Mediehistorie

Trolig den eldste avisen.

1000 BCE

Den eldste avisen i verden er trolig den kinesiske "Tsing Pao" (keiserens nyheter) der teksten ble skåret ut i treplater og deretter trykket. Avisen kom ut i Beijing, Kina.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Avishistorie

Camera Obscura

300 BCE

Helt fra antikken har det vært kjent at man kan skape bilder ved hjelp av lys. På 300-tallet f.Kr. beskrev Aristoteles hvordan man ved hjelp å slippe lys gjennom et lite hull i et mørklagt rom fikk et opp-ned-bilde av det som befant seg utenfor hullet.

Boktrykkerkunsten

1450

Det store skillet i Europas mediehistorie skjedde da tyskeren Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten. Trykkekunsten Johann oppfant gjorde det mulig å masseprodusere tekster, og dette er siden blitt mønsteret for moderne massekommunikasjon.
Kilde: https://ndla.no/nb/subjects/subject:18/topic:1:193544/topic:1:80885/resource:1:80892

Videre bruk av camera obscura

1500

Fra midten av 1500-tallet ble camera obscura benyttet av bildekunstnere. De brukte en boks med et hull med en linse i den ene siden og tegnet av på motivet. For å sammenligne ville det vært det samme hvis du tegnet av noe en projektor visste på en vegg.

Begynnelsen av utbredelsen av aviser

Period: 1600 to 1700

I løpet av 1600 tallet ble det utgitt aviser i Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Polen, Sverige, Danmark og England.

Verdens første avis

1605

Vi pleier å si at verdens første trykte avis så dagens lys i den selvstendige byen Strasbourg i 1605. Avisa het Relation, og utgiveren het Johann Carolus. Samme år kom det ut en trykksak i Antwerpen som i ettertid fikk navnet Nieuwe Tijdinghen. En boktrykker trykket opp nyheter to ganger i uken for å informere innbyggerne om tilstanden til byen.

Norges første avis

May 25, 1763

Norges første avis het Norske Intelligenz-Seddeler og kom ut 25. mai 1763. Avisen ble startet i Christiania av boktrykker Samuel Conrad Schwach. Avisa var på 4 sider - to sider med annonser og to sider med økonomiske og religiøst stoff.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Intelligenz-Seddeler

Portrettfoto

Period: 1800 to 1900

På midten av 1800-tallet ble det etter hvert populært å ta portrettbilder hos en fotograf. I begynnelsen var eksponeringstiden så lang at man måtte sitte i ro i flere timer uten å bevege seg

Grunnloven og avisen

May 17, 1814

Før 1814 fantes det omtrent ikke aviser i Norge. Det var København som var hovedstad og politisk sentrum av kongeriket Danmark-Norge, og de som skulle drive avis måtte ha kongens tillatelse.
I 1814 ble unionen med Danmark oppløst, og i den nye norske demokratiske grunnloven av 1814 står det "Trykkefrihed bød finne Sted." Den pressesensuren som rådet i unionstiden, var dermed opphevet.

Norges første dagsavis

1819

Norges første dagsavis var Morgenbladet fra 1819. Morgenbladet ble regnet som en av landets fremste konservative aviser i konkurranse med Aftenposten, en konkurranse Morgenbladet etter hvert tapte, blant annet fordi den ble stanset under andre verdenskrig.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Morgenbladet

Verdens første fotografi

1826

Det første fotografiske bildet vi vet om, ble tatt av den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce i 1826 som het "Utsikt fra vinduet i Le Gras". Det viser utsikten fra vinduet hans i Le Gras i Frankrike. Han brukte en tinnplate med en type lysfølsom bitumen - det samme oljeproduktet som brukes i asfalt. Eksponeringstiden var åtte timer.

Krim krigen

1853

Den første større historiske hendelsen som ble dokumentert med foto var Krim krigen (1853-1856).

Aftenposten

1860

Aftenposten er en avis som kommer ut i Oslo. Den er Norges største papiravis og den største norske abonnementavis. Da avisen ble grunnlagt av Chrisitan Schibsted 14. mai 1860 het den Christiania Adresseblad. Tradisjonelt har avisen regnet som konservativ, og den var tidligere knyttet til partiet Høyre. Opprinnelig var avisen en ren ettermiddagsavis, og upolitisk.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Aftenposten

Den første sameavisen

1873

Den første samiske avisen Muittalægje som kom ut i årene 1873-1875. Dette var den første samiske avisen som ble utgitt i Norge. Avisen ble utgitt som en månedsavis av Christian Andreassen som lærte seg samisk, og oversatte salmer og andre tekster til samisk.
Kilde: Wikipedia

Kodak kameraet

1880

I 1880 kom Kodak-kameraet med filmruller som kunne sendes til framkalling etter bruk

Kinetoskopet og cinematograph

1893

Thomas Alva Edison lanserte i 1893 kinetoskopet. Dette var et apparat der en person om gangen kunne tittet inn i en kasse og kunne se en film som varte i 20 sekunder. Disse "tittekassene" ble etterhvert utkonkurrert av oppfinnelsen til de franske brødrene Lumière, et lett og mobilt filmkamera som de kalte cinematograph. Kameraet fungerte både som opptaker, framkaller og framviser.

