Norsk språkhistorie

Urnordisk tid

200

Urnordisk var språket som ble snakket i Skandinavia mellom år 200-700. Dette er det eldste språket vi vet om i Norge, Danmark og Sverige. Urnordisk er et språk som er veldig annerledes fra den Norsken vi snakker i dag. Språket kjenner vi fra Runer (skrifttegn) som ble brukt til å risses inn i harde gjenstander som stein og tre.

Norrøn tid

700

Norrønt var språket som ble brukt mellom år 700-1350. Norrønt ble brukt som både tale og skriftspråk i Norge og på Island i middelalderen. Den Norsken som vi snakker i dag, stammer fra det norrøne språket.

Mellomnorsk tid og Svartedauden

1350

Den mellomnorske perioden varte fra omtrent 1350-1550. svartedauden kom på denne tiden til Norge og tok livet av 2/3 av befolkningen. Mange av de som kunne skrive og lese døde. Det Norske skriftspråket dør ut.

Dansketiden

1550

Dansketiden var en periode i norsk språkhistorie som varte fra omtrent år 1550-1814. I denne perioden var Norge i Union med Danmark og det Norske språket ble sterkt preget av dansken. På denne tiden var avstanden mellom Skrift og talespråket stor. Skriftspråket var Dansk-Norsk og talespråket var mer Norsk.

Norge går ut av union med Danmark

May 17, 1814

I 1814 ble unionen mellom Norge og Danmark oppløst. Skriftspråket i landet var fortsatt dansk. Talespråket var norsk med forskjellige dialekter og talemåter. Det var her noen ville fornorske språket mens andre ville holde dansken som skriftspråk. Dette ledet til strid og til språkdebatten på 1830 tallet.

Språkdebatten

1830

På 1830 tallet var uenigheten stor. Skulle Norge ha et dansk skriftspråk? Et fornorsket Dansk, eller et nytt norsk skriftspråk? Språkdebatten i Norge startet for fullt.

1-Dansk Som skriftspråk?

1830

på 1830 tallet skrev og snakket de fleste embetsmennene i landet dansk. De mente at det mest naturlige var å fortsette å bruke dansken som skriftspråk i Norge. Blant de som støttet dette synet var den Norske dikteren Johan Sebastian Welhaven. Denne gruppen tilhengere var i mindretall og ble kalt Danomoner. Dansk som skriftspråk i Norge ble aldri noe av.

2-Et fornorsket Dansk?

1830

på 1830 tallet, mente noen at man kunne bruke dansken, fornorske dette å lage et fornorsket dansk språk. Her ville de sette inn norske ord i stede for danske for å gjøre det mer norsk. Tilhengere av dette var blant annet dikteren Henrik Wergeland, Læreren og språkmannen Knud Knudsen Og eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Alle disse var med å viste at det gikk an å ta utgangspunkt i dansken for å lage et norsk skriftspråk.

3-Et nytt, Norsk Skriftspråk?

1830

på 1830 tallet mente noen at Norge ikke ville bli et helt selvstendig land før vi fikk vårt eget språk og fjernet det danske språket. Ivar Asen mente at det måtte lages et nytt skriftspråk. Han ville ta utgangspunkt i Norsk talemål og tok flere elementer fra dialekter og fant fellestrekk. Dette nye skriftspråket kalte han landsmål.

Språkdebatten pågår

Period: 1830 to 1860

Ivar Aasens og Nynorsken

1842

mellom 1842 og 1868 reiste dikteren Ivar Aasen rundt fra bygd til bygd å samlet opplysninger om bygdedialektene i Norge. i 1848,ga han ut boken: Grammatikk over det Norske Folkesprog. i 1850 ga han ut boken. Ordbog over det norske Folkesprog. Det var på denne tiden grunnlaget for landsmålet ble laget. Senere i 1929 fikk det navnet Nynorsk.Ivar Aasen er i dag kjent som "nynorskens far"

Knud Knudsen og RIksmålet

1845

Knud Knudsen var lærer og språkforsker. I 1845 kom han med et forslag. Han ville at ordene i skriftspråket skulle være så likt uttalen som mulig. Derfor ville han blant annet fjerne bløte konsonanter og erstattet de med harde. Knud Knudsen ville at dansken gradvis skulle bli fornorsket. Dette språket kalte han riksmål. I 1862 ble dette fulgt opp i en rettskrivingsreform og Knud Knudsens riksmål ble utgangspunktet for den norsken vi snakker i dag.

siste halvdel av 1800 tallet

1850

på starten av 1850 tallet hadde Norge fortsatt dansk som sitt skriftspråk men ting begynte å skje. Noen hadde begynt å bruke Ivar Aasens landsmålmens andre skrev Knud Knudsens riksmålsfolk var uenige i hvilket skriftspråk som skulle innføres .

Jamnstillingsvedtaket

1885

Jamnstillingsvedtaket var et viktig vedtak for Norsk språkhistorie. Språk og målform kom mer og mer inn i politikken. Da venstre vant stortingsvalget i 1884,innførte de landsmålet og likestilte de to målformene: Riksmål og landsmål. Nå var disse blitt Norges to offisielle skriftspråk og dette vedtaket gjelder fremdeles den dag i dag.

Samnorsk

1900

På starten av 1900 tallet var Norges politikere samstemt i at riksmålet og nynorsken skulle bli ført nærmere hverandre. De ville sette sammen de to språkene til et felles språk med navnet samnorsk.

Navnebytte

1929

I 1929 fikk landsmål navnet Nynorsk og riksmål fikk navnet Bokmål. Nynorsk og Bokmål er de to offisielle skriftspråkene Norge har i dag.

Rettskrivingsreformen 1938

1938

I 1938 kom det en ny rettskrivingsreform. Denne reformen gjorde at Norge kom et skritt nærmere samnorsken. Da denne reformen begynte å brukes i skolene det samme året, ble det store protester. Tilhengerne av riksmålet protestere og politikerne måtte gi opp samnorsken. Norge hadde nå fortsatt 2 offisielle skriftspråk.

Norsk språkråd opprettes

1972

I 1972 ble det norske språkrådet opprettet. Tanken om samnorsk blir borte og språkstriden som har pågått, stilner.

språksituasjonen i dag

2021

I dag har Norge fremdeles de to offisielle skriftspråkene bokmål og nynorsk. I dag har 160 kommuner Bokmål som språk, 114 kommuner har nynorsk og 157 kommuner er nøytrale. Debatten er ikke like stor som på 1900 tallet, men det er store diskusjoner om nynorsken skal beholdes eller ikke. Man kan med sikkerhet si at det norske språk har forandret seg stort fra år 200 til i dag. En mer digitalisert verden har ført til at dagens språk er preget mye av engelsk og andre språk utenfor Norge.

kilder

2021

Tidslinje: https://www.studienett.no/Oppgaver/tidslinje-norsk-spraakhistorie-27998.aspx 21.02.2021 Knud knudsen:https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen 23.02.2021 tidslinje:https://nordeniskolen.org/nb/spraak-kultur/8-10-klasse/spraakhistorie/spraakhistorisk-tidslinje/ 24.02.2021 Blichfeldt, Kathinka og Heggem, Tor Gunnar (2014). Nye Kontekst 8-10. Gyldendal Ivar Aasen: https://snl.no/Ivar_Aasen 25.01.2021

kilder

2021

Dansketiden:https://skoleerdigg.org/2012/10/03/dansk-innflytelse-pa-det-norske-sprak/ 24.02.2021 Urnordisk: https://snl.no/urnordisk 24.02.2021 https://snl.no/norr%C3%B8nt 24.02.2021