-
Stenderforsamlingen
1200 menn møttes - 300 fra førstestanden, 300 fra andre standen og 600 fra tredjestanden. Dette styret var det store uenigheter om.Fram til nå hadde hver stand telt som en stemme. Med et slikt system ville tredjestanden aldri få flertall. På grunn av uenighetene, ble det besluttet at hver enkelt person skulle få muligheten til å komme med sin stemme for å få flertall. -
Nasjonalforsamlingen
Tredjestanden erklærte seg selv som landets nasjonalforsamling. Det hadde den makt til, for den hadde nesten hele folket bak seg. Men Kongen motsatte seg dette. -
Eden i Tennishallen
Da utsendingene fra tredjestanden kom til møtesalen dagen etter, ble de møtt av låste bygninger og kongens soldater. Frustrerte dro de videre til en tennishall i nærheten. Her avla de ed på at de ikke skulle gå fra hverandre før landet hadde fått en ny grunnlov. -
Stormen på bastillen
Kongen var skremt over utviklingen og kalte inn soldater. Skulle kongen løse opp stenderforsamlingen? Tidlig om morgenen noen dager etter, stormet pariserne mot Invalidehotellet (et militært lager) for å stjele våpen og ammunisjon. Der fant de tusenvis av skytevåpen, men ingen ammunisjon. Derfra gikk de videre til bastillen for å storme den gamle festningen. Kommandanten prøvde å stå i mot de enorme folkemengdene, men måtte til slutt gi seg. 14. juli har siden vært Frankrikes nasjonaldag. -
Adelen mister særrettighetene sine
Etter angrepet på bastillen fortsatte uroen i landet. Natt til 5. august kom nasjonalforsamlingen sammen, og både adel, prester, borgere og bønder møtte opp. Adelen ga fra seg sine særrettigheter, og alle skulle være like for loven. Slaget for revolusjonen ble "Frihet, likhet, brorskap". -
Menneskerettighetserklæringen blir vedtatt
I Versailles fortsatte nasjonalforsamlingen arbeidet sitt, og menneskerettighetserklæringen ble vedtatt. Erklæringen bygde på tankene til opplysningfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau, Erklæringen sa blant annet at ethvert menneske var født med naturlige rettigheter. -
Kvinnemarsjen til Versailles
Uroen i Paris fortsatte, for folk manglet mat og plyndret butikker. Kvinnene var misfornøyde med de lange brødkøene og de høye prisene på maten, så de tok saken i egne hender. Tidlig om morgenen 5. oktober strømmet mer enn seks tusen kvinner mot rådhuset for å skaffe seg våpen. Nå ville de gå de tre milene til slottet i Versailles for å presse kongen til å skaffe mer mat og flytte til Paris. -
Den nye grunnloven står ferdig
-
Kongefamilien rømmer fra Frankrike
En junikveld i 1791 hadde den forkledde kongefamilien forsøkt å rømme fra Frankrike i en vogn. I byen Varennes hadde de blitt stanset, og en politimester hadde avslørt rømningsforsøket deres. Det viste seg at kongen var på vei til Nederland, for der styrte dronning Marie Antoinettes bror, keiseren av Østerrike. Til slutt ble kongen ført tilbake til Paris av nasjonalgarden, og avla ed på at han godtok grunnloven. Forsøket på flukt hadde svekket kongens stilling. -
Styrker fra Østerrike og Preussen marsjerer inn i Frankrike for å befri kongefamilien
-
Georges Danton blir innvalgt i Nasjonalkonventet
-
Kongen og dronningen blir fengslet
Styrker fra Østerrike og Preussen marsjerte inn i Frankrike for å befri kongen, og truet folket i Paris hvis noe skjedde med kongefamilien. Nå ble franskmennene mer og mer overbevist om at kongen var en forræder som holdt med fienden. Frustrerte, kvittet de seg med det gamle kongeflagget, viftet det nye flagget, trikoloren, og sang den nye nasjonalsangen, Marseillaisen. Kongefamilien kom seg i sikkerhet, men 10. august ble kongen og dronningen fengslet. -
Nasjonalkonventet
Lederne av revolusjonen dannet en ny nasjonalforsamling som het Nasjonalkonventet. Georges Danton blir innvalgt. -
Kong Ludvig 16. blir henrettet
Etter lange diskusjoner, hadde konventet bestemt seg for å anklage kongen for landsforræderi, siden han hadde hatt kontakt med fienden i Østerrike. Det dømte kongen til døden med en stemmes overvekt. -
Dronning Marie Antoinette blir henrettet
-
Velferdskomitén
Etter kongens henrettelse, oppstod det kamp i Nasjonalkonventet om hvem som skulle styre landet. Etter hvert rammet terroren alle som kunne tenkes å true revolusjonen. Konventet bestemte at en velferdskomité skulle ha makta i landet. Den ble ledet av Georges Danton. Maximilien de Robespierre ønsket også å komme til makta, men det var ikke lett å bli kvitt Danton. Senere fant Robespierre på å sette ut rykter om Danton, slik at han ble henrettet. -
Frankrike får Trikoloren som nasjonalflagg
-
Georges Danton blir halshogd
Etter å ha foreslått å opprette et "mildhetsutvalg" ble Georges Danton og vennene hans dømt til døden av Maximilien de Robespierre. -
Robespierre blir henrettet
Da Danton var henrettet, kom Robespierre til makta. Med seg selv som leder satte han grunnloven til side og innførte et diktatur. Frankrike fikk et skrekkstyre som tok livet av over 30 000 mennesker. 27. juli talte han til konventet og raste mot noen av medlemmene. Soldatene trengte seg inn i salen, og han ble arrestert. Neste dag ble han halshogd sammen med 21 av tilhengerne sine -
Direktoriet kommer til ledelsen
Med Robespierres død tok terroren slutt, og situasjonen roet seg. Etter å ha gjort ferdig den nye grunnloven, ga Nasjonalkonventet fra seg ledelsen til Direktoriet - en gruppe på fem menn. Gruppen styrte Frankrike fram til 1799. -
Napoleon Bonaparte tar makta i Frankrike
Etter Direktoriets ledelse tok en ny mann, ved navnet Napoleon Bonaparte, makta i Frankrike. Napoleon presenterte seg som en sterk leder og skulle med krigene sine spre tankene om revolusjonen til resten av Europa. Samtidig tok han tittelen keiser og viste dermed at han sviktet revolusjonens ideer.