Verdens første film

1895

Arbeiderne forlater Lumières fabrikk i Lyon ("La Sortie de l'usine Lumière à Lyon") er en kort svarthvit fransk dokumentarstumfilm fra 1895 regissert og produsert av Louis Lumière. Den er ofte referert til å være den aller første virkelige filmen med bevegelige bilder som er laget. Lumière brødrene fortsatte å lage filmer etter det som, Toget kommer inn på stasjonen og Gartneren vannes.

Ukeblad i Norge

1900

I Norge kom ukebladene på markedet fra midten av 1800-tallet. Illustrerte ukeblader som Almuevennen og Folketidene drev med folkeopplysning og påvirket folks oppfatning om aktuelle saker. Allers, som ble etablert i 1897, er Norges eldste nåværende ukeblad. Konkurrentene Hjemmet og Norsk Ukeblad ble etablert i henholdsvis 1911 og 1933. Disse bladene opplevde en storhetstid i tiårene etter andre verdenskrig, som også var en storhetstid for idealet om den hjemmeværende husmor.

Filmmediet tidlig 1900-tallet

1900

At filmmediet også kunne brukes til å fortelle historier, ble snart klart. Den franske filmpioneren Georges Méliès (1861-1938) laget fantasifulle filmer, for eksempel science fiction-filmen Reisen til månen (1903). I USA utviklet David W. Griffith (1875-1948) kryssklipping på en måte som gjør at filmhistorikere regner ham som den amerikanske filmes oppfinner.

Kino i Norge

1904

I 1904 ble den første norske kinoen åpnet i Kristiania. Etter få år var det 150 kinoer i Norge.

Filmer på 1920-tallet

1920

Fram til slutten av 1920-tallet var det kun stumfilmer som gjaldt. På denne tiden ble fortellerkunsten i film utviklet.

Verdens første radiostasjon

1920

Verdens første radiostasjon ble opprettet i Pittsburgh, USA i 1920 hvor resultatene av presidentvalget ble lest opp.

BBC

1922

i 1922 startet det private selskapet British Broadcasting Company (BBC) sendinger i Storbritannia.

Første radiosending i Norge

Apr 29, 1925

1. april 1925 hadde Kringkastingselskapet A/S inn sin første offisielle sending i Oslo.

Film under den store depresjonen.

1930

I 1930-årene, under det som har fått navnet den store depresjonen, bar mange filmer preg av å tilby kinopublikumet en flukt fra den mørke virkeligheten. Dansefilmer, romantiske dramaer fra tropiske strøk og Tarzan-filmer ble populære alternativer til den vanskelige hverdagen.

NRK

1933

I 1933 ble det statlige Norsk rikskringkasting (NRK) opprettet etter at Stortinget hadde vedtatt lov om kringkasting. Slik ble den første radioen i Norge et offentlig monopol. Det betyr at bare staten ved NRK hadde lov til å drive kringkasting med radiobølger i Norge. I starten var program-tilbudet begrenset, og det var sendinger bare på ettermiddagen og tidlig på kvelden, men det nye tilbudet fikk raskt økende lyttertall.

Filmsensur

1934

I 1934 ble det innført strengere filmsensur i Hollywood. Filmsensur vil si at myndigheten kontrollerer filmer som skal vises offentlig. I amerikanske filmer ble det forbudt å vise dialog eller annet innhold som bransjens eget sensurorgan mente var umoralsk. Dette førte til at regissørene gikk nye veier når de skulle lage film. Sensuren skapte faktisk rom for kreativitet og eksperimentering.

Aviser under krigen

1940

Den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 førte til store endringer i det norske avisbildet. Quisling-regjeringen iverksatte en såkalt "nyordning" der de fleste arbeideravisene ble stanset, mens det i andre aviser med tvang ble innsatt en redaktør som støttet Nasjonal Samling. Det gjaldt blant annen aviser som Aftenposten, Varden, Bergens Tidene og Sunnmørsposten.

Radio under krigen

1940

Av alle medier var radioen det viktigste i perioden 1940-1945. Den var et effektivt propagandamiddel fordi budskapet kom rett inn i stuen til folk. Radioen ble brukt av begge sidene til å spre propaganda. Den norske lederen for det tyskvennlige partiet Nasjonal Samling, Vidkun Quisling gjorde statskupp under en radiosending. BBC startet norske radiosendinger der målet var å informere og styrke motstanden til det norske folket.

Illegal lytting

1941

Tyskerne innførte forbud mot radio for alle andre enn nazister i 1941. Illegal lytting til sendingene fra London var likevel utbredt, og til tross for forbudet fikk radioen en viktig funksjon i krigsårene. Den fungerte samlende og styrket moralen i den norske befolkningen under krigen. På lengre sikt førte det også til at NRK fikk en sterk posisjon i etterkrigsårene.

