1800-tallet

By Djulsi
  • Period: to

    Den første industrielle revolusjonen

    Starter i SB, og de leder an.
    Grunner: Tilgang på kull og jern, kanaler og veisystem, befolkningsøkning, god økonomi, merkantilisme.
    Store oppfinnelser: Spinning Jenny, dampteknologi, jernbane.
    Positive sider: Effektiv transport og kommunikasjon, lønn og arbeid, maskiner, rikdom, overskudd (mat).
    Negative sider: Forurensing, folk bodde tett i byene, mangel på sanitæranlegg, helseskader (lunger, fingre, føtter, hørsel), lave lønninger, barnearbeid, tydelige sosiale skiller.
  • Napoleon kroner seg selv til keiser

    Napoleon kroner seg selv til keiser
  • Flåteranet

    Flåteranet
    Britene bomber og stjeler den dansk-norske flåta i Skagerak, fordi Danmark-Norge ikke tar en side i krigen mot Napoleon. Resultatet blir at Danmark-Norge går inn på Napoleon sin side, fordi britene bomber dem.
  • Slaget ved Waterloo

    Slaget ved Waterloo
    Napoleon taper slaget ved Waterloo og blir forvist til øya St. Helena, hvor han senere dør.
  • Wienkongressen

    Wienkongressen
    De europeiske stormaktene samler seg for å regulere Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene. Markerer starten på en nesten 100 års lang fredsperiode.
  • Period: to

    Norsk utvandring til Amerika

    Mellom 1820 og 1920 utvandret omkring 800,000 nordmenn til Amerika. Mange var på jakt etter et bedre liv og bedre muligheter. Homestead Act har fristet mange. Dessuten var såkalte "Amerikabrev" en viktig dra-faktor.
  • Period: to

    Den andre industrielle revolusjonen

    Storbritannia blir tatt igjen av Tyskland og USA.
    Jernbanen sprer seg og forbedres. Man går fra jern til stål - et bedre og billigere material.
    Kjemisk industri, olje, gass og elektrisitet blir tatt i bruk. Den første bilen blir oppfunnet.
    Elektrisiteten gjør distansen kortere mellom folk, og binder verden sammen. Telegrafien skaper en kommunikasjonsrevolusjon. For krigføringen kunne et telegram om troppeforflytninger bety forskjellen på nederlag og seier. Får også telefonen og elektrisk lys.
  • Verdensutstillingen i London

    Verdensutstillingen i London
    I Crystal Palace i Hyde Park i London, utstilles over 100,000 produkter og oppfinnelser fra hele verden. Britene ønsker å sole seg i glansen, og vinner flere priser.
    Men også andre land og deres oppfinnelser markerer seg. Samuel Colts masseproduserte revolvere, Cyrus McCormicks landbruksmaskiner, Krupps stålkanon og Siemens med telegrafteknologi.
    Verdensutstillingen markerer et slags vendepunkt i revolusjonen - britene mister sin ledelse.
  • Period: to

    Den amerikanske borgerkrigen

    Den amerikanske borgerkrigen. Abraham Lincoln er president.
    Nordstatene mot sørstatene. Nordstatene er rikere og industrialiserte. De ønsker å fjerne slaveriet. Sørstatene er avhengige av slaveriet for å drive sine store plantasjer. Her har man opphavet til konføderasjonsflagget/sørstatsflagget.
  • Homestead Act

    Homestead Act
    USA innfører en lov som sier at tilflyttere får utdelt 647 dekar med jord (ca. 647 mål). Etter 5 år vil tilflytteren få eiendomsrett på landområdet. Dette var et bevisst tiltak for å trekke tilflyttere vestover, fra Europa.
  • Berlinkonferansen

    Berlinkonferansen
    Berlinkonferansen samler
    Europas stormakter til en forhandling om og fordeling av Afrikas landområder.
  • Period: to

    Dreyfus-affæren

    Den største saken om antisemittisme i Europa før nazismen.
    Fransk-jødisk artillerioffiser, kaptein Alfred Dreyfus ble dømt til landsforræderi. Splittet Frankrike i to leirer.
  • Den politiske sionismen blir grunnlagt

    Den politiske sionismen blir grunnlagt
    Theodor Herzl grunnlegger den politiske sionismen (jødisk nasjonalisme) året etter han har gitt ut boka "Jødestaten".
    Den politiske sionismen er et svar på den voksende antisemittismen (jødehat) som begynner å vokse i Europa. Den er ikke lenger bare religiøst forankra, men baserer seg på raseteorier.
  • Period: to

    Første verdenskrig

    Første verdenskrig starter i 1914 og slutter i 1918.