Høymiddelalder i Norge - Stian

  • Borgerkrigene
    1130

    Borgerkrigene

    Høymiddelalderen regnes ofte som en storhetstid i Norge, både politisk, økonomisk og kulturelt. Men før det kom så lang, hadde Norge i flere år vært preget av store indre motsetninger. I 1330 døde den norske kongen Sigurd Jorsdalfare. Dette betegner sagaskrivere og historikere som et tidskille, der Norge gikk fra en periode med fre og stabilitet til indre motsetninger og borgerkriger. Det var likevel ingen sammenhengende borgerkrigstid.
  • Harald Gille
    1136

    Harald Gille

    Harald IV Magnusson Gille, født 1103, død 1136, var konge av Norge fra 1130 til 1136. Hans samkongedømme med nevøen Magnus Blinde ble innledningen til borgerkrigstiden.
  • Norge som egen kirkeprovins
    1152

    Norge som egen kirkeprovins

    På 1000-tallet var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen, og fra 1104 erkebispesetet i Lund i Sverige. I 1152-1153 ble Norge en egen kirkeprovins, med erkebispesetet i Nidaros. Kirkeprovinsen var direkte underlagt paven i Roma, og omfattet alt 11 bispedømmer- fem i Norge og seks ute på øyene vest i havene.
  • Tronfølgeloven
    1163

    Tronfølgeloven

    Tronfølgeloven var en norsk lov som dikterte hvem som kunne påberope seg retten til den norske kongetronen.
  • Birkebeineren
    1170

    Birkebeineren

    Birkebeinerne var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag.
  • Magnus Erlingsson
    1184

    Magnus Erlingsson

    Magnus Erlingsson, Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161–1184.
  • Norgesveldet
    1200

    Norgesveldet

    På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og blir da kaldt Norgesveldet
  • Sverre Sigurdsson
    1202

    Sverre Sigurdsson

    Sverre Sigurdsson eller kong Sverre var konge av Norge i perioden 1177–1202.
  • Ekspansjonstiden
    1217

    Ekspansjonstiden

    Med valget av Håkon Håkonsson (1204-1263) til konge i 1217 innledes det som blir kalt storhetstiden i norsk middelalder. Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen ble større.
  • Baglerne
    1218

    Baglerne

    Baglerne var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson.
  • Arvekongedømme
    1260

    Arvekongedømme

    I 1260 fikk landet en ny tronfølgerlov. Mens retten til å bli konge tidligere hadde bygd på en kombinasjon av arv og valg, ble det nå innført arvekongedømme.
  • Håkon Håkonsson
    1263

    Håkon Håkonsson

    Håkon IV Håkonsson var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene.
  • Magnus Lagabøte
    1280

    Magnus Lagabøte

    Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter.
  • Unionstid
    1319

    Unionstid

    I 1319 døde den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen sønner, men en ektefødt datter som het Ingebjørg. Etter en revisjon av tronfølgeloven i 1302 var det nå tillatt for en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge i Norge.
  • Svartedauden
    1350

    Svartedauden

    Svartedauden var en pest-pandemi (epidemi med eksepsjonelt stor utbredning) som rammet Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353.