-
Etter å ha vært på den vinnende siden i 7-årskrigen, mottar Storbritannia land fra Frankrike, i Amerika. Disse områdene blir en del av de engelske koloniene og også underlagt skatter og avgifter fra Storbritannia. Etter krigen var imidlertid økonomien i Storbritannia svak og ett av tiltakene som ble gjort for å få den på vei opp igjen var en innførselstoll på varer til de engelske koloniene, som blant annet te.
-
Dette kan sees på som en symbolsk hendelse som skal illustrere koloniene sin missnøye med det britiske styret og dets krav, som skulle føre til frihetskampen. No taxation withouth representation, det var ment at britene ikke hadde rett til å taksere koloniene slik de gjorde.
-
Misnøyen mot britene gjorde at koloniene ved flere anledninger samlet seg i kongresser hvor de ble enige om hva de skulle gjøre med Storbritannia. Blant annet ble det vedtatt handelsforbud med stormakten
-
Han var en britisk offiser fra Virginia som arbeidet seg oppover rangstigen med utmerkelser fra krigen mot Frankrike på 1750-tallet og deretter som sjef for militsen i Virginia. Mest kjent er han for sin deltakelse i opposisjon mot Storbritannia hvor han ble utnevnt til general og ledet den amerikanske hæren etter utnevnelsen i 1775
-
Denne erklæringen var et resultat av enighet mellom de opprinnelige 13 nordamerikanske statene. De erklærte seg som uavhengige og frie stater. Menneskerettigheter la mye av grunnlaget for erklæringen
-
Frankrike har dårlig økonomi på 1700-tallet etter mye kriger i Europa på 1700-tallet. Franskmennene var også med i den amerikanske frigjøringskrigen. Dette gjorde til at amerikanerne kunne løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia.
-
Etter en ujevn krig med tap på begge sider vinner amerikansk-franske styrker med George Washington som general. Den britiske hæren overgir seg, noe som får den britiske regjeringen til å forhandle frem en fredsavtale.
-
I 1787 vedtok de nordamerikanske koloniene å slå seg sammen til en føderasjon, med en felles grunnlov. Til bunn for grunnloven var maktfordelingsprinsippet hvor makten er fordelt mellom den dømmende makt (domstol), den utøvende makt presidenten), og den lovgivende makt (parlamentet)
-
Ludvig 16. innkaller til stenderforsamling.. Her møtes de tre stendene kirka, adelen og borgerene. De krangler om stemmerett. Tredjestanden utroper seg selv til nasjonalforsamling.
-
Kongen liker ikke planene og opprørskheten til til borgerne (tredjestanden). Han stenger de dermed ute fra stenderforsamlingen. I raseri reiser de til et ballhus der de sverger å utforme en ny grunnlov. Dette blir kalt for ballhuseden.
-
Både kirka (geistlige) og de adelige slutter seg til borgerne (tredjestanden). Kongen aksepterer dette og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i den nye Nasjonalforsamlinga.
-
Kongen angrer på at han støttet den nye regjeringen. Han samler derfor rundt 20000 soldater rundt Paris i tilfelle noen vil hylle den nye regjeringen. I raseri stormer pariserne fengselet Bastillen der det er et våpenlager. På landet griper folk til våpen. I tiden etterpå må flere adelige si ifra seg rettighetene sine.
-
Kvinner fra Paris marsjerer mot det kongelige slottet i Versailles med krav om brød. Brød på denne tida var fryktelig dyrt på grunn av feilslåtte avlinger. Kvinnene stormer slottet og tar med kongefamilien med til Paris der de blir tatt til fange.
-
Kongefamilien prøver å flykte knappe to år etter at de ble tatt til fange. De mislyktes og blir sett tilbake i fengsel.
-
Maximilien de Robespierre overtar styringa av Frankrike. Han ser fiender overalt og henretter nærmere 17000 som han ser på som motstandere av revolusjonen. Dette blir kalt for skrekkveldet.
-
Den franske kongen blir dømt til døden av nasjonalforsamlingen. Han blir halshogd med giljotin.
-
Likt som ektemannen sin blir Marie Antoinette henrettet med giljotin.
-
Maximilien de Robespierre blir til slutt selv henrettet på grunn av alle halshuggingene i Frankrike under skrekkveldet. Hans død markerer slutten på skrekkveldet.
-
Etter skrekkveldet blir Frankrike styrt av en gruppe på fem menn kalt for direktoriet.
-
Napoleon Bonaparte overtar styringen av landet ved et statskupp. Dette markerer slutten på den franske revolusjonen. Etter dette blir det roligere tider inni landet for noen år fram i tid.
