-
Period: to
Amerikanske revolusjonen
-
Starten på den Amerikanske revolusjonen den 19. april 1775
Representantene for de tretten britiske koloniene i Nord-Amerika var lojale til kongen av Storbritannia, men kalte seg selv for amerikanere for deres tidligere foreldre hadde utvandret til Amerika fra Storbritannia. I 1775 protesterte de mot kongen og det britiske parlamentet for de synes de ble dårlig behandla og ikke hørt. Dette var de lei av og begynte krigen for selvstendighet mellom Amerika og Storbritannia som. -
Kongressen i Pennsylvania den 10. mai 1775.
Representantene for de tretten koloniene ble kalt inn til en kongress i Pennsylvania. I kongressen ble det bestemt at det skulle være en felles hær for de tretten koloniene og George Washington skulle være lederen for den Amerikanske hæren. -
Uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776
Amerikanerne var i krig mot Georg 3. kongen av Storbritannia. Amerikanerne ville bli selvstendige og kriget for det. Amerikanerne vedtok en uavhengighetserklæring 4. juli 1776 og kalte seg selv for Amerikas forente stater eller USA for United States of America. -
Amerikas hjelp i krigen den 1777
Spania, Nederland, og Frankrike ble med i krigen i 1777 og hjalp Amerikanerne for å kjempe for sin uavhengighet til Storbritannia. Frankrikes hjelp var veldig avgjørende for amerikanernes seier mot Storbritannia. -
Alliansen i 1778
Amerika og Frankrike deltok i en avtale som ble signer i Paris av Amerikanske og Franske statssekretærene. Avtalen går ut på at de to landene skal hjelpe hverandre hvis de ble angrepet av Storbritannia. Avtalen skal være i evig tid. -
Slaget ved Virginia Capes den 5. september 1781
Slaget ved Virginia Capes eller slaget ved Chesapeake var et viktig sjøslag i revolusjonen som fant sted med munningen av Chesapeake Bay. En britisk fløte ledet av Thomas Graves og en fransk fløte ledet av Francois Joseph Paul De Grasse. Dette slaget vant Frankrike og forhindret Royal Navy (marine forsvaret til Storbritannia) å forsyne den britiske armeen. -
Slutten på den Amerikanske revolusjonen i 1783
Georg 3. kongen over Storbritannia ville ikke gi ifra seg koloniene hans, men blir etter hvert tvungent for Amerikanerne vinner til slutt krigen i 1783. Amerikanerne blir nå frie fra kongen og det Britiske parlamentet. -
Starten på den Franske revolusjonen i 1789
Frankrike var et eneveldig land der kong Ludvig 16. bestemte alt. Biskoper, prester og rike jordeiere slapp å betale skatt til kongen mens borgere og fattige jordeiere måtte betale skatt til kongen og kirken. Innbyggerne var lei og gjorde opprør. Folket angrep Bastillen i paris den 14. juli 1789 dette angrepet regnes som starten på den franske revolusjonen -
Oppgjøret mot Kong Ludvig i 1789
Etter Frankrike hjalp Amerikanerne i krigen mot Storbritannia i 1777 var kongen tom for krigs styrker. Kongen valgte da å kalle inn representantene for kirken, adelen og vanlige folk, kongen ville ha mer skatt for å forsikre inntektene hans. Mange av innbyggerne i Frankrike var inspirert av den amerikanske revolusjonen og protesterte mot høyer matpriser i gatene det hele endte opp med at folkene som ville ha forandringer i samfunnet slå seg sammen. Dette ble Frankrikes første nasjonalforsamling -
Period: to
Franske revolusjonen
-
Frankrikes grunnlov i 1791
Høsten 1791 ble den franske grunnloven laget. I den nye grunnloven sto det at Frankrike var en konstituent monarki. Ett år senere ble Frankrikes første republikk erklært. -
skrekkveldet fra 1793-1794
skrekkveldet var en tidsperiode i den franske revolusjonen med en brutal undertrykkelse. Maximilien De Robespierre hadde et brutalt diktatorisk styre. I denne perioden var det både politisk, økonomisk og religiøs terror. Robespierre mente at alle ikke-republikanere møtte dø. Etter hvert innså mennesker at hans styre måte var for farlig for alle og en allianse av hans motstander fikk han henrettet. -
Kongens henrettelse i 1793
Kong Ludvig 16. henrettet i Paris. Ludvig var så den siste Franske eneveldige kongen, og til slutt døde ved giljotineringen den 21. januar 1793 -
Direktoriet i 1795
Direktoratet er et regjeringsorgan som fikk makten over Frankrike i 1791 ved grunnloven 22. august. Direktoratet var delt inn i to deler, det gamles råd og de fem hundre råd. Direktoriet består av 5 medlemmer, direktoriet avsluttet i 1799 ved Napoleons statskupp. -
Slutten på den franske revolusjonen i 1799
Napoleon Bonaparte gjorde et statskupp over Frankrike. Etter noen år utjorde Napoleon seg for keiser over Frankrike og nå igjen hadde Frankrike en eneveldig keiser, men Napoleon skulle ha like rettigheter for alle mennesker i hele Frankrike og Napoleon gjorde at kirken ikke fikk så store andeler og særheter.
