-
Riksforsamlingen
Riksforsamligen fant sted på Eidsvoll i 1814, og der møtes til sammen 112 representanter. Her hadde kjøpmenn, jernverkseiere, bønder, embetsmenn og folk fra hæren møt opp. I mange sentrale spørsmål ble riksforsamlingen delt i to grupper, "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Selvstendishetspartiet ønsket at riksforsamlingen skulle opprette en norsk stat, og den besto for det meste av embetsmenn. Unionspartiet mente at de burde gå i union med Sverige. -
Opprør
Kristian Fredrik av Danmark fikk beskjed om å overgi Norge til svenskene,men i stedet arbeidet med å sette i gang et opprør i Norge. Da strømmet folk til for å høre Kristian Fredrik, men mange mente det beste for Norge var en forening med Sverige, dette sto sterkt blant trelasthandlere på Østlandet. En annen gruppe ønsket selvstendighet, særlig kjøpmenn på Vestlandet og i Trondheim. Noen ønsket også å forbli i union med Danmark, men det var ikke en mulighet i den politiske situasjonen. -
Grunnloven 1814
Riksforsamlings sin oppgave var å vedta en grunnlov. Representanter for unionpartiet diskuterte om Norge i det hele tatt var egnet til å være selvstendig. Grev Wedal Jarlsberg hevdet at Norge ville være i en vanskelig situasjon før de kunne bli selvstendig. Han mente at statsinntekten var liten og at statsgjelden var stor. Selvstendighetspartiet som ønsket å opprette en norsk stat, var i mot dette og fikk flertall. Nå skulle det utarbeides en grunnlov. -
Kielfreden
Etter Napoleon sitt store nederlag ved Leipzig skulle Sverige få Norge i krigsbytte av Danmark. Karl Johan og hans hær dro da nordover mot Danmark fra Tyskland. Da tvang Karl Johan kong Fredrik 6. til forhandlingsbordet. 14. januar 1814 ble det undertegnet en fredsavtale mellom partene i Kiel. Den slo fast at Danmark avsto Norge til Sverige. Norge skulle nå være et kongerike i Sverige, og ikke innlemmes i den svenske staten. -
Stormanssmøtet
- februar innkalte Kristian Fredrik til et stormannsmøte på Eidsvoll. Han ville drøfte situasjonen i Norge og hva han som stattholder i Norge burde gjøre nå. Deltakere var medlemmer av handelseliten, embetsmenn og offiserer. Der sa Kristian Fredrik at han nektet å godta at Norge skulle bli gitt bort. Under dette møtet ble det bestemt at de skulle kalles sammen en riksforsamling som skulle utarbeide en grunnlov. Og denne våren ble det sendt ut valg til forsamlingen.
-
Grunnloven blir vedtatt
I mai la riksforsamlingen frem sitt forslag om grunnloven, som var inspirert i fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske grunnloven. Hovedprinsippet var at Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Grunnloven skulle også blant annet bygges på: folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter, men det var bare 15-20% av befolkningen som fikk stemmerett. 17. mai ble loven vedtatt -
Forsøk på union
Kristian Fredrik av Danmark ønsket å få stormaktene til å anerkjenne norsk selvstendighet og å forsvare landet mot et ventet svensk angrep. Det var mye uenigheter rundt dette. Kronprins Karl Johan og stormaktene sto for at Norge skulle tilhøre Sverige. Forsøket på norsk selvstendighet startet en krig. Ganske snart erobret svenskene store deler av Østlandet. Nordmennene innså at de var sjanseløse. -
Mossekovensjonen og novembergrunnloven
I august inngikk Norge og Sverige våpenhvile etter en kort krig. Og Karl Johan lovet å godkjenne grunnloven fra Eidsvoll. Den slo fast at Norge skulle få selvstyre som en egen stat i union med Sverige dersom nordmennene overga seg, og Kristian Fredrik forsvant fra Norge. 14.august 1814 ble mossekovensjonen undertegnet. 4. november 1814 undertegnet de en revidert grunnlov på Stortinget.
