-
... etter 400 år. Egen grunnlov. Dansk skriftspråk hadde erstattet norrønt.
-
-
Fikk bruke dialekt på Stortinget.
-
Dikter. FORNORSKE DANSK ved å ta inn flere små ord og uttrykk fra det norske talemålet - gradvis fornorsking. Et selvstendig Norge trenger et eget skriftspråk. Dansk skirftspråk gjorde det vanskelig for bønder å lære å lese og skrive - demokratisk fornorskingsprosjekt.
-
Sterkt imot å fornorske dansk - kunne lage kaos og rot. MÅLREISINGSLINJA - bygg et nytt skriftspråk på en dialekt nært norrønt.
-
Mente det ikke var behov for et nytt skriftspråk. Ta vare på kulturfellesskapet med Danmark. BEHOLD DANSK. Fikk liten oppsluttning.
-
Gjennomførte konstruksjonen av et nytt norskt skriftspråk. Selvstendig nasjon - eget språk. Dialektene som var nærmest norrønt representerte det ekte norske - og var grunnlaget for hans arbeid. Ville gjøre det lettere for bønder og småkårsfolk å ta del i samfunnslivet. Ville gi bøndene det språket de trengte i det nye demokratiet - språkdebatten var en politisk strid.
-
-
Lærer. Ville gjennomføre den gradvise fornorskinga av dansk. Opptatt av de pedagogiske problemene ved det danske skriftspråket. Utgangspunkt i "den dannede dagligtale". "Gradvishetens vei". Gikk inn for en ortofon skrivemåte.
-
Ivar Aasen. Fikk en god mottakelse av bl.a. P.A. Munch. Ny og utvidet utgivelse i 1864.
-
Ivar Aasen. Fikk en god mottakelse av bl.a. P.A. Munch. Ny og utvidet utgivelse i 1873.
-
Ivar Aasen. De første eksempeltekstene på Landsmål.
-
"Stum e" (faa > faae) og dobbeltskriving av lange vokaler (Hus > Huus) blir fjernet. Fremmedord får en norsk skirvemåte (filosof > philisoph).
-
Gikk ut på at elevene i sin egen muntlig tale skulle få bruke dialektene sine.
-
landsmålet og "bogsproget" blir likestilte som stats- og skolespråk.
-
... om at elever heretter skulle bruke formene i "den dannede dagligtale" når de leste danske tekster på skolen. - gjorde det vanskelig for elevene.
-
Mente at begge språkformene - landsmål og "bogsprog" - var ufullstendige. Mente løsninga måtte være å sammensmelte språkene - samnorsk.
-
... utover 1900-tallet. Sammensmelting av skriftspråkene.
-
... etter å ha blitt undervist i skolen.
-
Rettskivingen til "bogsproget" lignet nå mer på "den dannede dagligtale" enn dansk. Første særnorske utforming.
-
Tilnærmingstanken sto i sentrum. Noen endringer ble obligatoriske, andre ble valgfrie - mer radikale (nørmere folks talemål).
-
Stortingets vedtak; bokmål og nynorsk.
-
Mange av formene som tidligere var valgfrie, ble nå obligatoriske.
-
...lærebøker med de mest radikale bokmålsformene.
-
...etter undersøkelse i 46 der flertallet ønska å slå sammen skriftspråka til et.
-
-
denne normalen 1førte skriftspråka eit lite steg nærmare kvarandre.
-
skulle ta heile språksituasjoen i Noreg opp til debatt.
-
ga mulighet for å diskutere retningslinjene i språkpolitikken. "Toleranse" og "gjensidig respekt" ble sentrale begreper.
-
-
... nytt organ. Utvikle bokmål og nynorsk som levende kulturspråk.