. Han ble kronet til konge i 1163. Dette er den første kongekroningen vi kjenner til i Norden. -
Da Norge var samlet i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson, ble det vedtatt en ny tronfølgelov. Loven bestemte at den eldste ektefødte kongssønn fikk førsterett til tronen. -
I 1176 kom Sverre Sigurdsson fra Færøyene og til Norge, og hevdet at han var kongssønn. i 1177 ble han lærer til en fattig norsk gruppe, birkebeinerne. Sverre utfordret kongedømmet til Magnus Erligsson ved å la seg hylle til konge i Trøndelag. Sverre sto til slutt igjen som seiersherre, og både Erling Skakke og kong Magnus falt i striden. Under et sjøslag i Sognefjorden i 1184 druknet kong Magnus sammen med sine menn, mens Sverre kom trygt i land som seiersherre. -
Ved valget av Håkon Håkonsson til konge i 1217 innledes storhetstiden i norsk middelalder. Han var Sverres sønnesønn. Norge var på sitt største og det ble kalt norgesveldet. Håkon styrte over fastlands-Norge, Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. -
Håkon Håkonssons sønn, Magnus Lagabøte kom etterhvert til tronen og innførte en felles lov for hele landet. Den erstattet de gamle regionale landskapslovene. I 1260 ble den nye tronfølgeloven vedtatt. Loven var et klart uttrykk for en sterkere kongemakt. -
Den nye landsloven ble lagt fram på alle lagstingene for godkjenning og vedtak. Den ble vedtatt av Magnus Lagabøte. Landsloven er inndelt i 10 deler som kalles bolker. Største delen av loven handler om jordbruk, men også om kjøp og salg, voldelige forbrytelser og om leidangen som skal forsvare Norge. -
Magnus Lagabøte fikk også vedtatt en egen bylov som gjaldt for alle byene i Norge. I forhold til landsloven, som ikke gjaldt byene, handlet byloven om mye det samme. I byloven finner vi mindre om jordbruk, men mer om handelskontrakter, regler i forhold til lange handelsferder og lover om hvordan forhindre bybrann. -
Rundt år 1300 var det ca. 360 000-450 000 mennesker. Flere gårder oppsto på denne tiden. Med befolkningsveksten forsvant behovet for treller som arbeidskraft. Klimaet ble stadig varmere, noe som førte til økende press på bøndene. De var avhengige av husdyrene, kornsortene og andre jordbruksforsyninger. Kirken var den største jordeieren i Norge, med 40% av jorda. Bøndene hadde ca. 33%, aristokratiet hadde ca. 20%, og kongen 7%. -
Etter en revisjon av tronfølgeloven ble det tillatt at den ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge i Norge. Magnus Eriksson ble derfor konge gjennom arven fra moren. På den samme tiden ble han også valgt til å bli konge i Sverige, da faren var av svensk kongeslekt. Dette førte til at Norge og Sverige gikk inn i en personalunion og fikk felles konge. -
Fra 1277 til 1308 ble lendmennene i Norge kalt baroner. I 1308 ble dette slutt, og de ble deretter kalt riddere. Lendmennene var de som fikk jordgods imot at de skulle verne landsfreden og administrere områder på vegne av kongen. -
I 1319 døde Håkon 5. Han hadde ingen sønner, men en ektefødt datter. Hun het Ingebjørg, og etter revisjonen av tronfølgeloven var det nå lov at sønnen av en kongsdatter skulle bli konge, Magnus Eriksson. -
I 1343 vedtok det norske riksrådet at Håkon, sønn av Magnus Eriksson, skal overta styringen av Norge når han blir gammel nok. Riksrådet er et råd med representanter fra adel og geistlighet som skulle ivareta norske interesser i unionen. -
Høymiddelalderen slutter i 1350, og svartedauden fra 1349 regnes som enden. Det kom et handelsskip med mannskap pestsmittet til Bergen fra England. Det regnes at rundt halvparten av befolkningen i Norge døde på grunn av svartedauden.
