-
kristian V fastslo kronens rett til jordfunne verdisaker (ikke egentlig en lov, ikke registrert)
-
1800-tallet hadde fokus på nasjonsbyggingen.
-
norsk fortidsmindesmærkes bevaring, spilte sentral rolle i å etablere et fagmiljø for forskning og vitenskap og samlingen av forminner.
-
Frivillig kulturen vokste frem, folk organiserte seg, kulturen ble et middel for å forene folk men også for meningspolarisering. (motkultur! eks. avholdsbevegelsen)
eks: politiske foreninger, Høyre vs Venstre (staten benyttet seg av folkets engasjement)
kunstnere og kulturarbeidere organiserer seg. -
midten av 1800-tallet kom ordningen med kunstnerlønn og reisestipend.
-
1863 Bjørnstjerne Bjørnson, første dikter gasje (betalt av staten/regjeringen for å være aktiv)
-
ga forfattere og komponister enerett til offentlig fremføring av egne dramatiske verk og senemusikk.
senere ble kinoene regulert av denne loven. -
beskytter det skrevne ord
-
beskyttelse av kunst og fotografiske bilder
-
o leserevolusjono ekspansjono lyspæren komo distribusjon via togo offentligheten/avis/tidsskriftero et dukkehjem/provoserende materialeo seriebøker og trivialt materiale
-
Bern-konvensjonen oppretet internasjonal opphavsrettens internasjonale grunnlov
-
1893 (forfatterforeningen grunnlagt)
-
dannelsen av den norske forfatter foreningen
-
Norge ble en del av Bern-konvensjonen (opphavsrettens internationale grunnlov), med forfatter forenningen som pådriver.
-
sircus variet'e i kristiania, omreisende maskinister tok med film.
-
kinobillettene var billige og interessen var stor.
-
midlertidig lov, "lov om forbud mod at utføre fortidslevninger af landet", endelige lov forslaget ble vedtatt i 1905.
Historien om funnet til Osebergskipet (1903)
fredningsmuligheten gjalt bare ting som var eldre enn 1506 -
lov om fredning og bevaring av fortidslevninger. første loven som passerte stortinget etter unionsoppløsninga handler om å bevare vår egen kultur.
-
samlet motkultur mot mangel på rammer i forhold til filmvisninger
-
-
gunnar knudsen (venstre) ville støtte teateri landet, Det Norske Teater fikk statstøtte.
-
stortinget vetok en lov om offentlig forevisning av kinematografbileter. loven hadde to formål: forhånd sensur på alle kinofilmer, få til bedre regulering av kinoen som næringsvirksomhet. kommunestyret overtok som bevilgningsinstans for kinodrift.
samme høst ble sensur-organet: statens filmkontroll etablert. -
det fantes 26 kinematografer (filmvisningsmaskiner) i kristiania.
befolkning 250 000, 2.6 millioner solgte billetter. -
de første komunale kinoene åpnet. det komunale kinomonopolet eksisterer også idag.
-
Det Norske Teateret fikk et fond med penger det norske pengelotteriet
-
kulturelle og vitenskaplige formål blir satt på dagsordenen og får tildelt fond med penger fra det norske pengelotteiret
-
værn av fortidsminner også for tiden etter reformasjonen (1536)
-
Nedgangstid, budskjettene fungerte ikke, ting går til helvette
-
monopol på all omsetning av brennevin. lavkultur bøker samt alkohol omsettningene gikk til det som staten regnet som "høy kultur"
-
o klasseskille, arbeiderklassen steg framo nye trykkemetoder og markedsføring av bøkero påskekrimo forfatter konkurranseo sterk nasjonalismeo kjøpte hjem gyldendals norkske reportoar for litt over 3 millioner
-
i forbinnelse med fordelingen av overskuddet for årene 1928-1932 da kirkdepartementets fond til fremme av skapende tonekunst (Statens musikkfond) i samme fordelingsrunde ble det tildelt penger til fremme av maler og bildethugger kunst (Statens kunstfond)
-
I oslo.
-
trangeste budskjettet noen sinne. kultur fikk ingenting av pengelotteriet. endte med 400 000 totalt fra statsbuskjettet.
-
ble inført årlige tildelinger av overskuddet fra DnPL til forskjellige faste teater, museum og orkester, samt penger til andre ikke faste.
-
bevilget stortinget 250 000 til de tre teaterne Det norske Teateret national teateret og den nationale sene
-
• Kompensasjonsordning til forfattere og andre opphavsmenn. For salget går ned når bøker blir lånt på Biblioteket.• Hvis sum hvert år går til levende populære forfattere• PLR: Public Landing Right (alle i EU har det)• Opphavsmenn tjener 2.12 kr pr. Utgave av staten
-
Arbeidernes opplysningsforbund og forfatterforeningen inviterte til seminar i Oslo. For å diskutere norsk litteraturs framtid.
o Må stimulere markedet, senke pris? øke tilgjengelighet? o Førte til danningen av Norsk Kultur Fond (1965)o Staten: ”vi betaler for innkjøp av 1000 skjønnlitterære bøker til landets folkebibliotek” -
i 1960 årene tok TVen mye over kino publikummet, først i de små byene og frem til 1980 fikk de store kinoene også økonomiske problemer.
-
De første bokklubbene startet.
-
1965: innkjøp for voksen litteratur
-
o statens lånekasse/studiestipend var nytt, flere går på universitetero større behov for bøkero billig bøkeneo 1961 startes de første bokklubbene
-
1967 tok staten vekk moms for at bøker skulle bli billigere.
-
siste revidering samlet hele feltet under en lov.
-
Kompensasjon for muligheten til å kopiere bøker. Kan kun kopiere 15% av en bok, kan få mer ved spesiell avtale.
-
1995: skjønnlitteratur
-
o digital revolusjono e-bøker
-
1977: innkjøp for barnelitteratur
-
2005: sakprosa
-
for mange nisje bokklubberFlettet 24 bøker inn i året
mettet markedetHybrisBoksalget flyttet seg fra bokhandlene til bokklubbeneBokklubbene fikk føringer og fjernet privilegiene 2005 sprakk bokklubb monopolet -
2013 er språkåret. 100 år siden det norske teateret åpnet,200 år siden Ivar Aasen ble født (nynorskens far)
-
1996: barn og ung faglitteratur