Radioens gullalder 1

1945

Andre verdenskrig førte til at BBC og NRK fikk en sterk posisjon både blant politikere og i folket. I de første etterkrigsårene i Norge ble sendernettet utbygd, slik at hele landet skulle få tilgang. Kringkastingshuset, som da ble kalt Radiohuset, ble ferdigbygd på Marienlyst i Oslo i 1950.

TV blir dominerende

1945

Etter andre verdenskrig tok TV-en over for radioen som det viktigste mediet. Tv-sendingene endret rutinene våre. Barnas utelek varte fram til barne-tv startet. De voksne drøyde leggetiden til etter siste nyhetssending. Foreningsliv og andre aktiviteter blir ofte plassert på dager med det minst spennende tv-tilbudet. Tv-apparatet ble behandlet som et viktig møbel i stuen.

Reklameindustrien etter krigen

1950

Reklameindustrien blomstret, og de store produsentene av varer og tjenester fikk rikelig med plass å profilere seg. For den kommersielle tv-industrien i USA var reklame og sponsing av programmer inntektskilden. I 1950-årene var sponsingen av programmer så tydelig at sponsoren fikk navnet sitt i programtittelen, som The Colgate Comedy Hour. I Norge var det lenge vanling å reklamere for tobakk. Tobakksreklame ble forbudt i Norge med virkning fra 1. juli 1975.

Radioens gullalder 2

1950

I løpet av 1950-årene økte den daglige sendetiden gradvis. De fleste programmene var kultur og informasjonsprogrammer med et rolig tempo sammenliknet med i dag. Underholdningsprogram som Ønskekonserten og Barnetimen var enormt populære og fikk rekordhøye lyttertall. Radioteateret ble en institusjon i NRK, med populære kriminalhørespill som Dickie Dick Dickens. Rolf Kirkvaag, som kommenterte sport og ledet lørdagsunderholdning programmer, ble en av flere mediepersonligheter.

Allmennkringkasting

1960

Det var et krav fra myndighetene at allmennkringkasteren ikke skulle være avhengig av for mange importerte programmer, være reklamefri og dekke samfunnsmessige behov (nyheter, folkeopplysning og kultur).

Begynnelsen av digital aviser

Period: 1960 to 1970

På 1960-tallet gikk avisene over til fotosats. Ny teknologi på 1970-tallet gjorde etter hvert typografene overflødige, siden journalistene nå kunne skrive inn tekstene sine selv. I dag redigeres alle avissider ved hjelp av dataprogrammer.

NRK (TV)

Aug 20, 1960

NRK begynte sine tv-sendinger 20. august 1960.

Monopolet blir brutt

1981

Fram til 1981 hadde NRK monopol på radio og tv-sendinger. Den nydannede Høyre-regjeringen hadde flere grunner til å gi NRK konkurranse. En grunn var at mer enn én kringkaster ville styrke ytringsfriheten. Som et resultat av dette fikk folk tilgang til nærradiostasjoner, lokal-tv og satellittkanaler. Publikum kunne se TV3 og TV Norge dersom de hadde kabel-tv eller parabol-antenne.

Digitale kamera

1990

I 1990-tallet kom de første digitale kameraene, og fotografiteknologien er i dag kommet så langt at man kan dokumentere hendelser som ikke lar seg fange opp med det menneskelige øyet.

Monopolet blir brutt - Del 2 (Reklamefinansiering)

1990

Høyre ønsket også å opprette landsdekkende reklamefinansiert tv-kanal, men det tok tid før de andre partiene gikk med på denne planen. Først i 1990 ble det flertall i Stortinget for et privateid TV 2 med hovedkvarter Bergen. Stortinget åpnet også for å gi konsesjon til den landsdekkende radiokanalen P4, som startet sendingene sine i 1993.

Norges første nettavis

Mar 6, 1996

Brønnøysunds avis ble 6. mars 1996 den første norske avisen med nettutgave, to dager før Dagbladet lanserte sin nettutgave. Samme år kom Nettavisen som en av de første norske nettavisene som ikke baserte seg på papiravis. Det første tiåret lot de fleste avisene innholdet på nett være gratis tilgjengelig, men etterhvert ble det mer vanlig med ulike former for betalingsordninger.

Digitale medier tar over

2000

Da internett fikk sitt gjennombrudd i 1990-årene, fikk vi samtidig vår tids mediehistoriske revolusjon. Det har endret hvordan vi kommuniserer med hverandre, handler varer og tjenester, og hvordan vi gjør arbeidsoppgaver på skolen og i arbeidslivet. Hele mediebransjen er også blitt påvirket: Nyheter og reise leser vi stort sett på nettbrett eller mobilen. Stadig flere synes der er enklest å se film og tv-serier på internett.

Viktige digitale medier

Period: 2000 to 2020

Facebook, Instagram, Twitter, Tumblr, YouTube, Tiktok, Discord, Reddit, Pinterest og Snapchat er de mest brukte sosiale medier den dag i dag. I tillegg til Netflix, Viaplay, NRK TV, Amazon prime, HBO og Spotify. Informasjons sider som Wikipedia og SNL blir ofte brukt. Nettaviser som Aftenposten, Dagbladet og VG er de mest populære nettavisene. Søkemotorer som Google Chrome, Yahoo! og Bing blir mest brukt.