-
Britene tok den dansk-norske flåten i september/Oktober
-
Krigen førte til at svenskene måtte avstå Finland til Russland
-
Den svenske kongen Gustav IV ble avsatt ved et statskupp og Karl XIII overtok tronen
-
Karl XIII var barneløs og man lette etter en tronearving. Valget falt på en av Napoleons mektigste generaler, hærføreren og marskalken Jean Baptiste Bernadotte som tok navnet Karl Johan
-
ledet 125.000 soldater i den såkalte nordarmeen. Karl Johan sitt motiv for å delta i krigen var å overta Norge
-
Kristian Fredrik ble smuglet inn i landet, skulle i krigstiden fungere som den danske kongens representant for Norge. Han ble kjent med innholdet i Kieltraktaten og lagde planer om en Norsk nasjonalt opprør som skulle forhindre en union med Norge og Sverige. Han ville bli konge i Norge
-
Dannmark avstår Norge til kongen av Sverige og hans etterfølgere med full eindomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Det innebar at Norge skulle bli en del av den Svenske staten, men inngå i en personalunion - en politisk union mellom to selvstendige stater, men med en konge
-
Kristian Fredrik innkalte famstående embetsmenn og handelsborgere til et møte i handelsmannen Carsten Angers parktbygning på Eidsvoll Verk. Prinsen gjorde krav på å bruke sin arverett for å bli konge i Norge. Det falt ikke i smak hos de andre deltakgerene. Deltagerne på møtet ble enige om at de skulle velges representanter til en riksforsamling som skulle utarbebide en grunnlov og så velge landets konge
-
Folket skulle velge representaner til riksforsamlingen. Det ble valgt 112 representanter
-
Kristian Fredrik ble valgt til en stemmig konge i norge og grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representanene. Den norske grunnloven var sterkt preget av montesquieus om maktfordeling.
-
I den såkalte mossekonvensjonen ble det slått fast at Norge skulle gå inn i en løs union med Sverige og med en felles konge og en felles utenrikspolitikk. De to rikene skulle være likeverdige. Med enkelte forandringer ble grunnloven av 17. mai til novembergrunnloven.
-
Mange av representantene på de kommende storting og nesten samtlige regjeringsmedlemmer var embetsmenn. I mange tiår etter 1814 var embetsmennene ryggraden i den norske stat. Den ubestritte politiske dominans har gitt opphavet til utrykket embetsmannsstaten.
