-
I 1647 startet det norske postverket.
-
1660 startet den norske mediehistorie. Da kom de første avisene, og trykkmaskinen til Norge.
-
Den lesende offentligheten er på en måte starten på hele mediehistorie. Innenfor denne perioden kom både avisen, trykkmaskinen og til og med vår helt egen grunnlov. I tillegg økte leseferdighetene i Norge.
-
På 1700 tallet økte leseferdighetene i Norge og de fleste kunne lese fortere enn fra før av
-
1763 kom den første norske avisen ut i Norge.
-
Boktrykkere måtte før ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Det var Johann Friedrich Struensee som opphevet sensuren og innførte trykkefrihet.
-
I 1814 fikk vi vår egen grunnlov. Der sto det blant annet at i Norge skal det være menneskerettigheter, maktfordeling og folkesuverenitet. Menneskerettigheter er for eksempel ytringsfrihet og rettssikkerhet. Prinsippet om trykkefrihet ble skrevet inn i den norske Grunnloven av 1814, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted." 1814 er derfor et viktig skille i norsk mediehistorie.
-
I tiårene etter 1814 ble avisene en viktig arena for den offentlige debatten. Før leste folk i Norge danske aviser, men i denne epoken ble det etablert flere norske aviser.
-
Fra tidsperioden 1814-1850 skjedde det mange viktige hendelser. Vi fikk blant annet morgenbladet, vi ble delt inn i flere kommuner, og vi fikk flere forskjellige aviser.
-
1819 kom det første norske morgenbladet ut som den første dagsavisen. Det er de avisene som skulle komme inn i butikken hver eneste dag
-
I 1830-årene dukket de første illustrerte bladene opp.
-
I 1837 ble formannskapsloven vedtatt og Norge ble delt inn i flere kommuner.
-
I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med befolkningen var knyttet til fiske og landbruk.
-
Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet. Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen. Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt.
-
En ny skolelov i 1860- tallet gjorde at barn og ungdom skulle være klar for verden utenfor. Det var ikke lenger bare kristendom som ble lært bort.
-
I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Parlamentarisme innebærer at et flertall i Stortinget kan felle regjeringen. Produksjon og distribusjon av massemedier var sammen med leseopplæring viktige forutsetninger for utvikling av det moderne norske demokratiet i perioden 1850–1920.
-
I 1880-årene ble det etablert politiske partier som støttet ulike regjeringsalternativer. Først ut var Venstre og Høyre i 1884, deretter Arbeiderpartiet i 1887 og Bondepartiet i 1920.
-
Kinematografen, som var et system for visning av film, ble utviklet av franskmennene Auguste og Louis Lumière i 1885.
-
I 1890- årene etablerte J.B. Narvesen kiosker på jernbanestasjoner. Kioskene heter Narvesen og selger aviser, drikker og mer til de reisende.
-
Ny teknologi gjorde det etter hvert mulig å framvise "levende bilder". Filmen ble det andre store massemediet på slutten av 1800-tallet og etablerte seg raskt som et sentralt underholdningsmedium.
-
Radioen ble funnet opp på 1920 tallet.
-
Det tredje norske massemediet, radioen, ble etablert i 1920-åra. Radioen samlet det norske folk og var et viktig medium i gjenreisingstida etter krigen. Reklame var en viktig økonomisk forutsetning for utviklingen av moderne massemedier som aviser, tidsskrifter, kino og radio.
-
I 1940 hadde halvparten av alle hus en radio.
-
De hadde fire store massemedier. Radio, kino, ukeblad og aviser utviklet seg veldig raskt. De kunne se nyheter på kino.
Ukebladene ble det fjerde store massemediet i Norge. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende. På 50-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. -
I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende.
-
I 1960 kom fjernsynet. Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Etter at mange valgte fjernsyn ovenfor radio på kveldene, måtte de omstille seg fullstendig. Da valgte de å ruste opp sendinger på andre tider i døgnet.
-
Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Fjernsynet hadde stor tiltrekningskraft og overtok etter hvert avisenes rolle som den viktigste arenaen for politisk debatt. Myndighetene innførte støtteordninger for å sikre mediemangfold.
-
Internett kom til verden i 1969
-
Nrk kom på tv i 1975
-
De store tekniske framskrittene gjorde at mange nye medier vokste fram i denne perioden. Eksempler er telegrafen, telefonen, grammofonen og fotografiet.
-
I 1980 kom det nye kanaler på tv og radio som ble en stor konkurrent til NRK. Konkurrenten ble TV 2, P4, VG og Dagbladet.
-
På slutten av 1900-tallet ble medieutviklingen styrt av den frie markedsøkonomien. Monopolet på kringkasting ble opphevet, og nye kanaler som TV 2 og P4 ble etablert. Avisene ble fristilt politisk og tabloidavisene vokste sterkt.
-
I 1985 aksjonerte nærradioen for å få lov til å tjene penger på reklamer.
-
I 1990 fikk avisene som målsetting å være partipolitisk uavhengige.
-
I 1992 var TV 2- programmet God Morgen Norge veldig populært.
-
I det første tiåret på 2000-tallet ble personlige medier mer populær. Internett og telefoner slo gjennom for fullt i den perioden. På internettet fikk alle muligheten til å poste og ikke bare de profesjonelle. Noen folk begynte også å spre usanne nyheter får å påvirke demokratiske valg eller viktige beslutninger. Slikt usant informasjon ble spredt rundt i ekkokamre i sosiale medier.
-
I 2010 ble instagram lansert på android og ios.
-
I 2011 ble det snapchat utgitt.
