Flåteranet

Flåteranet

Period: Jan 1, 1807 to Dec 31, 1814

Norge ble trukket inn i de internasjonale konfliktene som raste ute i Europa.

Britiske krigsskip seiler inn i Øresund

Aug 1, 1807

Britiske krigsskip seilte inn i Øresund på vei mot København, men der lå den dansk-norske krigsflåten, og britene fryktet det skulle falle i hendene på Napoleon. De krevde at det nøytrale Danmark skulle gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten. Danskene avslo.

Bombardement av København

Sep 2, 1807

Bombardementet av København begynte. Hver natt i fem døgn haglet britiske granater over byen. Mer enn 300 hus ble ødelagt, og 2000 københavnere ble drept eller såret.

Kapitulasjon

Sep 7, 1807

Danskene kapitulerte.

Slutt på nesten hundre års fredsperiode

Oct 1, 1807

Britene seilte hjem med den dansk-norske flåten som bytte. Dette "flåteranet" betydde slutten på en nesten hundre års fredsperiode for Danmark-Norge, og nå søkte de beskyttelse i en allianse med Napoleon i krigen mot Storbritannia. Dette skulle bli begynnelsen på slutten av den norsk-danske unionen.

Import og eksport stoppet opp

Oct 15, 1807

Flåteranet og alliansen med Napoleon førte til at Danmark-Norge ble tvunget til å delta i fastlandsblokaden av Storbritannia. Britene svarte med handelsblokade og sperre av skipsfart i Nordsjøen og Skagerrak. Dette ble en katastrofe for Norge. Bare i 1807 ble 560 norske fartøyer tatt av britene.Sjøfolk ble satt i arresten, og eksporten av fisk og trelast, Norges viktigste eksportvarer, ble fullstendig lammet. Det mest dramatiske var likevel at import av dansk korn stoppet opp.

Russisk angrep på Finland

Feb 21, 1808

Napoleon godkjente et russisk angrep på Finland, som hadde vært svensk siden 1300-tallet. Krigen førte til at svenskene måtte avstå Finland til Russland.

Statskuppet, kong Gustav 4. avsatt

Mar 1, 1809

Som følge av det russiske angrepet på Finland ble den svenske kong Gustav 4. avsatt ved et statskupp. Eneveldet ble avskaffet i Sverige. 60 år gamle Karl 13.overtok tronen.

Svensk tronarving

Aug 21, 1810

Karl 13. var barnløs og jakten på en tronarving endte på en av Napoleons mektigste generaler, Jean Baptiste Bernadotte, som tok navnet Karl Johan. De valgte han på grunnlag av sine militære egenskaper,og han var velstående og kunne yte lån til den svenske statskassen. Svenskene håpet også at en tilnærming til Frankrike og Napoleon skulle føre til en gjenerobring av Finland.

Karl Johan allierer seg mot Frankrike

Aug 21, 1810

Etter å ha satt mål om å erobre Norge endte det med at Karl Johan inngikk en allianse som innebar at Sverige skulle bli med britene i en krig mot Frankrike.

Slaget ved Leipzig

Oct 16, 1813

Et av napoleonskrigenes mest avgjørende slag. Karl Johan ledet 125 000 soldater. Napoleon led nederlag, men fikk trukket seg tilbake til Paris. Fiendene fulgte etter for å delta i slaget om Frankrike.

Felttog mot Danmark

Dec 10, 1813

Karl Johans motiv for delta i krigen mot Napoleon var å overta Norge, men han stolte ikke helt på stormaktenes løfter. Han delte armeen i to, der den ene delen fulgte de allierte mot Paris, og den andre delen ledet han selv i et felttog mot Danmark, for å få danskekongen Fredrik 6. til å gi avkall på Norge. Danskene led nederlag.

Kieltraktaten

Jan 15, 1814

Fredsavtale i Kiel som ble undertegnet natten mellom 14. og 15. januar 1814. Om Norge sier traktaten at Danmark avstår landet til kongen av Sverige med full eiendomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Kielfreden møtte blandede reaksjoner i Norge.

Starten på grunnloven

Feb 1, 1814

Prins Kristian Fredrik fra Danmark innkalte embetsmenn og handelsborgere til et møte der han gjorde krav på å bruke sin arverett for å bli konge i Norge, og styre landet som et eneveldig kongedømme. Dette falt ikke i smak på møtet, ettersom de var opptatt av opplysningstidas tanker. De så med dyp skepsis på eneveldet som styreform. De ble til slutt enige om at det skulle velges representanter til en riksforsamling, som skulle utarbeide en grunnlov og deretter velge landets konge.

Grunnlovsarbeidet begynner

Apr 10, 1814

112 representanter møttes i Eidsvollbygningen for å begynne på grunnlovsarbeidet. Flertallet, ca. 80, mente at det allerede var avklart at Norge skulle være selvstendig, fremfor å gå inn i en union med Sverige. De gikk derfor inn for et selvstendig norsk kongerike under Kristian Fredrik.

Grunnloven av 17. mai

May 17, 1814

Eidsvollsmennene avsluttet grunnlovsarbeidet etter bare 40 dager. 16. mai ble punktene i den nye grunnloven lest opp. 17. mai møtte representantene i galla for å velge Kristian fredrik til konge. Han ble valgt enstemmig til konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representantene.

Handelsblokade

May 19, 1814

Da grunnlovsarbeidet på Eidsvoll var på sitt mest intense, kom meldingene om at Karl Johan ville gå til krig, dersom nødvendig, for å gjennomføre Kieltraktatens bestemmelser. Denne datoen kom den alvorlige beskjeden om at britene hadde satt i gang en ny handelsblokade av norske havner for å tvinge landet inn i en union med Sverige. Norsk selvstendighet var hardt presset.

Krigen begynner

Jul 25, 1814

Krigen begynte. Etter to uker av den måtte Kristian Fredrik be om våpenhvile. Han innså at selvstendighetspolitikken var dømt til å mislykkes, og at unionen med Sverige ikke kunne unngås. Nordmenn ønsket å fortsette kampen.

Mossekonvensjonen

Aug 14, 1814

Norge skulle gå inn i en løs union med Sverige og med felles konge og felles utenrikspolitikk. Men Norge oppnådde selvstendighet i en union der de to rikene skulle være likeverdige. Svenskene godtok dessuten Eidsvoll-grunnloven.

Novembergrunnloven

Nov 4, 1814

Arbeidet med Grunnloven var ferdig. Stortinget valgte Karl 13. til konge og vedtok nesten enstemmig unionen med Sverige. Med enkelte forandringer ble Grunnloven av 17. mai til "novembergrunnloven".