-
-
-
Det indoeuropeiske språket er en språkfamilie som hører hjemme i Europa, og det sørlige og sørvestlige Asia. Helt siden 1500-tallet har indoeuropeiske språk som engelsk, fransk, spansk og russisk spredd seg til alle verdensdeler gjennom den europeiske koloniseringen. Det er 3,3 milliarder mennesker som snakker det indoeuropeiske språket. Det finnes cirka 450 indoeuropeiske språk. Et annet språk som er indoeuropeisk er Norsk.
-
Det kan sammenlignes med helleristninger. Hvis man ser på bilder av rune skrift kan man se flere likheter med de bokstavene vi bruker i dagens samfunn. De hugget inn tegn og bokstaver steiner. Det er faktisk noen urnordiske ord som er lånt inn i samisk og finsk. -
Urnordisk er det eldste språket i Norge, Sverige og Danmark. Det var et felles språk, men det fantes ulike dialekter. Senere utviklet disse dialektene seg til egne språk. Det er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer.
-
Norrønt var et eget språk som ble brukt i Norge, i perioden år 700-1350. Språket kom fra urnordisk, og det var i perioden 500-700 at urnordisk begynte å gå over til norrønt. Språket ble også brukt i områder som Island og Færøyene. Det var under denne tiden vi fikk det latinske alfabetet. Språket ble bevart i innskrifter med runer fra mellomtiden og vikingtiden.
-
Vikingtiden var en periode i -
Fra 1349 til 1350 herja svartedauden i Norge. Vi gikk i union med Danmark og Sverige, som gjorde at det norske språket ble påvirket og fikk en mange nye ord. Pesten spredde seg raskt og det var 2/3 av folket som døde. Det norske språket holdt på å død ut under svartedauden. -
-
Dansketiden var tiden hvor Norge var i union med Danmark. Det var det danske skriftspråket som ble brukt. Det var kun de med høy status i Norge som snakket dansk. Den tok slutt i 1814, da Norge ble et selvstendig land.
-
-
Født: 1808. Død. 1845
Norsk forfatter og samfunnsdebattant. Han var kjent for sitt sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning. -
Født: 1812. Død: 1895
Han var en norsk språk forfatter, lærer og er kjent for fornorskningen av det danske skriftspråket. Knud fjernet de stumme bokstavene og innførte de harde konsonantene k, p og t. Han ville beholde deler av det danske skriftspråket. Han skrev mange bøker på både bokmål og dansk. -
Født: 1813, død: 1896
Han var en dikter, lærer, språkforsterker og bokskriver. Ivar var landsmålets far og reiste rundt i Norge og samlet målmerker fra norske dialekter. Deretter gjorde han de om til et felles landsmål, som i dag kalles nynorsk. Aasen var opptatt av at det nye skriftspråket skulle leve. -
Helt fram til 1814 var Norge en del av Danmark. Folk snakket de samme dialektene som i dag, men litt eldre varianter. Skriftspråket var Dansk og slik hadde det vært siden 1400-tallet. Norge kom i union med Sverige i 1814, men nordmennene nådde å lage sin egen grunnlov før de gikk inn i union. Grunnloven sa at Norge var et fritt og selvstendig rike. Det var da kravet om et eget norsk skriftspråk kom. Det ble en stor debatt om hvordan det norske skriftspråket skulle se ut.
-
-
-
-
I 1885 bestemmer stortinget at begge skriftspråkene bokmål og nynorsk skal bli likestilt. Det betyr at Norge skal ha to skriftspråk. i 1972 ble det bestemt at nynorsk skulle innføres i undervisningen på skolen. Det er slik den dag i dag, og det er mange ulike meninger og følelser om dette. Noen ønsker å beholde det, mens andre ikke. -
-
Kebab norsk er en egen dialekt som kom til Norge gjennom innvandrere. Det er noen ord som brukes i dagliglivet som lø-shmø-wallah-tæsje, er noen av de vanligste ordene som innvandrere bruker. Det blir mer og mer vanlig i Norge fordi det flytter mer og mer folk hit. Norge er et land hvor vi har flere språk og kulturer. Det er Norsk som er skriftspråket, men mange bruker mer og flere engelske ord. -
Forskere tror at det norske språket kommer til å få mer og mer engelske ord. Det er dette som kalles anglifisering. Vi blir påvirket av alt rundt oss, spesielt på internett. Folk ser på engelske serier og folk flytter til andre land mye mer en før. Man merker også at det er vanlig å bruke engelske ord når man snakker norsk.
-