Dansketiden

  • 1319

    Fikk felles konge

    Fikk felles konge
    Allerede i 1319 fikk Danmark og Norge en felles konge. Han het Magnus Eriksson.
  • 1363

    Håkon VI Magnusson giftet seg

    I 1363 giftet Håkon VI Magnusson seg med Prinsesse Margrete, og dermed var det grunnlaget for en felles skandinavisk union lagt. Norge og Danmark ble til en union og det syntes vel Norge var helt greit tror jeg siden de ikke hadde det så bra på den tiden alene.
  • 1380

    Kalmarunionen blir laget

    Kalmarunionen blir laget
    Norge gikk i personalunion med Danmark i 1380 da Margretes sønn, Olav Håkonsson, ble valgt til til konge i Norge, Danmark og Sverige i Kalmarunionen i 1397. I denne unionen var Danmark den dominerende staten, noe Sverige sikkert ikke likte så de valgte å gjøre opprør mot dem.
  • 1450

    Den første unionskongen

    Den første unionskongen
    Den første kongen av unionen var Christian I. I henhold til Bergenstraktaten, skulle da de to rikene være selvstendige og likestilte med hvert sitt riksråd som bestemte de indre anliggender i hvert sitt land. Det tror jeg var det Norge likte da, siden de kunne bestemme litt selv også og var ikke under Danmark sin makt.
  • 1481

    Christian I døde

    Christian I døde
    Christian I døde i 1481. Da han døde overtok det norske riksrådet styringen styringen av Norge fullt ut, slik unionsavtalen forutsatte, og biskop Karl Sigurdsson var til stede på riksrådmøtet i Bergen i august 1481, hvor denne politikken ble satt til liv.
  • 1521

    Sverige brøt seg ut av Kalmarunionen

    Sverige brøt seg ut av Kalmarunionen
    Sverige likte sikkert ikke at Danmark var den dominerende staten og gikk derfor til opprør mange ganger mot dem og til slutt klarte de å bryte seg ut av Kalmarunionen etter Stockholms blodbad, og ble en egen selvstendig stat med Gustav Vasa som konge. <<Dermed var Danmark og Norge alene igjen i unionen, mens Sverige ble en likeverdig, og etterhvert overlegen, motstander.>>
  • 1534

    Borgerkrigen

    Da den lutherske Christan III ble valgt til dansk konge i 1534. Det førte til borgerkrigen grevefeiden der Christian III kjempet mot den tidligere kongen Christian II. Norge med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen, støttet Christian II, som også fikk støtte av både svogeren Karl V og Hansaen. Jeg tror at det var fordi de ikke likte den nye danske kongen og at det var derfor de brøt ut i krig mot landet sitt.
  • Kalmarkrigen

    Kalmarkrigen
    Danmark-Norge brøt ut til krig mot Sverige for å prøve å få de inn igjen til kalmarunionen. Slik gikk det ikke riktig. Norge ble utsatt for to svenske invasjoner, men de gjorde ikke motstand. Nordmennene så ikke på kongens krig som deres krig, og det var dumt av dem synes jeg, fordi det var mange som ble henrettet og mange fikk store bøter av det.
  • Norge og Danmark blir eneveldet

    År 1660 var Danmark-Norge i en økonomisk krise. Da innkalte Fredrik III til stenderforsamling fordi han ville øke skattene, men adelen ville ikke betale og geistligheten og borgerne kom med et forslag om at landene skulle bli enevelde, men det protesterte adelen på. Kongen erklærte militær unntakstilstand i København, stengte byen, og adelen gav etter. Fredrik III ble tilbudt arveriket og han ble hyllet. Jeg synes at det var bra at landene ble eneveldig og de kom seg ut av den økonomiske krisen.