-
I vikingtiden skrev de med runer og de snakket norrønt, et skriftspråk som i dag er utdødd. Islandsk er språket som nærmest representerer norrønt.
-
Som følge av kristningen av landet gikk Norge fra å bruke runer til å skrive med det latinske alfabetet isteden. Det ble raskt dominerende i kirkesammenheng og blant de som styrte landet. Runer ble fortsatt brukt av vanlige folk.
-
Når svartedauden kom, døde omtrent halvparten av Norges populasjon. De som kunne det norrøne skriftspråket og hadde i oppgave i å bevare det norrøne skriftspråket døde, og sammen med de døde skriftspråket helt ut.
-
Mot slutten av 1300-tallet gikk Norge inn i en union med Danmark, hvor Norge senere ble en dansk provins. Utover på 1400-tallet ble dansk mer og mer vanlig, dette var fordi dansk også fikk høyere prestisje enn det norske. Fra slutten av 1400-tallet ble det slutt på å bruke norsk i offentlig administrasjon
-
Norge får seg en grunnlov og går i union med Sverige, samtidig starter en språkdebatt om hvordan skriftspråket til Norge skulle være. Om de skulle fortsette med dansk, fornorske det danske språket, lage et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i en "spesielt norsk dialekt", eller lage et nytt norsk skriftspråk basert på fellestrekk i norske dialekter.
-
I 1848 begynner prosjektet til Ivar Aasen om å lage et nytt norsk skriftspråk basert på ulike norske dialekter å ta form. Han ga ut to bøker: "Det norske Folkesprogs Grammatik" og to år senere: "Ordbog over det norske Folkesprog". Han kalte skriftspråket "landsmål"
-
Tirsdag den 12. Mai gjorde Stortinget vedtak om å "sidestille det norske Folkesprog" med "det almindelige Skrift- og Bogsprog". Eller å likestille nynorsk og bokmål.