-
300
urnordisk
Urnordisk er språkstadiet i de skandinaviske språk i tiden fra ca. 200 til 500 e.Kr, og var språkstadiet mellom urgermansk og synkopetiden – da de trykklette stavinger falt bort og det norrøne oppstod. -
Period: 300 to 700
urnordisk
Urnordisk er i stor grad det me kallar eit rekonstruert språk. Det vil seia at me har så få skriftlege kjelder frå denne tida at dei fleste orda som blei brukt til dagleg, ikkje er registrerte i skrift. Skrift på denne tida var runer. Sjølv om der finst eksempel på lange runeinnskrifter, er dei fleste urnordiske runetekstane ganske kortfatta. -
750
Norrønt
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. På det norrøne språket betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk. -
Period: 750 to 1350
Norrønt
hva skjedde med Norge i år 1350 jo svartedøden kom til Norge og tok livet av samtlige normen så kom danskene og tok over Norge så bynte vi å snakke dansk. -
1350
MellomNorsk
Mellomnorsk er utviklingen av det norske skriftspråket i den mellomnorske perioden varte fra 1350-1550. På 1200-tallet regjerte den norske kongen over Island, Færøyene, Grønland, Shetland. Mens på 1300-tallet døde kongeætten ut grunnet mangel på en tronarving. -
Period: 1350 to
MellomNorsk
I urnordisk hadde ein w-lyden, som me kjenner frå engelsk i dag. Denne urnordiske w-lyden har utvikla seg på to ulike måtar i norsk. Det urnordiske ordet *werþan utvikla seg til det moderne verbet verta. W blei her altså til v. Men dette gjeld berre om w står før vokalane a, e og i. I ord som *wulfaʀ og *workōn, der w står før u og o, forsvann w-lyden, sånn at me i moderne norsk har ulv og orke. I engelsk har ein derimot halde på w-lyden i wolf og work, så der har -
Riksmål og Landsmål
Landsmål og riksmål har same tyding: «eit språk for heile landet». Ordet vart brukt i svensk frå rundt 1750 dels om nasjonalspråk, riksspråk, dels om dialekt. -
Riksmål og Landsmål
-
Period: to
Riksmål og Landsmål
I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man[hvem?] stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. Det dannet seg tre fraksjoner som hadde synspunkter på saken. Noen ville beholde dansk som skriftspråk,[omstridt – diskuter] men disse var i klart mindretall, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt.[trenger referanse] Johan Sebastian Welhaven var en tilhenger av denne ideen. -
samnorsk
Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn». Den såkalte tilnærmingspolitikken, som hadde som formål å skrittvis avskaffe forskjellene mellom bokmål og nynorsk, dominerte norsk språkpolitikk fra ca. 1917 til 1966. -
Period: to
samnorsk
Tor Guttu er førsteamanuensis emeritus i nordisk språkvitenskap og har vært aktiv i riksmålsbevegelsen i store deler av sitt virke, både i riksmålets eldste interesseorganisasjon Riksmålsforbundet og i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Akademiet ble opprettet i 1953 som en reaksjon på tilnærmingspolitikken. Det har siden den gang gitt ut egne rettskrivingsordlister og -bøker, som særlig i samnorskperioden har avveket sterkt fra den offisielle norske språkpolitikken. -
norsk språk i dag
Språket vårt har ikkje alltid vore slik vi kjenner det i dag. Det er lang veg frå det fellesskandinaviske språket vi kallar urnordisk, og til dagens bokmål og nynorsk. Likevel er slektskapen tydeleg nok til at vi framleis lett kan høyre og sjå at dei skandinaviske språka kjem frå same opphav, og at vårt eige språk slik vi bruker det i dag, både i skrift og i tale, har klatra trappetrinna frå utgangspunktet urnordisk, gjennom norrønt i vikingtida. -
Period: to
norsk språk i dag
Språkrådets nære historie er ikke uten eksempler på at man har arbeidet med og vært opptatt av disse problemene. I virksomhetsplanen er statusvern for norsk språk en klart formulert overordnet oppgave for Språkrådet, og flere utrednings- og informasjonstiltak fra de siste årene har vært viktige bidrag til å klargjøre problemene og styrke norsk språks posisjon, bl.a. hos ungdommen.
