-
Harald Hårfagre var konge i Norge. Tradisjonelt er han blitt framstilt som den første kongen over hele Norge etter å ha slått sine motstandere i slaget i Hafrsfjord. Tilnavnet sitt fikk han fordi han ifølge sagaene skal ha nektet å klippe hår og skjegg før samlingen av Norge var gjennomført.
-
-
Leidangsordningen baserte seg på at bøndene skulle stille skip, mannskap, våpen og kost for kongen, som kunne kalle ut leidangen på kort varsel dersom han trengte styrker til forsvar av riket.
-
Leilending var en person som leide skyldsatt jord av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like. Frem til 1700-tallet var de fleste norske bønder leilendinger
-
Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, var konge i Norge i perioden 1015–1028. Olav førte rikssamlingen av landet videre og spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge. Størst betydning fikk han som rikshelgen etter sin død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
-
I 1016 ble sarpsoborg opprettet, 1020 bergen, 1050 oslo, 1100 vagar
-
-
-
Innførte kristendommen i norge -
Var det eneste katolsek erkebispedømme i Norge, men bispesete i Nidaros og med St. Olavs gravkirke Nidarosdommen som kirke.
-
Norgesveldet er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene
-
Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. -
Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene i Danmark, Norge og Sverige som ble dannet i 1397 og oppløst i 1523. Unionen inkluderte også områder under svensk herredømme i Finland, de norske skattlandene Færøyene, Island og Grønland, og jarledømmene Orknøyene og Shetland.
-
I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark. I ettertid er reformasjonen et av de store vendepunktene i europeisk historie. -
Bondekommunalisme er et begrep laget i moderne tid for å beskrive lokalsamfunn og lokalstyring i Norge fra senmiddelalderen og opp til moderne tid. Uttrykket kan defineres som samhandling i lokalsamfunnet for å løse offentlige oppgaver. -
Norgesparagrafen er det tredje avsnittet i håndfestningen som kong Christian III utstedte 30. oktober 1536. Den innebar først og fremst at det norske kongeriket skulle innlemmes under den danske krone, på lik linje med de danske landsdelene. -
Danmark og Norge utgjorde sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen, fra 1387. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.
-
Unionen mellom Sverige og Norge var en forening av de to separate og selvstendige kongerikene Norge og Sverige i perioden fra 1814 til 1905, da de to statene var i personalunion under én felles monark