-
Kielfreden
Den svenske kronprins Karl Johan førte med seg hæren sin mot Danmark, og etter fire dager med intense kamper mellom Danmark, Sverige og Storbritannia gikk Fredrik 6. ufrivillig med på å avstå Norge som straff for støtten til Napoleon. 14. januar 1814 ble det undertegnet en fredstraktat mellom partene i Kiel. Avtalen avsluttet Napoleonskrigene i Norden, og bestemte at kong Fredrik 6. som tapende alliert måtte overgi Norge til Sverige. Dermed skulle Norge være et eget kongerike i union med Sverige -
Stormannsmøtet
Kristian Fredrik innkalte til et Stormannsmøte på Eidsvoll.
Deltakere: medlemmer av handelseliten, embetsmenn og offiserer. Kristian sa at han nektet å godta at den danske kong Fredrik 6. kunne gi bort Norge på en slik måte, og mente at han som kronprins hadde arverett til riket og skulle styre som eneveldig konge. Dette ga protester, og Kristian ga etterhvert etter for kravet hans.
Dermed besluttet stormannsmøtet at det skulle kalles inn en riksforsamling som skulle utarbeide en grunnlov... -
Riksforsamlingen på Eidsvoll
I riksforsamlingen på Eidsvoll møtte 112 representanter hvor 57 av dem var embetsmenn, 37 bønder, og 18 fra handelseliten. Riksforsamlingen ble i mange sentrale spørsmål delt inn i to grupper som i ettertid ble kalt "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Det første hadde bredest oppslutning og var de som ønsket å opprette en selvstendig norsk stat. Unionspartiet mente at økonomien var for dårlig og ønsket en union med Sverige Riksforsamlingens hovedoppgave var å vedta en grunnlov for Norge -
Grunnloven blir vedtatt
Ved riksforsamlingen ble det dannet en komité for utarbeiding av grunnlovsforslag. Utkastet som ble lagt fram 1. mai, var en inspirasjon fra andre lands grunnlover. Grunnprinsipper: Norge skulle være et arvelig kongedømme, med en valgt folkeforsamling, og ha tro til en luthersk statskirke. Den nye grunnloven skulle inneholde bestemmelser om forlkesuverenitet, maktfordeling og ytringsfrihet. Bestemmelser om Grunnlovens paragrafer skapte en heftig debatt, men 17. mai 1814 ble den endelig vedtatt. -
Period: to
Krig mellom Sverige og Norge
Nå som Kristian Fredrik var konge av Norge ønsket han å få stormaktene til å annerkjenne norsk selvstendighet og å forsvare seg mot et ventet svensk angrep. Kronpris Karl Johan var sterkt imot Grunnlovens vedtak og avviste maktovertakelsen. 26. juli gikk han til angrep på Norge. Dette ble starten på en kortvarig svensk-norsk krig som endte med at Norge gikk inn i union med Sverige, men som et eget rike med egen nasjonalforsamling og konstitusjon. -
Mossekonvensjonen
- august inngikk Sverige og Norge våpenhvile da Karl Johan lovet å godkjenne Grunnloven dersom nordmennene overga seg. 14. august 1814 ble det vi kaller Mossekonvensjonen undertegnet og Kristian Fredrik forlot med det Norge i stillhet av Karl Johans vilje. Med mossekonvensjonen godtok han Grunnloven.
-
Novembergrunnloven
Da Karl Johan 13. offisielt ble valgt som konge var det han som hadde den reelle makten. 4. november vedtok Stortinget en opphevelse av Grunnloven for å få den tilpasset til unionen med Sverige. Et forslag om å gi mer makt til kongen ble avvist.
