-
Aristoteles beskrev allerede 300 f. Kr. prinsippet hvordan man slippe inn lys i en liten mørk boks og få et bilde av utsiden inni boksen.
-
Johan Gutenberg oppfant trykkpressen, noe som gjorde massetrykking av bøker og andre skrifter mulig.
-
På slutten av 1500-tallet begynte kunstere å bruke Aristoteles' prinsipp i praksis (camera obskura).
-
Verdens første trykte avis, Relation, ble utgitt av Johann Carolus i Strasbourg.
-
Den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet gjorde trykkeprosessen enda enklere
-
Norges første avis kom ut i Kristiania i 1763 og het Norske Intelligenz-Seddeler. Den ble grunnlagt av Samuel Condrad Schwach og inneholdt hovedsakelig underholdende og belærende stoff og reklamer.
-
Utover 1800-tallet økte antallet aviser i Norge voldsomt på grunn av skolegang for alle, stor befolkningsvekst, billigere trykkmetoder, telegraf og telefon gjorde tilgangen på nyhetsstoff lettere og elektrisk lys gjorde det mulig å lese i mørket.
-
På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å eksperimentere med hvordan man kunne bevare motivet på et lerret ved hjelp av kjemikalier.
-
Ytringsfriheten blir stadfestet i § 100, etter dette trengte man ikke lenger privilegium for å gi ut aviser i Norge.
-
Verdens første fotografi ble tatt av franskmannen Joseph-Nicéphore Niépce i 1826. Bilde ble tatt ved hjelp av en lysfølsom væske som besto av pulverisert asfalt, olje og andre stoffer. Eksponeringstiden var på 8 timer.
-
På midten av 1800-tallet ble portrettfotografier mer vanlig. Briten William Henry Fox Talbot oppdaget en måte å ta fotografi på som "kun" hadde en eksponeringstid på en halv time, i motsetning til Joseph-Nicéphore Niépces metode som hadde en eksponeringstid på 8 timer. Dette gjorde det enklere å ta portrettfotografier.
-
Den første større historiske hendelsen som ble dokumentert med fotografi var Krim-krigen.
-
Etter at parlamentarismen ble innført kom de politiske partiene Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. Flere av avisene støttet disse partiene, nasjonalt og lokalt.
-
Thomas Edison lanserte kinetoskopet i 1893. Kinoskopet var et titteskap som viste levende bilder til en tilskuer av gangen.
-
Thomas Edisons kinetoskop ble raskt av de franske brødrene Luminères mobile opptaker, framkaller og fremviser kinematograf.
-
L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat regnes for å være den første filmen noensinne. Filmen viser et damptog som ankommer en stasjon. Filmen ble regissert av brødrene Lumière og hadde premiere i Paris i 1985.
-
På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget man at lydbølger kunne sendes ut i løse lufta og fanges opp igjen via en egen opptaker, og dette begynte å bli eksperimentert med.
-
Verdens første radiostasjon het Kdka og ble opprettet i Pittsburgh, USA
-
BBC startet radiosendinger i Storbritannia i 1922.
-
Et privat selskap, Kringkastingsselskapet A/S, startet i 1925 de første ordinære radiosendingene i Norge.
-
The Jazz Singer er en Amerikansk musikalfilm og den første spillefilmen med lyd.
-
På 1930-tallet var det harde tider og folk søkte virkelighetsflukt i kinosalene. På grunn av dette ble filmbransjen større og Hollywood gikk inn i en gullalder.
-
Norsk Rikskringkasting blir opprettet og får monopol på all kringkasting i Norge
-
Under Tysklands okkupasjon av Norge var avisene underlagt sensur av nazistene. alt som skulle publiseres måtte først bli godkjent av nazistene.
-
I Norge under 2. Verdenskrig ble radioen brukt av begge sidene til å spre propaganda
-
Vidkun Quisling gjennomførte et statskupp via radio.
-
I 1941 ble det innført forbud mot ikke-tysk radio i Norge. Alle måtte levere inn radioene sine og hvis politiet fant en radio hjemme hos noen ble de straffet strengt.
-
Nærradiostasjonene brøt monopolet NRK hadde på Norsk kringkasting. Deretter fulgte lokal-TV og satellitt- og kabel-TV
-
Etter 2. verdenskrig ble det satset stort på radioen. Sendenettet ble utbygget og antallet husstander som hadde radio gikk fra 135.000 til 970.000 på 12 år (1945-57).
-
NRK startet sine TV-sendinger i 1960. De hadde monopol på TV-sendingene i Norge. Sendingene skulle være reklamefri og dekke samfunnsmessige behov (nyheter, folkeopplysning og kultur).
-
På slutten av 1900 tallet valgte de fleste norske avisene å løsrive seg fra de politiske partiene. Dette førte til at avisene ikke lenger ble finansiert av partiene så avisene tjente hovedsaklig inn penger gjennom reklame, abonnement og løssalg.
-
I 1992 ble TV2 den første riksdekkende reklamefinansierte TV-kanalen
-
Brønnøysund Avis ble den første norske dagsavisen som etablerte egen nettavis.
-
På slutten av 1990-tallet fikk “alle” i Norge tilgang til Internett, Som en følge av dette har mediene blitt mer og mer digitaliserte. Dette har ført til at informasjon er mer lett tilgjengelig en noen sinne men det gjør også at man må stille spørsmålstegn ved om de klassiske mediene kommer til å dø ut.
